Anne Borg (fysiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne Borg
Født27. sep. 1958Rediger på Wikidata (65 år)
Drammen
BeskjeftigelseFysiker, professor, forsker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedNTNU (1993–)[1]
Denne artikkelen omhandler fysikeren. For danseren, se Anne Borg.

Anne Borg (født 27. september 1958 i Drammen, oppvokst i Hønefoss) er en norsk fysiker. Hun var rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 2019 til 2023.[2]

Borg er professor i material- og faststoff-fysikk ved NTNU, var dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi/ Fakultet for naturvitenskap samme sted 2013–2017 og ble prorektor for utdanning i 2017.

Hun ble ansatt som rektor ved NTNU 13. desember 2019, etter å ha vært konstituert rektor siden 21. august 2019.[3]

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Hun ble utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1982, og ble dr.ing. i fysikk samme sted i 1988[4] med avhandlingen Infrared spectroscopy for studies of molecular vibrations at surfaces : construction and testing of a wavelength modulation infrared spectrometer.[5]

Etter å ha fullført doktorgraden var hun postdoktor ved Stanford Synchotron Radiation Laboratory ved Stanford University i 14 måneder i 1988–1989. I perioden 1989–1998 hadde hun ulike forskerstillinger ved NTH, SINTEF og NTNU.

Borgs forskningsområder er overflate- og materialfysikk, «scanning probe»-mikroskopi, fotoelektronspektroskopi og tetthetsfunksjonalteori. Ifølge Google Scholar (pr. april 2023) er hennes faglige arbeid sitert rundt 3 000 ganger i vitenskapelig litteratur.

Siden 1998 har hun vært professor i material- og faststoff-fysikk ved Institutt for fysikk ved NTNU. I perioden 1998–1999 var hun gjesteforsker ved Lawrence Berkeley National Laboratory i California.[6]

Borg har vært sentral i Norge i utvikling av forskning på synkrotonlys, dels i samarbeid med det svenske forskningslaboratoriet MAX-lab,[7] og hun var medlem i MAX-labs styre i perioden 2006–2009. Hun er (per 2020) leder for Scientific Advisory Committee (SAC) ved det nåværende MAX IV-laboratoriet.[8]

Dekan og rektor ved NTNU[rediger | rediger kilde]

Hun var prodekan for utdanning ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i perioden 2005–2013, og dekan ved samme fakultet fra 2013. NTNUs fusjon med høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund trådte i kraft 1. januar 2016. Da ble fakultetsstrukturen endret, og Borg fortsatte som dekan ved Fakultet for naturvitenskap til hun tiltrådte som prorektor for utdanning 1. august 2017.[6] Hun ble ansatt som rektor ved NTNU 13. desember 2019, etter å ha vært konstituert rektor siden 21. august 2019.[3]

Da hun var rektor i 2023 publiserte hun et leserinnlegg i Dagens Næringsliv, der hun kritiserte to av NTNUs egne forskere for å ha «en retorikk og en diskusjonsform jeg ikke kan stå inne for».[9] Senere mediedekning i universitetsavisen Khrono viste utstrakt kontakt mellom Borg, NHOs leder Anniken Hauglie og en direktør ved Norsk Industri i forkant av innsendingen av avisinnlegget.[10] Borg beklaget i Universitetsavisa få dager senere at hun hadde kritisert forskernes ordvalg, samtidig som hun understreket at NTNUs forskere hadde full ytrings- og forskningsfrihet. Hennes intensjon hadde vært å sørge for et godt debattklima i kontroversielle saker, hevdet Borg.[11] 15. desember 2023 meddelte hun universitetsstyret, i et ekstraordinært møte, at hun gikk av som rektor med umiddelbar virkning.[2]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Medlemskap, verv og heder[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ orcid.org, besøkt 6. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b sigrmoe@ntnu.no (15. desember 2023). «Anne Borg meddeler styret at hun går av som rektor». NTNU Nyheter. Besøkt 15. desember 2023. 
  3. ^ a b NRK (13. desember 2019). «Anne Borg ny NTNU-rektor». NRK. Besøkt 13. desember 2019. 
  4. ^ «Anne Borg - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 1. mars 2022. 
  5. ^ (no) ORIA-post for avhandlingen (ikke fulltekst)
  6. ^ a b Oksholen, Tore (16. august 2019). «Gunnar Bovim går av som rektor». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 17. august 2019. Besøkt 16. august 2019. 
  7. ^ MAX IV-laboratoriet (før 2011: MAX-lab) er et svensk nasjonalt laboratorium for akselerasjonsfysikk og forskning ved hjelp av synkrotonlys.
  8. ^ «Advisory bodies – MAX IV». www.maxiv.lu.se. Arkivert fra originalen 18. mai 2020. Besøkt 18. mars 2020. 
  9. ^ Lilleeng, Sverre (11. desember 2023). «NTNU-ansatte fikk offentlig kritikk av rektor Anne Borg – føler seg dolka i ryggen». NRK. Besøkt 14. desember 2023. 
  10. ^ Bjørgan, Espen Halvorsen (14. desember 2023). «Her er all kommunikasjon mellom Anne Borg og NHO-direktørene». www.khrono.no. Besøkt 14. desember 2023. 
  11. ^ Sørland, Kaia; Javorovic, Benedikt Erikstad (7. desember 2023). «Anne Borg beklager at hun kritiserte NTNU-forskeres ordvalg». www.universitetsavisa.no. Besøkt 14. desember 2023. «Jeg ønsket å sette fokus på behovet for godt debattklima i faglige diskusjoner. Dette er særlig viktig innen kontroversielle temaer.» 
  12. ^ Anonym (udatert). «Om UNINETT Sigma2 AS» (norsk). UNINETT AS. Arkivert fra originalen 28. mars 2017. Besøkt 2. desember 2017. 
  13. ^ Anonym (udatert). «Abelprisen. Styret 2015/2016». Det Norske Videnskaps-Akademi. Besøkt 2. desember 2017. 
  14. ^ Lena Björk Blixt (16. november 2017). «Lunds nya hedersdoktorer i naturvetenskap». Naturvetenskapliga fakulteten (svensk). Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 18. november 2017. 
  15. ^ Wangen, Joakim Slettebak (18. mai 2021). «(+) Fikk etterlengtet nybygg i havn. Nå skal hun jobbe for Ap i valgkampen». adressa.no. Besøkt 19. mai 2021.  bak betalingsmur

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Gunnar Bovim  		Rektor ved NTNU
(2019–2021)
 Etterfølger:
  
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anne_Borg_(fysiker)&oldid=24127837»