Lars Onsager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lars Onsager
Født 27. november 1903
Kristiania (Oslo)
Død 5. oktober 1976 (72 år)
Coral Gables, Florida, USA
Yrke ingeniør
professor
kjemiker
fysiker
Nasjonalitet Norsk-amerikansk
Bopel USA
Institusjoner ETH Zürich
Johns Hopkins University
Brown University
Yale University
Alma mater Norges tekniske høgskole
Fagfelt Fysikalsk kjemi
Doktorgrads-
studenter
Joseph L. McCauley
Priser og utmerkelser Lorentzmedaljen (1958)
Nobelprisen i kjemi (1968)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1968

Lars Onsager (født 27. november 1903 i Kristiania, død 5. oktober 1976 i Coral Gables i Florida) var en norsk-amerikansk vitenskapsmann i fysikalsk kjemi. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1968.

Onsager hadde sin utdannelse som sivilingeniør i fysikk fra NTH i Trondheim (fra 1996 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)) i 1925. Fra 1925 jobbet han tre år som assistent for Peter Debye ved Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich før han flyttet permanent til USA i 1928. Her jobbet han ved Johns Hopkins University i Baltimore, Maryland og ved Brown UniversityRhode Island før han endte opp ved Yale University hvor han jobbet frem til han ble pensjonist i 1972.

Mens han jobbet ved Brown, utviklet han det som senere er kjent som Onsagerrelasjonen som kort beskrevet er en statistisk analyse av diffusjon. Den første versjonen kom i 1929 mens det utvidede ligningssettet ble publisert i 1931. Relasjonen ble oversett i mange år, men ble gradvis mer og mer kjent etter andre verdenskrig. I 1968 fikk han Nobelprisen i kjemi for dette arbeidet.

Onsager var kjent som en fremragende teoretiker, men som en dårlig foreleser. Selv doktorgradsstudenter hadde problemer med å forstå forelesningene hans.

Etter Lars Onsagers bortgang donerte familien hans nobeldiplom og æresbevisninger, vitenskapelige arbeider og noen av hans forskningsrelaterte eiendeler til NTH som hans Alma mater. De var overbevist om at NTH ville være den institusjonen som best kunne ivareta hans ettermæle. For å leve opp til denne tilliten etablerte NTH i 1993 Lars Onsagers professorat og Lars Onsager-forelesningen. Lars Onsager-arkivet ved NTNU inneholder Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater, og er i dag organisert som et eget arkiv ved NTNUs vitenskapelige arkiver. Det er åpent for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider, og det meste av hans arbeider kan brukes fritt innen forskning og undervisning. I 1947 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk kjemisk selskap.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Per Chr. Hemmer, Helge Holden og Signe Kjelstrup Ratkje (Eds.): The Collected Works of Lars Onsager (with Commentary). World Scientific Series in 20th Century Physics – Vol. 17 (World Scientific, Singapore 1996) ISBN 981-02-2563-6
  • Martin H. Krieger: Constitutions of matter : mathematically modelling the most everyday of physical phenomena. University of Chicago Press 1996. ISBN 0-226-45304-9 Inneholder en detaljert pedagogisk diskusjon av Onsager's løsning av faseovergang til 2-D Ising model.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]