Senter for fremragende utdanning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Senter for fremragende utdanning (SFU) er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon. Et viktig krav til SFU-ene er kunnskapsspredning og formidling av oppnådde resultater. SFU er en nasjonal prestisjeordning for utdanningsvirksomhet i høyere utdanning.[1] Fra og med 2019 forvaltes den av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Ordningen ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2010, og ble de første årene forvaltet av NOKUT.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I 2008 leverte Stjernøutvalget NOU 2008:3: Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Ett av utvalgets råd, var at det burde «iverksettes tiltak for å rette oppmerksomheten sterkere mot kvaliteten i undervisningen i høyere utdanning. Målet er å stimulere til utvikling og innovasjon i læringsmåter og pedagogisk tilrettelegging, heve den faktiske kvaliteten og signalisere at undervisning og forskning er sidestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. For å ivareta disse hensynene vil utvalget foreslå at det innføres en ordning med Sentre for fremragende undervisning, etter inspirasjon av SFF-ordningen».[3]

På bakgrunn av NOU 2008:3 fikk Universitets- og høgskolerådet (UHR) høsten 2008 en forespørsel fra Kunnskapsdepartementet om å utrede et forslag om etablering av sentre for fremragende undervisning. UHR leverte sin utredning i 2009.

Etter at utredningen hadde vært på høring, fikk NOKUT sommeren 2010 i oppdrag fra KD å etablere og forvalte ordningen med SFU-er.

Det første senteret ble oppnevnt i 2011.

Benevnelsen[rediger | rediger kilde]

UHR-utvalget foreslo i sin utredning å bruke «utdanning» istedenfor «undervisning» i senternavnene. Utvalget mente dette best ivaretok intensjonen med ordningen, slik det fremgår av NOU 2008:3 og KDs mandat til UHR.[4]

I oppdragsbrevet til NOKUT skrev KD at de i tråd med forslaget fra UHR-utvalget, og synspunkter under høringen, har «valgt å bruke benevnelsen Sentre for fremragende utdanning, heller enn undervisning[5]

Organisering og varighet[rediger | rediger kilde]

«Et SFU er knyttet til en utdanningsinstitusjon, heretter betegnet som "vertsinstitusjonen", som står ansvarlig for virksomheten. Vertsinstitusjoner kan være universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler. SFU-utlysningene er i utgangspunktet åpne for alle fagområder, men Kunnskapsdepartementet kan gi føringer for en enkelt utlysningsrunde. Intensjonen er at det skal lyses ut nye sentre hvert tredje år. SFU-status tildeles for fem år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år etter en underveisevaluering.»[6]

Tildelinger[rediger | rediger kilde]

Please pass on my sincerest congratulations to the winners, as we saw some really inspirational leaders, capable of making a significant difference to student’s lives and learning outcomes, and really putting Norway on the map for leading in the field of higher education teaching excellence.

professor Stephanie Marshall, leder av den internasjonale komiteen som vurderte 2016-søknadene.[7]

2019–2024

  • CELL (Centre on Experiential Legal Learning); Universitetet i Oslo.[8]
  • COAST (Centre of Excellence in Maritime Simulator Training and Assessment. Vertsinstitusjon: Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold [9]
  • iEarth (Centre for Integrated Earth System Science Education). Vertsinstitusjon: Universitetet i Bergen.[10]
  • SHE (Centre for Sustainable Healthcare Education). Vertsinstitusjon: Universitetet i Oslo.[11]
2016–2021
2013–2023
2011–2021

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NOKUT om ordningen Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Sentre for fremragende utdanning (SFU)». Nokut (norsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2019. Besøkt 12. september 2019. 
  3. ^ NOU 2008:3, s. 152
  4. ^ Utredning om etablering av Sentre for fremragende utdanning, s. 7
  5. ^ Oppdragsbrev fra KD, s. 2 Arkivert 17. juni 2012 hos Wayback Machine.
  6. ^ Fra NOKUTs informasjon om ordningen Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  7. ^ Mørland, Terje (3. november 2016). «Norge har fått fire nye fremragende miljøer». Khrono. 
  8. ^ «Forsiden - CELL: Centre on Experiential Legal Learning». www.jus.uio.no (norsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  9. ^ «COAST – Leading provider of simulator training and assessment methods for maritime education» (engelsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  10. ^ «iEarth». Besøkt 6. oktober 2021. 
  11. ^ OSLO, Besøksadresse FrederikkeProblemveien 11 0371. «Forsiden - Centre for Sustainable Healthcare Education». www.med.uio.no (norsk). Besøkt 6. oktober 2021. 
  12. ^ NOKUTs informasjon om CCSE Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ NOKUTs informasjon om CEFIMA Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  14. ^ NOKUTs informasjon om ENgage Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  15. ^ Furberg, Kristoffer (1. november 2016). «NTNU får to sentre for fremragende utdanning». Universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 4. november 2016. Besøkt 3. november 2016. 
  16. ^ NOKUTs informasjon om ExcITed Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  17. ^ NOKUTs informasjon om tildelingen til bioCEED Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  18. ^ NOKUTs informasjon om tildelingen til CEMPE Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  19. ^ NOKUTs informasjon om tildelingen til MatRIC Arkivert 4. november 2016 hos Wayback Machine.
  20. ^ NOKUTs informasjon om tildelingen til ProTed Arkivert 25. juli 2016 hos Wayback Machine.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]