Bergensskolen i arkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Griegs eget hus, Årstadgeilen 14, 1925.
Ole Landmark, Storetveit kirke, 1930. Foto: Tor-Egil Farestveit

Bergensskolen var en retning i norsk arkitektur fra ca. 1910 frem til annen verdenskrig. Skolen videreførte ideer fra den engelske Arts- and Craftsbevegelsen. Ved hjelp av oppmåling av eldre bygg og restaureringsarbeider skaffet arkitektene seg kunnskap om eldre byggeskikk og om håndverkets betydning for kvaliteten. Ut fra kunnskapen om lokal byggeskikk og lokale håndverkstradisjoner fornyet de den vestnorske byggeskikken.

Arkitektursyn[rediger | rediger kilde]

Bergensskolen bygger på Arts- and Craftsideologiens oppfatninger om det intime forholdet mellom arkitektur og omgivelser, bruk av regionale materialer og tradisjonelt håndverk. Det skapende håndverk ble ansett som kunst og arkitekten hadde en kunstnerisk oppgave. Bergensskolen var en reaksjon mot funksjonalismen og deres ikonoklastiske, historiefiendtlige syn på arkitekturen. Bergensskolen representerte den regionale byggeskikkens kamp mot internasjonal stilarkitektur, håndverkstradisjonenes kamp mot industriell masseproduksjon og den skapende arkitekts kamp mot ingeniørens og entreprenørens innflytelse.

Arkitektene[rediger | rediger kilde]

Mange av arkitektene i Bergensskolen ble født i tiåret før eller like rundt århundreskiftet. Skolens faddere var arkitektene Einar Oscar Schou, Egill Reimers og Ole Landmark. Andre sentrale medlemmer var Frederik Konow Lund, Per Grieg, Kristian Bjerknes, Hans Wichmann Rohde, Johan Lindstrøm, Andres Nortvedt og Ludolf Eide Parr. Mange av arkitektene var sosialt engasjert, arbeidet for Fortidsminneforeningen og med restaurering av eldre arkitektur.

Verk[rediger | rediger kilde]

Bergensskolen blir ofte forbundet med eneboliger i tre og gråstein. Rommene i disse boligene var som regel svært nøkterne, men også preget av et utsøkt håndverk.

Monumentalbygg[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ahmer, Carolyn; Bergenskolen, som et nasjonalt fenomen — og et bidrag til den internasjonale Arts and Crafts-bevegelsen, Doktoravhandling NTNU 2004:89
  • Trond Indahl: «Den hjemlige tone. Bergensarkitekturen 1905-40». I: Trond Indahl, Åse Moe Torvanger, Erlend Hofstad og Espen Valand Stange: Hus i Bergen. Særpreg i arkitekturen. Bergen, Vigmostad & Bjørke, 2005, ss. 93-139. ISBN 82-419-0367-7