Lærdalstunnelen
| Lærdalstunnelen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Åpningen til Lærdalstunnelen, fra sør (Aurlandssida) |
|||||
|
|
|||||
|
|
|||||
| Åpnet: | 2000 | ||||
| Strekning: | E16 (Sogn og Fjordane) | ||||
| Lengde: | 24 509 m | ||||
| Trafikk: | 1 807 (2010)[1] | ||||
| Geo. koor.: | 60°58′19″N 07°22′06″ØKoordinater: 60°58′19″N 07°22′06″Ø | ||||
|
|
|||||
Lærdalstunnelen er en veitunnel på 24 509 m som går mellom Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Den er en del av Europavei 16 (Norge) mellom Oslo og Bergen, og er verdens lengste bilveitunnel. (Lengre tunneler er enten for jernbane eller anleggsdrift og rørgater.)
Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk var 1680 kjøretøyer i 2008. Tungtrafikken utgjorde 25,7 prosent.
Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 fra Aurlandssida. 4. desember samme år begynte drivingen av et 2,1 km langt tverrslag (sidetunnel) fra Tynjadalen i Lærdal. I 1998 begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. 3. september 1999 var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V i en seremoni ved Håbakken.
Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Norges to største byer. I motsetning til mange andre tunneler i Norge kreves ikke bompenger. Tunnelen kostet 930 millioner kroner, mens hele prosjektet kostet 1050 millioner kroner (I år 2000). Dette ga en pris på 38 000 kroner per meter ferdig tunnel.
Lærdalstunnelen tok over etter St. Gotthard-tunnelen i Sveits som verdens lengste veitunnel. Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som billistene kjører gjennom. De skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder og blant annet forhindre at bilistene sovner under gjennomfarten. I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy.
Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble det bygd et massedeponi for stein fra tunnelen. Massedeponiet ble senere tilplantet. Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.
Lærdalstunnelen er utstyrt med moderne luftrenseanlegg som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Flere medier meldte i januar 2006 at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.[2][3][4]
I tunnelen er det totalt fem fotobokser, to mot Aurland og tre mot Lærdal.
Over fjellet over Lærdalstunnelen går fylkesvei 243. Veien sto ferdig i 1967, og har vært fylkesvei siden 1987. Denne fjellveien er imidlertid vinterstengt, og var aldri planlagt som moderne, helårsåpen veiforbindelse.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ ÅDT nivå1-punkt Sogn og Fjordane. Statens vegvesen (2011). Besøkt 14. april 2011.
- ^ Bergens Tidende: Hypermoderne og ubrukeleg (29. januar 2006)
- ^ Bergens Tidende: - Branntilløp og alvorleg røykutvikling (29. januar 2006)
- ^ Aftenposten: Kan bli stengt for godt (31. januar 2006)
[rediger] Kilder og eksterne lenker
- Kristin Ese: På god veg - Veghistorie i Sogn og Fjordane. Selja Forlag, Førde 2007. ISBN 978-82-91722-70-2, s. 40-43 og 56
- Sogn og Fjordane Fylkesarkiv: Lærdalstunnelen - verdas lengste vegtunnel
- Statens Vegvesens sider om Lærdalstunnelen
- Brannmannen: Verdens lengste tunnel mellom Aurland og Lærdal
- The World's Longest Tunnel Page
