Borgund stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°3′2,8332″N 7°48′38,830″Ø

Borgund stavkirke
Borgund stavkirke
Foto:Svein Harkestad
Sted Borgund
Byggeår etter 1181
Viet til Apostelen Andreas
Kirkegård Fortsatt i bruk
Arkitektur
Periode Gotikk
Teknikk Stavverk
Materiale Furu/malmfuru
Støpul Ja
Takrytter Stor takrytter over skipet
Portal Skipet har vestportal og sørportal. Koret har sørportal
Kor Forhøyet med apsidal avslutning
Skip Enskipet med forhøyet midtrom
Kirkerommet
Prekestol 15501570
Døpefont I granitt fra middelalderen
Alter Alterbord fra middelalderen med rom for relikvier. Altertavle fra 1654 og rammen rundt fra 1620.
Diverse Søylene har maskekapitel
Wikimedia Commons Borgund stavkirke på Commons

Borgund stavkirke er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Den ligger i Borgund i Lærdal kommune, i Sogn og Fjordane fylke, ca. 30 km øst for tettstedet Lærdalsøyri, som ligger innerst i Sognefjorden. Denne kirken regnes som den best bevarte av våre stavkirker fra middelalderen, og har i mange tilfeller vært modell når andre stavkirker skulle restaureres. Den er blitt forsøkt replikert en rekke ganger.

Datering[rediger | rediger kilde]

Grunnriss av Borgund stavkirke
Fotografi av Axel Lindahl, fra 1880-1890
Tegnet av Franz Wilhelm Schiertz, gjengitt i Norge fremstillet i Tegninger
Tegning av G. A. Bull
Utvendig detalj ved inngangsparti, se bildet under
Kapitél med løve.

Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det er vanlig å datere den til perioden 11501200[1][2] Dendrokronologiske undersøkelser (årringdatering) har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 11801181. Kirken må således være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før 1200.

Kirken i dag[rediger | rediger kilde]

Stavkirken var i ordinær bruk fram til 1868, da den nye Borgund kirke sto ferdig like ved siden av. Kirkegården er imidlertid fortsatt i bruk. Kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1877 og ble tidlig et turistmål. Den er i dag ei museumskirke. Alt i 1898 ble det laget en veileder på både norsk og engelsk for kirkens besøkende.

Turismen har i de senere årene ført til et visst slitasjeproblem. I 1973 ble det derfor lagt inn et beskyttende gulv av tre, og omgangen ble sperret av. Det er også blitt satt inn plater av plast foran runeinnskriftene. Til tross for dette har det blitt endel slitasje på grunn av de mange turistene som hvert år besøker stavkirken.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av kirkens middelalderkonstruksjon er bevart. Kirken består av skip, kor og apsis med svalgang rundt, og både skip og kor har hevet midtrom og saltak. Apsidens tårn har kjegleformet tak. Svalgangen rundt kirken har bislag med gavlavdekkede oppbygg midt på veggene både mot nord, sør og vest. Til kirken hører også en frittstående støpul med ei klokke fra middelalderen.

Hovedkonstruksjonen i skip og kor med grunnstokker, sviller, staver, stavlegjer, skråstivere og veggplanker er opprinnelige. Det samme gjelder takkonstruksjonene over både skip og kor. Takrytteren over skipet, apsiden og apsidens tårn, og svalgangen rundt kirken er også fra middelalderen, men visse spor kan tyde på at disse elementene kom til på et noe senere tidspunkt.

Eksteriøret[rediger | rediger kilde]

Det er tre portaler i kirken. Skipet har portaler mot vest og sør, og koret mot sør. Vestportalen har arkivolt og er flankert av halvsøyler. Den er rikt dekorert med dyreornamentikk (sammenvevde drager)) og bladranker. Sørportalen i skipet ligner vestportalen, men er mer beskjedent dekorert. Den har en utskåret løve stående på toppen av kapitélet. Sørportalen i koret er sterkt forhugget. Takene er tekket med tradisjonell takspon av tre, og noen er trolig fra middelalderen.

Deler av skipets mønekam ble skiftet ut i 1738, noe som også framgår av en inskripsjon i dekoren på kammen. Også dragehodene og resten av takdekorasjonene er blitt byttet ut, men et av dragehodene fra middelalderen ble tatt vare på for ettertiden.

Interiøret[rediger | rediger kilde]

Også det middelalderske interiøret i stavkirken står nærmest urørt. Korskillet fra middelalderen ble imidlertid fjernet etter reformasjonen. Det middelalderske tregulvet og benkene langs veggene i skipet er også delvis bevart. Også et middelaldersk steinalter og en døpefont i kleberstein er bevart.

Prekestolen er fra perioden 15501570 og altertavlen stammer fra 1654, mens rammen rundt tavlen dateres til 1620..[3] Maleriet på altertavlen viser korsfestelsen i midten, flankert av jomfru Maria og Johannes Døperen. I tympanonfeltet svever en hvit due på blå bunn. Under bildet finnes en inskripsjon med gylne bokstaver på svart bunn. I kirken er det også bevart et sakramentskap fra perioden 1550–1570.

På sørveggen i skipet finnes fortsatt innvielseskorsene på veggens innside. De innvendige korveggene har innrissede figurer og runer som trolig stammer fra middelalderen. De innvendige stavene som bærer det hevede midtrommet i skipet er øverst avsluttet med utskjæringer i form av groteske masker.

Annet[rediger | rediger kilde]

Kirken står på den opprinnelige tuften og er viet til St. Andreas. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkelser av kirken i både 1969[4] og 1986.[5] Under gulvet ble det funnet spor etter bygningsdeler som kan stamme fra ei tidligere kirke på stedet.[6]

Kirken er åpen for publikum i perioden 2. mai til 30. september hvert år, normalt mellom kl. 10:00 og 17:00. I perioden 11. juni til 21. august er åpningstiden utvidet til 8:00–20:00. Inngang mot betaling. Fortidsminneforeningen åpnet i 2005 et nytt besøkssenter for turister ved kirken. Senteret har egen kafé. Samtidig ble parkeringsplassen flyttet lenger vekk fra kirken.

I 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Tyskland: Gustav Adolf stavkirke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sivilarkitekt, Dr. ing. Ola Storsletten – «En arv i tre», s. 182, ISBN 82-03-22006-1.
  2. ^ Sivilarkitekt, Dr. ing. Jørgen H. Jensenius – Borgund stavkirke (stavkirke.org)
  3. ^ Fortidsminneforeningen avdeling Sogn og Fjordane (Borgund stavkirke)
  4. ^ Hans-Emil Lidén ledet en mindre graving i overflaten under gulvet i skipet.
  5. ^ Ø. Ekroll ledet en arkeologisk utgravning ute rundt apsidens svalgang og i sør foran svalgangens inngang.
  6. ^ Fortidsminneforeningen avd. Sogn og Fjordane

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Valebrokk, Eva og Thiis-Evensen, Thomas : Levende fortid. De utrolige stavkirkene. – Boksenteret – ISBN 82-7683-024-2
  • Christie, Håkon … Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene, Fortidsminneforeningens Årbok 1978 s.43-62
  • Blindheim, Martin : Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  • Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, Stavkirker, Oslo 1993 ISBN 82-504-2072-1
  • Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981 ISBN 82-09-01890-6
  • Hauglid, Roar, Norske Stavkirker, Oslo 1973
  • Aaraas, Margrethe Henden, Djupedal, Torkjell, Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen, «Hopperstad stavkyrkje – På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane», bind 2, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2000. s. 288-295, ISBN 82-91722-14-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]