Antrozoologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Antrozoologi er studiet av samhandlinger mellom mennesker og dyr og beskrives også som vitenskapen som fokuserer på alle sider ved menneske-dyr-binding[1] og som er en bro mellom natur- og samfunnsvitenskapene.[2]

The Encyclopedia of Applied Animal Behavior and Welfare beskriver Antrozoology slik: «Antrozoology er studiet av dyr-menneske interaksjon. Kombinasjonen anthro-, i betydningen om mennesker, og zoology forekom første gang i 1987 som tittelen på tidsskriftet Anthrozoös, og ble senere brukt i navnet på International Society for Anthrozoology (selv om anthropozoology ville vært riktigere etymologisk). Brukt bokstavlig ville anthrozoology omfatte mye av konserveringsvitenskap, dyrevelferd og anvendt dyre økologi, men brukes vanligvis om forbindelser og spesielt forhold mellom individuelle mennesker og individuelle dyr heller enn om interaksjon som omfatter befolkningsgrupper. Anthrozoology omfatter, men er ikke begrenset til, studie av bindingen mellom mennesker og dyr. Det burde logisk også inkludere mislykkede og dysfunksjonelle interaksjoner, men gjør sjelden det.» [3]

Antrozoologi er et moderne tverrfaglig felt i framvekst som overlapper med en rekke andre fagfelt, deriblant etologi, medisin, psykologi, veterinærmedisin og zoologi. Et hovedfokus innen antrozoologisk forskning er tallfesting av de positive effektene av menneske-dyrforbindelser hos begge parter og studiet av virkeligheten av deres samhandlinger.

Swabe.org kommer med følgende kommentar: «I realiteten er homogeniteten i antrozoologisk forskning liten, ihvertfall når det gjelder faglige innfallsvinkler, metodologi og teori. Den akademiske bakgrunn hos antrozoologiske forskere kan være ekstremt variert. Blant gruppen som studerer menneske-dyr-relasjonen finner man for eksempel sosiologer, psykologer, zoologer, etologer, historikere, filosofer, veterinærer og til og med leger.»

De legger til at antrozoologi kan skjene over i etikk, adferdsvitenskap, velferd og PR, og mange andre områder innen menneske-dyr-grensesnittet.

Eksempler på emner som blir undersøkt[rediger | rediger kilde]


Eksempler på rapporter publisert av ISAZ fram til og med 2005 inkluderer:

  • Kompatibilitetsstereotypier av mennesker og kjæledyr
  • Adferd hos barn med lærevansker i samhandling med en terapihund
  • Realistiske beskrivelser av partnerdyr (companion animals) i tegneseriekunst i USA
  • Annonsering av dyrs beskyttelse
  • Artsdiskriminering, antroposentrisme og ikke-vestlige kulturer
  • Spekkhoggerturisme i Ningaloo Marine Park, Australia
  • Holdninger til dyremishandling: Kjønnsforskjeller og virkning av oppfattelse av lidelse
  • Motivasjon og karakteristikker hos frivillige «flying-fox»-gjenopptrenere i Australia
  • Kjæledyrs rolle hos foreldres tapsreaksjon
  • Nylige forskyvninger vedrørende relasjonen mellom mennesker og andre dyr i japansk kultur
  • Hvordan depressivt humør påvirker enslige personers adferd overfor kattene sine

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.anthrozoology.org/research.html
  2. ^ http://www.wiu.edu/users/micasd/documents/27_2003-11-05_2.doc (DOC-format)
  3. ^ Sitat fra Daniel S. Mills: The Encyclopedia of Applied Animal Behavior and Welfare. CABI, 2010. ISBN: 0851997244, 9780851997247 side 28. Lest og oversatt fra Internettkopi på Google http://books.google.no/books?id=vrueZDfPUzoC&pg=PA28&redir_esc=y#v=onepage&q=antrozoology&f=false

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Faglige sammenslutninger og tidsskrifter[rediger | rediger kilde]

Faglig sammenslutning og tidsskrift


zoologiDenne zoologi- og psykologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.