Flaggspett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flaggspett
Flaggspett
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dendrocopos major
L., 1758
Norsk(e) navn: flaggspett
Hører til: flaggspetter,
egentlige spetter,
spetter
Habitat: skog
Utbredelse: Europa og Nord-Asia

Flaggspetten (Dendrocopos major) er en mellomstor spette og den mest tallrike av spettene i Europa. Ryggen er svart med et stort hvitt felt på hver vinge. Undersiden er hvit med kraftig rød undergump. Hannen skilles fra hunnen ved et rødfarget parti i nakken. Unge flaggspetter kjennetegnes med en rød hette med sort kant. Flaggspetten er ca. 25 cm lang, og veier 70–90 g. Nebbet er kraftig og meiselformet.


Utbredelse og adferd[rediger | rediger kilde]

Flaggspetten er den mest tallrike av spettene i Europa og hekker i samtlige europeiske land unntatt Irland. I Norge hekker over tusen par, men antallet varierer i takt med frøsettingen til bartrær. Den har sin største utbredelse på Østlandet og Sørlandet men hekker også spredt på Vestlandet og i Trøndelag. I de senere årene er flaggspetten stadig blitt mer vanlig nordover i landet og hekker forholdsvis tallrik blant annet i skogene rundt Alta og i Pasvik i Finnmark. Flaggspetten foretrekker eldre løv- eller blandingsskog, men er tilpasningsdyktig og hekker også i barskog. Om vinteren går flaggspetten over fra å spise animalsk føde til konglefrø. Mange inidivider flytter inn i boligområder for å besøke foringsplasser.

Flaggspetten har ingen territoriesang, men markerer territoriet med en trommevirvel på trestammer eller andre underlag som gir god lyd.

Hekkeforhold[rediger | rediger kilde]

Dendrocopos major

Flaggspetten hekker første gang i en alder av et år og velger partner for en enkelt sesong. Reirhullet lages ofte i osp og har en diameter på 4,5–5,5 cm. Det ligger vanligvis 2-7 m over bakken, men høyder fra 1 til 11 m er registrert. De 4-7 eggene blir lagt i starten av mai. Eggene blir ruget av begge kjønn i 10-13 dager. Ungene er flyvedyktige etter i 21–23 dager, og de blir matet av foreldrene i 14 dager etterpå. I siste del av reirperioden kan ungenes vedvarende tiggerop høres på lang avstand. Dette er ganske uvanlig hos norske skoglevende fugler. De fleste andre fugleunger er mye mer stillferdige mens foreldrene er borte fra reiret.

Føde[rediger | rediger kilde]

Om vinteren lever flaggspetten av bær, frø fra gran og furu, men kan også ete barkbiller. Flaggspetten plukker kongler og benytter «spettesmier», der de settes fast og frøene kan plukkes ut. I sommerhalvåret lever den av insekter som tas på greiner og blader. Unntaksvis kan den også plyndre fuglereir fra andre fugler. Flaggspetten kan også hakke små hull i barken i ringer rundt stammen på enkelte løvtrær (bl.a. lind) for å drikke sevje om våren. Merk at når slike ringer finnes på bartrær, er de imidlertid mest sannsynlig laget av tretåspett.

Trekkforhold[rediger | rediger kilde]

I Norge er flaggspetten er en utpreget invasjonsart. Invasjonene skjer med 3-6 års mellomrom hvis frøproduksjonen hos bartrær svikter. Fuglene som kommmer hit stammer trolig fra Nord-Russland. Lenger sør i Europa er flaggspetten hovedsakelig en standfugl.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Dendrocopos major – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Dendrocopos major – detaljert artsinformasjon