Flaggspett
| Flaggspett | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Dendrocopos major L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | flaggspett |
| Hører til: | flaggspetter, egentlige spetter, spetter |
| Habitat: | skog |
| Utbredelse: | Europa og Nord-Asia |
Flaggspetten (Dendrocopos major) er en mellomstor spette, og den likner mye på hvitryggspetten. Ryggen er svart med en stor stort hvitt felt på hver vinge. Undersida er kvit med kraftig rød undergump. Hannen har en rød liten flekk i nakken. Hunnen har ikke rød flekk på hodet. Nebbet er kraftig og har et meiseforma utseende. Flaggspetten er om lag 25 cm lang, og veier rundt 70–90 g. Unge flaggspetter har en rød hette med sort kant på hodet.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Den mest tallrike av spettene i Europa er flaggspetten. I Norge holder den seg mest i løvskog, barskog og blandingsskog både på Østlandet og Sørlandet, mens den fins lite på Vestlandet og i Midt-Norge. Flaggspetten tilpasser seg i større grad enn mange av de andre spettene i landet. Den er den vanligste spettearten i hele landet, og det er registrert over tusen par. Tallet varierer mye i takt med frøsettinga til bartre osv. På grunn av hogst av osp som de bruker mye som reir, flytter de.
[rediger] Forplanting
Flaggspetten har alltid et eget område og kan derfor hekke tettere og tettere enn de andre spettene. Reiret er ofte i osp og har en diameter på 4,5–5,5 cm. Det ligger vanligvis 2-7 m over bakken, men høyder fra 1 til 11 m er registrert. Området den holder til i blir alltid markert med den kjente tromminga på trestammen. Den kan også markere det ved å hakke på et underlag som gir god lyd. Egga blir lagt i mai. Den legger som regel 5–7 egg. Egga blir ruga av begge kjønn i 12 dager. De kan også ruges helt ned til 8–9 dager, men det er uvanlig. Ungene blir i reiret i 21–23 dager, og de blir mata 14 dager etterpå. I siste del av reirperioden kan ungenes vedvarende tiggerop høres på lang avstand. Dette er ganske uvanlig hos norske fugler som lever i skog, da ungene hos de fleste arter er mye mer stillferdige mens foreldrene er borte fra reiret.
[rediger] Næring
Flaggspetten lever av frø fra gran og furu om vinteren, men kan også ete barkbiller. Det er typisk for flaggspetten å ha spettesmier, som den setter fast og et frøa fra kongler. Den tar mye insekt om sommeren, og en del bær om vinteren. Den plyndrer også fuglereir fra andre fugler. Flaggspetten kan også hakke små hull i barken i ringer rundt stammen på enkelte løvtrær (bl.a. lind) for å drikke sevje om våren. Når slike ringer finnes på bartrær, er de imidlertid mest sannsynlig laget av tretåspett.
[rediger] Tilpassing
Flaggspetten er en standfugl. Den kan flytte langt vekk fra området den lever i.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Dendrocopos major – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Dendrocopos major – detaljert artsinformasjon |
- Flaggspett video, bilder & lyd Internet Bird Collection.
