Håkon Eiriksson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Håkon Ladejarl
Jarl av Norge
Navn: Håkon Eiriksson
Regjeringstid: 10121015 og 10281029
Født: 995
Død: 1029, Nordsjøen
Foreldre: Eirik Håkonsson og
Gyda Sveinsdatter
Ektefelle‍(r): Gunhild
Barn: Bodil Håkonsdatter

Håkon Eiriksson (Håkon Eiriksson Ladejarl), født ca. 998, død ca. 1029, var sønn av Eirik Håkonsson Ladejarl og Gyda Sveinsdatter, datter av Svein Tjugeskjegg. Han var sønnesønn av Håkon Sigurdsson.

Håkon ble 17 år gammel, i 1015, satt inn som riksstyrer sammen sin farbror Svein jarl. Sagaen skildrer et møte mellom Håkon og Olav Haraldsson på Vestlandet.[1] Etter dette, fra 1019, blir Håkon omtalt i engelske kilder som jarl i Mercia (Worcestershire) i England. Han deltok sannsynligvis i Knud den stores kamper og maktspill i 1020-årene som førte til at han kunne ta makten i Norge i 1028

Han ble utnevnt til jarl over Norge av Knut den store i 1028, etter at Knut hadde tvunget kong Olav ut av landet. Håkon var tilbake i England i 1029, sannsynligvis for å gifte seg med Knud den stores søsterdatter Gunnhild. Han druknet på vei tilbake til Norge. Med Håkons død i 1029 døde mannslinjen i ladejarlætta og håløygætta ut. Dermed var hårfagreætta enerådende som norsk fyrsteslekt.[2]

Referanser [rediger]

  1. ^ Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, kap 30
  2. ^ Andreas Holmsen: Norges Historie, 1961, s 168


Forgjenger:
 Eirik Håkonsson 
Jarl av Lade
Etterfølger:
 - 
Jarl av Norge
under Svein Tjugeskjegg

Etterfølger:
 Olav II den hellige 
Forgjenger:
 Olav II den hellige 
Jarl av Norge
under Knut den mektige

Etterfølger:
 Svein Knutsson 
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.