Ynglingeætten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Kong Alv dreper sin bror kong Yngve», illustrasjon av Gerhard Munthe til Ynglingesoga, 1899

Ynglingeætten er det eldste kjente skandinaviske herskerdynasti. De er kjent fra tidlige skandinaviske kilder, i hovedsak Heimskringla, og det gammelengelske kvadet Beowulf. De regjerte i Uppsala, og er knyttet til kultstedet der, som blant annet er beskrevet av Adam av Bremen. Her ble det holdt et stort blot av menn og hester hvert niende år. De tidlige yngling-kongene var utvilsomt en type prestekonger i sitt område. Snorre setter dem opp mot Skjoldungene som skal ha hersket i Danmark på samme tid. Disse er også knyttet til et kultsted, LejreSjælland.

De første kongene i rekkefølgen er mytiske, men det kan være at noen av de senere er historiske personer, eller de er basert på en eller flere historiske personer. De tidlige ynglingene, fra Njord og Frøy ned til Hygelac (Hugleik), har svært mange folkloristiske trekk, og krever en "mytologisk" forklaringsmodell. "Historisk" kan en ikke si kongerekka blir før med brødreparet Jørund og Eirik. Fortellingen om dem kan knyttes direkte til danene og deres ekspansjon på 400-tallet, og til den urolige folkevandringstiden i Skandinavia. Kongene Egil, Ottar Vendelkråke, Ale og Adils blir nevnt i flere kilder og kan ha vært virkelige konger. Tre av disse skal være hauglagt utenfor Uppsala. Kongeætta mistet retten til "Uppsalaaud" etter at Ingjald Illrådes sønn Olav Tretelgja ble jaget fra Svealand etter farens misgjerninger.

Forbindelsen mellom det norske kongehuset og ynglingene ble gjort for å forhøye statusen til de norske kongene ved å forbinde dem med et kjent dynasti, og ikke minst slektskapet med gudene. Tjodolv fra Kvine er kjent for kvadet Ynglingatal som æret den norske høvdingen Ragnvald Heidumhære ved å beskrive at hans ætt nedstammet fra den svenske Ynglingeætten og den norrøne fruktbarhetsguden Frøy, også kjent som Yngve eller Yngve-Frøy. Ettersom Snorre påstår at Ragnvald var en fetter av kong Harald Hårfagre, har kvadet hatt stor betydning for den tidligste norske historieskrivningen, og dermed også for Sveriges ettersom kvadet skildrer Ynglingeættens sveakonger. Senere bruker Snorre diktet som kilde til sin Ynglingasaga. Å koble Harald Hårfagres farsætt til Sverige kan ha vært politisk motivert.

I de norrøne kildene er ynglingene etterfølgere etter vanen Frøy (Yngve-Frøy). Yngling betyr etterkommer av Yngve, og i Gesta Danorum blir de kalt Frøys sønner. «Yngve» er også benyttet som en kjenning for en konge. Her kan det hevdes at guden Frøy har blandet seg sammen med stammeguden Ing som er nevnt i det gammelengelske runediktet. Ing var i følge Tacitus stamfar til folkegruppa Ingveonene som bodde på øya «Scandza» i nordhavet. Ingveonene er nærmere bestemt alle danere og sveere, anglere og jyder. Kombinasjonen av disse to er blitt «Ingve-frøy». I gammelgermanske kilder finnes han under navnet Ingwaz.

I Beowulf finner en igjen kongene Adils, Ale (Åle) og Ottar Vendelkråke (Eadgils, Onela og Ohtere), men her blir de kalt Skilfinger. Snorre hintet også til et mindre guddommelig opphav for dette dynastiet i Skaldskaparmål, her er Skilfingene etterkommere av Skelfir og herskere over landet i øst, som sannsynligvis må være Sverige. Skelfir er en variant av «Skjolv», som er et navn på Frøya. I Grimnesmål i Den eldre Edda er «Skilving» et av navnene Odin gir seg selv.

Ettersom Skilving-navnet finnes i Den eldre Edda, og forekommer i Grimnismål og i Hyndluljod, kan dette navnet være et eldre navn på ynglingene.

Selv om ynglingeætten ikke døde ut med Harald Hårfagre brukes ikke begrepet ynglinger om hans etterkommere. To av hans sønner, Eirik Blodøks og Håkon den gode ble norske rikskonger, og også senere konger (Olav Tryggvasson, Olav den hellige og Harald Hardråde) påberopte seg slektskap til Harald Hårfagre.

Se også hårfagreætta.

Konger av Ynglingeætten[rediger | rediger kilde]

Ynglinga saga

ca. 1225 – fornorsket navn

Ynglinga saga

ca. 1225 – norrønt navn

Ynglingatal

siste del av 800-tallet

Beowulf

700900-tallet

Íslendingabók

først på 1100-tallet

Historia Norvegiæ

sist på 1100-tallet

Hversu Noregr byggðist

1387

Burri
Burr
Óðinn Ásakonungr
Yngvi Tyrkjakonungr Ingui Freyr
Njord Njörðr Njörðr Svíakonungr Neorth Njörðr
Frøy Yngvifreyr Freyr Froyr Freyr
Fjolne Fjölnir Fjölnir Fjölnir Fiolnir Fjölnir
Sveigde Svegðir Sveigðir Svegðir Swegthir Sveigðir
Vanlande Vanlandi Vanlandi Vanlandi Wanlanda Vanlandi
Visbur Vísburr Vísburr Visburr Wisbur Vísburr
Domalde Dómaldi Dómaldi Dómaldr Domald Dómaldr
Domar Dómarr Dómarr Dómarr Domar Dómarr
Dyggve Dyggvi Dyggvi Dyggvi Dyggui Dyggvi/Tryggvi
Dag den vise Dagr Spaka Dagr Spaka Dagr Dagr Dagr
Agne Agni Agni Alrekr Alricr Agni Skjálfarbóndi
Eirik og Alrek Alrekr og Eiríkr Alrekr og Eiríkr Agni Hogni Alrekr
Yngve og Alf Yngvi og Álfr Yngvi og Álfr Yngvi Ingialdr Yngvi
Hugleik Alvsson
Jørund og Eirik Jörundr og Eiríkr Jörundr Jörundr Jorundr Jörmunfróði/Jörundr
Aun den gamle Aun hinn gamli Aun Aun inn gamli Auchun Aunn inn gamli
Egil Aunsson Egill Tunnudólgr Egill Ongenþeow Egill Vendilkráka Eigil Vendilcraca Egill Tunnadólgr
Ottar Vendelkråke Óttarr Vendilkráka Óttarr Ohthere og Onela Óttarr Ottarus Óttarr Vendilskráka
Adils Aðils Aðils Eadgils og Eanmund Aðísl at Uppsölum Adils/Athisl Aðils at Uppsölum
Øystein Adilsson Eysteinn Eysteinn Eysteinn Eustein Eysteinn
Yngvar Øysteinsson Yngvarr Yngvarr Yngvarr Ynguar Yngvarr inn hári
Braut-Ånund Brautönundr Önundr Braut-Önundr Broutonundr Braut-Önundr
Ingjald Illråde Ingjaldr hinn illráði Ingjaldr Ingjaldr inn illráði Ingialdr Ingjaldr inn illráði
Olav Tretelgja Óláfr trételgja Óláfr Óláfr trételgja Olavus tretelgia Ólafr trételgja
Halvdan Kvitbein Hálfdan hvítbeinn Hálfdan Hálfdan hvítbeinn

Upplendingakonungr

Halfdan hwitbein Hálfdan hvítbeinn
Øystein Halvdansson Eysteinn Eysteinn Eustein Eysteinn
Halvdan Øysteinsson den gamle Hálfdan hinn mildi Hálfdan Halfdan Hálfdan inn mildi
Gudrød Sigfredsson Guðröðr veiðikonungr Guðröðr Goðröðr Guthrodr Guðröðr veiðikonungr
Olav Geirstadalv Gudrødsson Ólafr Ólafr Óláfr Halfdan niger Hálfdan svarti
Ragnvald Heidumhære Rögnvaldr heiðum hæra Rögnvaldr Helgi Haraldus Haraldr inn hárfagri

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]