Tått

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Þorleifs þáttr jarlsskálds forteller at Torleif Jarleskald framsa kvadet «Jarlsnida» slik at sverd ble levende og drepte flere av Håkon jarls menn. Jarlen selv (bildet) fikk varige merker på hår og skjegg. Tåtten er en av mange som forteller om islendinger i Norge. Krohgs tegning fra 1899-utgaven av Heimskringla.
Hovedpersonen i Tåtten om Torstein Oksefot bekjemper hedenske troll og kjemper sammen med kong Olav ombord på «Ormen Lange» (bildet). Tåtten er en av flere som skildrer trosskiftet i dramatiske former. Egedius' tegning fra 1899-utgaven av Heimskringla.

En tått (flertall tætter eller tåtter; norrønt þáttr, flertall þættir) er en kort, anekdotisk, islendingesaga i prosa. De er skrevet i samme periode som de lengre islendingesagaene, det vil si på 1200- og 1300-tallet, og skildrer samme emne: islendinger hjemme og ute i perioden fra landnåmet til kristningen av Island (874-1030), i noen tilfeller også fra senere på 1000-tallet.

De fleste tættene finnes innskrevet i større, sammenredigerte saga-versjoner som Sturlunga saga og de to håndskriftene Morkinskinna og Flateyjarbók, hvor de særlig finnes i kongesagaene. Et stort antall slike tætter finnes i Den større saga om Olav Tryggvason i Flateyjarbók, hvor de er med på å utvide bildet av Olavs kongegjerning.[1]

Mange tætter forteller om en islending som reiser utenlands, til Norge, hvor han opptrer ved hoffet til de norske kongene. Ifølge Sverrir Tómasson kan tættene i Morkinskinna sees som exempla eller illustrerende anekdoter som er tett integrert med de sagaene de inngår i; de utdyper kongens karakter, både med hensyn til gode og dårlige egenskaper – og kan også tilby innslag av comic relief.[2]

Mange av tættene har stilistiske og tematiske fellestrekk med islendingesagaene, men det finnes også flere tætter som i stil og innhold ligner mer på fornaldersagaene. Tættene varierer i lengde fra halvannet side til tyve sider. Noen av dem er har altså en lengde tilsvarende de korteste sagaene.

Det er vanskelig å angi et eksakt antall for hvor mange tætter som er bevart. Det henger både sammen med avgrensningsproblematikk mellom tått og saga, og med at tættene er plassert i større sammenredigerte sagaversjoner hvor det kan være vanskelig å identifisere og definere hva som er en tått. Ikke sjelden blir den samme fortellingen kalt saga et sted og tått et annet sted. Den språklige avgrensingen for ordet tått er like uklar som begrepene frásogn, æfintyr og hluti som også brukes om slike fortellinger. En tått var med andre ord ikke oppfattet som en spesiell litterær form og var ikke klart avgrenset fra begrepet saga.[3]

Et konservativt anslag er at det finnes 75-100 tætter.[4] Et stort, men ikke helt sammenfallende, antall tætter finnes i Guðni Jónssons utgave av islendingesagaene (Íslendinga sögur) fra 1946[5] og i utgaven Íslenzk fornrit fra Hið íslenzka fornritafélag.[6]

Sju typer tætter[rediger | rediger kilde]

Det har vært gjort ulike forsøk på å gruppere tættene tematisk. Joseph Harris nevner[7] Wolfgang Langes[8] inndeling i «three groups that corresponded in little to the Islendinga sogur, fornaldar sogur and konunga sogur and a fourth group of "skald þættir"». Harris selv hadde tidligere[9] gruppert et korpus av sytti tætter i ni grupper, hvorav tre var sammenfallende med Langes. Herbert Joseph[10] grupperte syttifem tætter i fire grupper som minnet om Langes, mens Bjarni Guðnason[11] opererer med en todeling: tætter om islendinger hos den norske kongen, og tætter om strid mellom islandske ætter på Island. Jónas Kristjánsson har en todeling som kan minne om Bjarnis: tætter som foregår på Island, og tætter som foregår utenlands.[12]

Harris' nye inndeling (pr 1989)[7] opererer med sju tematiske kategorier av tætter

  1. Hos kongen. «The best known, and from a literary point of view, the finest group of þættir comprises at least 31 stories that tell of the changing relations of an Icelander with a Norwegian king or ruling jarl.»
  2. Omvendelseståtter. Omlag ti tætter forteller om forholdet mellom hedendom og kristentro, og ender som regel med omvendelse. Skildringen har ofte drag av overdrivelse.
  3. Ættefeider. En liten gruppe av tætter foregår på Island, og minner innholdsmessig om de lengre sagaenes skildringer av ættefeider.
  4. Rammer inn kvad. Fire korte anekdotiske tætter står som en rammefortelling rundt skaldekvad i sagatekstene. Dette er tekster som skiller seg ut fra den omkringstående prosateksten på en måte som gjør det tydelig at det er innredigerte tekstavsnitt med en egen opphavshistorie.
  5. Drømmer. Noen få tætter (4-6) er basert på gjengivelsen av drømmer.
  6. Reiser. To kjente tætter (Helga þáttr Þórissonar og Þorsteins þáttr bæjarmagns) kan minne om sentraleuropeiske middelalderfortellinger om reiser til «Den Andre Verden», men også med drag av fornaldersaga.
  7. Trolljakt. To andre tætter (Orms þáttr Stórólfssonar og Þorsteins þáttr uxafóts) kan minne om fornaldersagaene med sine fortellinger om trolljakt i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elizabeth Ashman Rowe. «Cultural Paternity in the Flateyjarbók Óláfs saga Tryggvasonar» I: Alvíssmál; nr 8 (1998) ISSN 0942-4555
  2. ^ Sverrir Tómasson. «Old Icelandic Prose» I Daisy Neijmann (red.) A History of Icelandic Literature. Lincoln: University of Nebraska, 2006. ISBN 978-0-8032-3346-1
  3. ^ Mikhail Ivanovitsj Steblin-Kamenskij: Islendingesogene og vi, Oslo 1975, s 75
  4. ^ Elizabeth Ashman Rowe og Joseph Harris. «Short Prose Narrative (þáttr)» I: Rory McTurk (red.). A Companion to Old Norse-Icelandic Literature and Culture. 2004. ISBN 978-0-631-23502-6
  5. ^ Íslendinga sögur hos heimskringla.no
  6. ^ Fornrit 2011, forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
  7. ^ a b Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
  8. ^ Wolfgang Lange. «Einige Bemerkungen zur altnordischen Novelle» I: Zeitshrift für deutsches Altertum 1957. Her gjengitt etter Harris 1989.
  9. ^ Joseph Harris. The King and the Iselander: a study in the short narrative forms of old icelandic prose. Dr.avh., Harvard, 1969. Her gjengitt etter Harris 1989.
  10. ^ Herbert S. Joseph. «The þáttr and the Therory of Saga Origins» I: Arkiv för nordisk filologi 1972. Her gjengitt etter Harris 1989.
  11. ^ Bjarni Guðnason. «þættir» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
  12. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5