Theodoricus monachus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Theodoricus monachus (hans egentlig navn var sannsynligvis Tjodrek eller Tore) var en norsk benediktinermunk i Nidarholm kloster på siste halvdel av 1100-tallet. Detaljene om hans liv er ukjente.

Theodoricus skrev en historielatin om Norges konger kalt Historien om de gamle norske kongene (Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium) en gang mellom 1177 og 1188. Verket dekker den norske historien fra kongedømmet til Harald Hårfagre og fram til Sigurd Jorsalfare som døde i 1130. Det vil si at han stopper sin fortelling rett før borgerkrigene begynner i Norge. Theodoricus slår fast at han betrakter det som «fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted» som følge av kong Sigurds død.

Theodoricus’ verk er et av de norske synoptiske verk, det eldste bevarte fortellinger om de norske kongene. De andre er Historia Norvegiæ og Ágrip af Nóregs konunga sögum. Theodoricus støttet seg tungt på islandske kilder, kanskje også den eldste saga om Olav den hellige og Odd Snorressons Saga om Olav Tryggvason, ikke til å forveksle med den saga av samme navn som Snorre Sturlasson skrev senere.

Forskeren Lars Boje Mortensen ved Universitetet i Bergen publiserte i 2000 en avhandling som forsøkte å påvise en tidlig forbindelse mellom Norge og nordlige Frankrike. To verker, et av Theodoricus’ og et om Olavlegenden, Passio Olavi, trekker begge veksler på et langt sitat fra en unik kilde som var samtidig med helgenkongen, William av Jumièges. Sitatet er et betydningsfullt bevis på en intellektuell forbindelse mellom Norge og Frankrike på slutten av 1100-tallet. Det antyder at Theodoricus, sammen med erkebiskop Øystein Erlendsson (11611188) og andre norske geistlige, spilte en betydelig rolle i å utvikle den norske corpus av offisielle tekster på denne tiden, inkludert Passio Olaui.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Soga um dei gamle norske kongane. Frå latin ved Eiliv Skard. Samlaget, 1932. (Norrøne bokverk; 29)
  • Boje Mortensen, Lars (2000): «The Anchin manuscript of Passio Olaui (Douai 295), William of Jumièges, and Theodoricus Monachus, new evidence for intellectual relations between Norway and France in the 12th century». s 165-189. i: Symbolae Osloenses
  • Daae, Ludvig (1895): «Om historieskriveren Theodoricus monachus og om biskop Thore af Hamar» i: Historisk Tidsskrift, 3, bind 3, s. 297–411.
  • Theodoricus monachus: The Ancient History of the Norwegian Kings, overs. og kommentert av David og Ian McDougall med innledning av Peter Foote (1998). Viking Society for Northern Research. ISBN 0-903521-40-7
  • Johnsen, Arne Odd (1939): «Om Theodoricus og hans Historia de antiquitate regum Norwagiensium». Avhandlinger, Det Norske videnskaps-akademi / II Historisk-filosofisk klasse - (bind-/heftenr. 1939:3). Oslo: Dybwad.
  • Karlsen, Espen & Vatsend, Kyrre (2003): «On Theodoricus Monachus’ Use of Late Classical Authors» i: Collegium Medievale 16, s. 239-264.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]