Ågrip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ågrip eller Ágrip af Nóregs konunga sögum, hvilket betyr Utdrag fra Norges kongesagaer, skrevet en gang rundt 1190 av en ukjent forfatter, sannsynlig av en nordmann i Nidaros. Det er den eldste av alle de norske kongesagaene som kjennes.

Teksten er et sammendrag om historien om de norske kongene, skrevet på gammelnorsk. Den etterlatte teksten begynner med Halvdan Svartes død og ender med tiltredelsen av Inge Krokrygg. Det vil si fra ca. 880 og fram til ca. 1136. Både begynnelsen og slutten av verket har dessverre gått tapt. Man antar at originalen har dekket en større periode, sannsynligvis helt opp til regimet til kong Sverre Sigurdsson. Det var muligens kong Sverre selv som initierte verket for at han utover sin egen saga, som ble skrevet av Karl Jónsson, ønsket å se sitt livsverk i en større sammenheng.

«Forfatteren har nyttet både latinske og norrøne skrifter, men også norsk tradisjon, særlig trøndersk, og han viser god kjennskap til norsk lovgivning. Noen god forteller er han ikke, og komposisjonen er ytterst klosset,» skriver brødrene Beyer i sin Norges litteraturhistorie.[1]

Den vanlige oppfatningen er at den ukjente forfatteren er en prest med nær tilknytting til erkebispesetet i Nidaros i Trøndelag. I sin redegjørelse for det hardstyret Norge ble utsatt for etter slaget på Stiklestad, nevner han også skattebyrden som Alfivasønnene innførte. [2] Det gjelder tidsrommet like før 1035:

«Kvar mann som rodde på havet, skulde leggja landvorde til kongen kvar han så rodde ut ifrå, det er fem fiskar. Kvart skip som for burt frå landet, -på det skulde kongen lasta eitt rom tvers yver skipet. Kvar mann som for til Island, både innlendsk og utlendsk, skulde leggja landøyre.»[3]

Ågrip blir ofte sammenlignet med to andre norske sammendrag av norsk historie fra samme periode, Historia Norvegiæ og Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium, skrevet av Theodoricus monachus. Begge disse ble skrevet på latin, mens Ågrip var banebrytende ved å benytte det språk som ble talt i Norge i samtiden. Det eneste eksisterende manuskriptet er fra første halvdel av 1200-tallet i en islandsk håndskrift og blir nå oppbevart på Den Arnamagnæanske Samling i København i Danmark, kategorisert som «AM 325 II 4to».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beyer, Harald og Edvard, Norges litteraturhistorie, Oslo 1978. Side 40.
  2. ^ Ågrip, s. 58
  3. ^ Ågrip or Noregs kongesoger, nynorsk umsetjing ved Gustav Indrebø, Det norske samlaget, 1973

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]