Håkon Grjotgardsson Ladejarl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Håkon Grjotgardsson Ladejarl (gammelnorsk: Hákon Grjótgarðsson; død ca. 917) var jarl over Håløygaland og Namdal. Hans tilnavn var «den rike» (Hákon jarl hinn ríki).

Han var sønn og arving av Grjotgard Herlaugsson Ladejarl, og far til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson og Sigurd Håkonsson Ladejarl og Åsa Håkonsdatter.

Mot slutten av 700-tallet økte makt og rikdommer hos de vestlandske småkongene. Et sterkt Vestland ville begrense økonomisk vekst i Nord-Norge og Trøndelag, og det ville være av stor betydning for høvdingene herfra å få underlagt seg distriktene lenger sør langs kysten. Det ser ut som jarlene av Hålogaland etter dette la under seg kysten fra Lofoten til Trondheimsfjorden.

Grjotgard jarl bodde på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden på slutten av 800-tallet da Harald Hårfagre kom og underla seg Trøndelag. Håkon jarl Grjotgardsson dro til møtes med Harald Hårfagre, og de to gikk i forbund, slik at de ved felles styrker kunne kue vestlandshøvdingene. Håkon Ladejarl og hans to sønner, Grjotgard og Herlaug, kjempet ved Haralds side i slaget ved Solskjel, ca. 875. Etter seiren fikk han Trøndelag som len av kong Harald. Han fikk også Førdafylket og Sogn, og var nå den mektigste mannen i Norge etter Harald selv. Hans datter ble giftet bort til kong Harald.

Han falt i Stavnesvågen i Sunnfjord i kamp med den tidlegare Firda-jarlen Atle Mjove.


Forgjenger:
 Grjotgard Herlaugsson Ladejarl 
Jarl av Trøndelag og Håløygaland
(–)
Etterfølger:
 Sigurd Håkonsson Ladejarl 

Referanser [rediger]

1. Skaldediktet Háleygjatal av Øyvind Finnsson 2. Heimskringla Snorre Sturlasson 3. Landnámabók