Gustav Lorentzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knutsen & Ludvigsen opptrer på Rådhusplassen i Oslo

Gustav Fredrik Lorentzen (født 28. september 1947 i Bergen, død 21. april 2010 i Bergen )[1] var en norsk musiker, komiker, forfatter og programleder. Han er for de fleste best kjent som sitt alter ego «Ludvigsen» i duoen Knutsen & Ludvigsen (19701986). Han hadde en karriere som soloartist etter at duoen ble oppløst i 1986. Av utdannelse var han sivilingeniør i akustikk fra NTH.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gustav Lorentzen var sønn av engelskfødte Rosemary («Siss») Fewkes Lorentzen og dr. techn. Gustav Fredrik Lorentzen, profilert, mangeårig professor i kuldeteknikk ved NTH/NTNU i Trondheim.

Lorentzen satt sammen med blant andre Øystein Dolmen i forfatterkollegiet i UKErevyen i Trondheim i 1969 og 1970 der Lorentzen skrev nummer som «Lænsmainn i Nyork» (1970). I 1970 etablerte Dolmen og Lorentzen duoen Knutsen og Ludvigsen. Den holdt sammen til 1986.

Lorentzen turnerte alene og sammen med musikere som Trygve Thue, Frode Alnæs og Bergen filharmoniske orkester. Han skrev også flere barnebøker og bøker for voksne om barns rettigheter, om rasisme, omsorg og terapi overfor barn. Han var nasjonal Goodwill-ambassadør for UNICEF fra 1993. Han laget også TV-serien 1. klasse over flere sesonger på NRKs Barne-TV.

Lorentzen fikk Spellemannprisen i klassen barneplater seks ganger, to av dem som den ene halvdelen av Knutsen & Ludvigsen. Som soloartist har han vunnet Spellemannprisen 1987 for Ludvigsens hostesaft, 1990 for Bli blid, 1992 for 1. klasse og 1995 for Kanskje kommer kongen. Også den femte og siste soloplaten, Amadeus (1997), ble nominert. Blant hans mest kjente sanger som soloartist er «Dame som viser frem rompen sin», «Ikke slå», «Forrest i køen» og «Bli blid».

Fra slutten av 1990-tallet arbeidet Lorentzen sammen med psykologene Magne Raundalen og Marianne Straume om å hjelpe flyktningebarn traumatisert av krig. De ledet en mengde terapigrupper både hjemme og i utlandet, og holdt kurs om emnet i Norge, Sverige, Danmark, Marokko, Algerie og Sudan. I dette samarbeidet han også med Lisbet Palme.

Lorentzen døde brått av hjertestans under et orienteringsløp utenfor Bergen 21. april 2010.[1]

Utgivelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Plateutgivelser med Knutsen og Ludvigsen
Soloplater

Bøker[rediger | rediger kilde]

Barnebøker
  • 1988: Ludvigsens paradis
  • 1990: Apen som ville se bak: en ødelagt ABC, ABC
  • 1990: De villeste, våteste og verste vitsene fra Ludvigsens vitsetelefon, vitsebok for barn
  • 1992: Johnny Pyjamas og supersabotørene
  • 1998: Min Max
  • 1999: Hest i huset: snille og ville vers
  • 2000: Prompeboken
  • 2001: Politimannen som brukte smokk
  • 2009: Barske ramperim
  • 2009: Spille i band, håndbok for ungdom
Lydbøker for barn
Bøker for voksne
  • 1995: Barn og rasisme, med Magne Raundalen
  • 2000: Over broen, veiledning i å drive barnegrupper for krigsflyktninger, med A-E Røssland, Marianne Straume og Magne Raundalen
  • 2001: Et liv for barn, red. med Atle Dyregrov og Kjell Raaheim
  • 2002: Filledukke, roman
  • 2005: Gruppearbeid i flyktningefamilier, med Atle Dyregrov og Magne Raundalen

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)