Sondre Lerche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sondre Lerche
Sondre Lerche Vaular
Sondre Lerche
Født 5. september 1982 (31 år)
Norge Bergen
Yrke Musiker
Nasjonalitet Norge Norge
Sjanger Folkrock
Pop
Lounge rock
Indiepop
Instrument Vokalist, gitar
Aktive år 2001
Plateselskap Mona Records
Nettsted sondrelerche.com

Sondre Lerche
Sondre Lerche

Sondre Lerche Vaular (født 5. september 1982 i Bergen) er en norsk musiker og låtskriver.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Låtskriver, sangtekstforfatter, filmkomponist, gitarist, sanger og popartist, født i Bergen 1982, nå bosatt i Brooklyn, New York.

Lerche gjorde seg bemerket lokalt som 13 åring da han opptrådte jevnlig på byens toneangivende musikklubber med bandet Side Effects og solo med eget materiale, samt David Bowie, Elvis Costello og Cole Porter covers. Slik kom han i kontakt med produsent HP Gundersen som ble en tidlig mentor for Lerche. 16 år gammel skrev Lerche platekontrakt med Per Eirik Johansen og Virgin Records, samt de fleste av låtene som omsider ble hans debutalbum, Faces Down, produsert av HP Gundersen (Madrugada, de Lillos) og Jørgen Træen (Kaizers Orchestra, Jaga Jazzist), utgitt høsten 2001 i kjølvannet av en rekke kritikerroste EP’er og massiv radiospilling.

Albumet ble raskt utgitt i store deler av Europa og Asia og slik begynte utenlandsdelen av Lerches allerede omfattende karriere. Platen var en umiddelbar salgs-, og kritikersuksess og Lerche mottok to Spellemann-nominasjoner og vant trofeet for Årets Nykommer. Albumet solgte til gull og var gjenstand for utallige utnevnelser blant årets beste album fra kritikere og publikasjoner over hele verden. Mest nevneverdig var kanskje Rolling Stone Magazine som inkluderte Faces Down blant årets ypperste utgivelse og utnevnte albumet til et av årets 10 beste debutalbum da det omsider kom ut i USA høsten 2002. De neste to årene vendte Lerche stadig tilbake til USA for flere omfattende turneer, samtidig som nytt album ble innspilt i Bergen.

Two Way Monologue utkom vinteren 2004 og var om mulig enda mer kritikerrost og raffinert enn forgjengeren. Det resulterte i nok en Spellemann-nominasjon, flere radioslagere og enda en gullplate. Dette ble også Lerches største albumsuksess i USA så langt, og nok en gang turnerte Lerche verden over, med ekstra fokus på USA, samt England der musikkbladet Uncut kåret platen til en av årets beste. Lerche ble også nominert som Beste Nordiske artist under MTV European Awards 2004. Et av Lerches personlige høydepunkt kom da han ble invitert til å opptre på Kongsberg Jazzen sammen med brasilianske Milton Nascimento – en av Lerches største inspirasjonskilder – av legenden selv. Året ble avrundet med en rørende opptreden med KringkastingsorkesteretNobels Fredspris konsert i Oslo, desember 2004.

Vinteren 2005 flyttet Lerche til New York for å skrive sitt neste album. Men skrivefreden ble avbrutt da Elvis Costello inviterte Lerche som sin ”special guest” på en omfattende USA turne. I tillegg samarbeidet Lerche med den Grammy-vinnende amerikanske soul produsenten, låtskriveren, artisten og musikeren, Raphael Saadiq (Prince, D’Angelo, Mary J. Blige) i LA.

Skriveperioden i New York resulterte omsider i to svært forskjellige, album. Først utkom Duper Sessions, innspilt med The Faces Down Quartet i Bergen, nok engang med Jørgen Træen bak spakene. Dette var en uventet avstikker i retning jazzinfluert poplåtskriving, innspilt spontant og upretensiøst i Bergen. Platen både gledet og forundret, og Lerche selv må ha vært begge deler da albumet debuterte innenfor Top 5 både på salgslistene hjemme i Norge og på USA’s Billboard’s Contemporary Jazz Chart.

Allerede samme uke Duper Sessions utkom i USA gikk Lerche i gang med innspillingen av neste album, Phantom Punch, i Los Angeles. Nok en gang backet av sitt etter hvert faste bergensmannskap, The Faces Down, samt den Grammy-vinnende amerikanske produsenten Tony Hoffer (Beck, Depeche Mode, Phoenix). Resultatet ble et slags ubevisst motstykke til forgjengeren; aggressivt og energisk, men alltid melodisk oppfinnsomt. Albumet ble turnert på fire kontinenter med The Faces Down; i USA med Lerches norske kollega Thomas Dybdahl som oppvarmer.

Mens Phantom Punch gikk sin seiersgang vinteren 2007 var Lerche for lengst i gang med sitt neste prosjekt. Allerede i 2006 hadde han blitt kontaktet av regissør og Oscar-nominert manusforfatter Peter Hedges (About A Boy, Hva Er Det Med Gilbert Grape?) som ønsket Lerche som eneansvarlig for musikken i hans neste film, Dan In Real Life. Hedges fikk Walt Disney Pictures i ryggen og Lerche ble, uten noe tidligere erfaring med formatet, en av de yngste filmkomponistene og artistene noensinne med hovedansvaret for musikken i en større Hollywood-produksjon.

Det resulterende soundtrack-albumet var en blanding av tidligere utgitte Lerche-låter, spesialkomponerte sanger og instrumentalmusikk, som i kjølvannet av filmens omfattende suksess med storheter som Juliette Binoche og Steve Carell i hovedrollene, ble en salgssuksess i USA. Lerche gjorde også en sterk opptreden på Late Show with David Letterman, for anledningen backet av Norah Jones’ band. DVD utgaven av Dan In Real Life utkom siden med en egen dokumentar om Lerches filmmusikkprosess.

Etter tre albumutgivelser på to og et halvt år, samt konstant turnering og promotering, brukte Lerche 2008 til å hente seg inn igjen og skrive sitt sjette album, Heartbeat Radio. Lerche returnerte til Bergen for innspillingen, denne gang med Faces Down gitarist Kato Ådland som produsent, og mikset platen i Brooklyn med Grammy-vinner Joe Chiccarelli (U2, White Stripes, The Shins). Albumet ble nærmest en oppsummering av de mange tema, stilarter og retninger Lerche så langt hadde vært borti, eklektisk sydd sammen til et ambisiøst men fengende popalbum.

Amerikansk presse var om mulig mer begeistret enn noen gang, med rosende anmeldelser i NY Times, New Yorker, Washington Post, LA Times og Spin Magazine, samt ytterligere en Spellemannprisnominasjon hjemme i Norge. Heartbeat Radio ble behørig turnert i soloformatet som Lerche har utviklet betraktelig siden hans spede begynnelse. Gjennom over 1000 solokonserter på rockeklubber verden over så vel som Hollywood Bowl i LA og Royal Albert Hall i London har Lerche utviklet seg til å bli en uredd, kreativ og energisk gitarist og sanger som trives alene på scenen, i dialog med publikum.

I mars 2010 sto Lerche, ifølge MTV og Rolling Stone, for det sterkeste innslaget under minnekonserten for Big Star vokalist og låtskriver Alex Chilton da han, foran hele verdens musikkbransje på South By Southwest i Austin, Texas, tre dager etter Chiltons død, fremførte klassikeren ”Ballad Of El Goodo” sammen med de gjenværende Big Star medlemmene. Samme måned sto Lerche på scenen i Carnegie Hall og var ifølge NY Times, sammen med Patti Smith, høydepunktet under en konsert til ære for The Who.

Parallelt med komponeringen av sitt syvende album, tok Sondre ytterligere filmoppdrag for venner og Hollywood; kortfilmene Faultlines og Snapshots av Kate Barker med musikk av Lerche var begge representert på Filmfestivalen i Cannes’ kortfilmprogram i 2009 og 10, og da Paramount Pictures trengte en erstatning for The Beatles klassikeren ”Fool On The Hill” i storfilmen Dinner For Schmucks, kontaktet de Lerche som svarte med låten ”Dear Laughing Doubters”.

Han har også deltatt på Disney sin Muppetsplate The Green Album sammen med Weezer, My Morning Jacket, OK Go og Andrew Bird. Albumet var på Top 10 på Billboardlisten.

Sondre sitt første selvstitulerte album ble gitt ut tidlig sommer 2011. For første gang utgitt på sitt eget plateselskap Mona Records i samarbeid med Tellé Records i Skandinavia og Europa. Basert på den første salgsuken debuterte albumet på Billboard Topp 200 album. Albumet er produsert av Kato Ådland og Nicolas Vernhes (Animal Collective, Spoon, Dirty Projectors) med musikere fra Midlake og Regina Spektors band. Platen er mer nedstrippet og eksperimentell i uttrykket, og ble fulgt opp av suksessfulle turneer i USA og Europa. Dette er det mest kritikerroste albumet til Sondre noensinne – i Norge og utlandet. I november 2011 opptrådte han for andre gang på The Late Show with David Letterman.

Våren 2012 er han aktuell på TV- programmet The VoiceTV2 som en av fire mentorer i den norske utgaven av sangkonkurransen .

Pressesitater fra siste album[rediger | rediger kilde]

  • "Lydbildet er både rikholdig og fullt av pusterom, ofte smaksatt med nostalgisk knirkende strykere, balansen mellom støy og eleganse er tilnærmet perfekt."

-  5 av 6, VG, 27.05.2011

  • "Vidunderlig popføleri"

- 5 av 6, Aftenposten, 26.05. 2011

  • "Sondre Lerche er endelig hjemme. Overbeviser på plate nummer syv." 

- 5 av 6,  Dagbladet, 31.05.2011

  • "Dette er sofistikert, sublimt, melodiøst og selvsikkert helt på hans egne premisser."

- 5 av 6 Dagsavisen, 27.05.2011

  • "honeyed voice and unfailing pop craft "

- 8 of 10 in Spin  "http://www.spin.com/reviews/sondre-lerche-sondre-lerche-mona Anmeldelsen

- A- in Entertainment Weekly, "http://www.sondrelerche.com/2011/06/entertainment-weekly-gives-sondre-lerche-an-a/ Anmeldelsen

  • " a dependably intriguing wordsmith"

- Rolling Stone,    "http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/sondre-lerche-20110629 Anmeldelsen

  • " no clutter, no retracing of steps, just 10 strong tunes"

- 8,3 av 10, Paste Magazine "http://www.pastemagazine.com/articles/2011/06/sondre-lerche-sondre-lerche.html Anmeldelsen

  • ” displaying a knack for hearttugging chord changes and delicately deployed Brazillian rythms”

 -4 av 5, Uncut Magazine

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

EP-plater[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • All Luck Ran Out (2001)
  • Rosebud/Sleep on Needles (2001)
  • Sleep on Needles (2002)
  • Days That Are Over (2004)
  • Minor Detail (2006)
  • Say it All (2006)
  • Phantom Punch (2006)
  • Phantom Punch/Europa & The Pirate Twins (2007)
  • The Tape/Face the Blood (2007)
  • Heartbeat Radio (2009)
  • Private Caller (2011)
  • Domino (2011)

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sondre Lerche – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]