Sondre Lerche
| Sondre Lerche Sondre Lerche Vaular |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 5. september 1982 (30 år) |
||
| Ektefelle | Mona Fastvold Lerche | ||
| Yrke | Musiker | ||
| Nasjonalitet | |||
| Sjanger | Folkrock Pop Lounge rock Indiepop |
||
| Instrument | Vokalist, gitar | ||
| Aktive år | 2001 – | ||
| Plateselskap | Mona Records | ||
| Nettsted | sondrelerche.com | ||
|
|
|||
Sondre Lerche Vaular (født 5. september 1982 i Bergen) er en norsk musiker og låtskriver.
Innhold |
Biografi [rediger]
Låtskriver, sangtekstforfatter, filmkomponist, gitarist, sanger og popartist, født i Bergen 1982, nå bosatt i Brooklyn, New York.
Lerche gjorde seg bemerket lokalt som 13 åring da han opptrådte jevnlig på byens toneangivende musikklubber med bandet Side Effects og solo med eget materiale, samt David Bowie, Elvis Costello og Cole Porter covers. Slik kom han i kontakt med produsent HP Gundersen som ble en tidlig mentor for Lerche. 16 år gammel skrev Lerche platekontrakt med Per Eirik Johansen og Virgin Records, samt de fleste av låtene som omsider ble hans debutalbum, Faces Down, produsert av HP Gundersen (Madrugada, de Lillos) og Jørgen Træen (Kaizers Orchestra, Jaga Jazzist), utgitt høsten 2001 i kjølvannet av en rekke kritikerroste EP’er og massiv radiospilling.
Albumet ble raskt utgitt i store deler av Europa og Asia og slik begynte utenlandsdelen av Lerches allerede omfattende karriere. Platen var en umiddelbar salgs-, og kritikersuksess og Lerche mottok to Spellemann-nominasjoner og vant trofeet for Årets Nykommer. Albumet solgte til gull og var gjenstand for uttallige utnevnelser blant årets beste album fra kritikere og publikasjoner over hele verden. Mest nevneverdig var kanskje Rolling Stone Magazine som inkluderte Faces Down blant årets ypperste utgivelse og utnevnte albumet til et av årets 10 beste debutalbum da det omsider kom ut i USA høsten 2002. De neste to årene vendte Lerche stadig tilbake til USA for flere omfattende turneer, samtidig som nytt album ble innspilt i Bergen.
Two Way Monologue utkom vinteren 2004 og var om mulig enda mer kritikerrost og raffinert enn forgjengeren. Det resulterte i nok en Spellemann-nominasjon, flere radioslagere og enda en gullplate. Dette ble også Lerches største albumsuksess i USA så langt, og nok en gang turnerte Lerche verden over, med ekstra fokus på USA, samt England der musikkbladet Uncut kåret platen til en av årets beste. Lerche ble også nominert som Beste Nordiske artist under MTV European Awards 2004. Et av Lerches personlige høydepunkt kom da han ble invitert til å opptre på Kongsberg Jazzen sammen med brasilianske Milton Nascimento – en av Lerches største inspirasjonskilder – av legenden selv. Året ble avrundet med en rørende opptreden med Kringkastingsorkesteret på Nobels Fredspris konsert i Oslo, desember 2004.
Vinteren 2005 flyttet Lerche til New York for å skrive sitt neste album. Men skrivefreden ble avbrutt da Elvis Costello inviterte Lerche som sin ”special guest” på en omfattende USA turne. I tillegg samarbeidet Lerche med den Grammy-vinnende amerikanske soul produsenten, låtskriveren, artisten og musikeren, Raphael Saadiq (Prince, D’Angelo, Mary J. Blige) i LA.
Skriveperioden i New York resulterte omsider i to svært forskjellige, album. Først utkom Duper Sessions, innspilt med The Faces Down Quartet i Bergen, nok engang med Jørgen Træen bak spakene. Dette var en uventet avstikker i retning jazzinfluert poplåtskriving, innspilt spontant og upretensiøst i Bergen. Platen både gledet og forundret, og Lerche selv må ha vært begge deler da albumet debuterte innenfor Top 5 både på salgslistene hjemme i Norge og på USA’s Billboard’s Contemporary Jazz Chart.
Allerede samme uke Duper Sessions utkom i USA gikk Lerche i gang med innspillingen av neste album, Phantom Punch, i Los Angeles. Nok en gang backet av sitt etter hvert faste bergensmannskap, The Faces Down, samt den Grammy-vinnende amerikanske produsenten Tony Hoffer (Beck, Depeche Mode, Phoenix). Resultatet ble et slags ubevisst motstykke til forgjengeren; aggressivt og energisk, men alltid melodisk oppfinnsomt. Albumet ble turnert på fire kontinenter med The Faces Down; i USA med Lerches norske kollega Thomas Dybdahl som oppvarmer.
Mens Phantom Punch gikk sin seiersgang vinteren 2007 var Lerche for lengst i gang med sitt neste prosjekt. Allerede i 2006 hadde han blitt kontaktet av regissør og Oscar-nominert manusforfatter Peter Hedges (About A Boy, Hva Er Det Med Gilbert Grape?) som ønsket Lerche som eneansvarlig for musikken i hans neste film, Dan In Real Life. Hedges fikk Walt Disney Pictures i ryggen og Lerche ble, uten noe tidligere erfaring med formatet, en av de yngste filmkomponistene og artistene noensinne med hovedansvaret for musikken i en større Hollywood-produksjon.
Det resulterende soundtrack-albumet var en blanding av tidligere utgitte Lerche-låter, spesialkomponerte sanger og instrumentalmusikk, som i kjølvannet av filmens omfattende suksess med storheter som Juliette Binoche og Steve Carell i hovedrollene, ble en salgssuksess i USA. Lerche gjorde også en sterk opptreden på Late Show with David Letterman, for anledningen backet av Norah Jones’ band. DVD utgaven av Dan In Real Life utkom siden med en egen dokumentar om Lerches filmmusikkprosess.
Etter tre albumutgivelser på to og et halvt år, samt konstant turnering og promotering, brukte Lerche 2008 til å hente seg inn igjen og skrive sitt sjette album, Heartbeat Radio. Lerche returnerte til Bergen for innspillingen, denne gang med Faces Down gitarist Kato Ådland som produsent, og mikset platen i Brooklyn med Grammy-vinner Joe Chiccarelli (U2, White Stripes, The Shins). Albumet ble nærmest en oppsummering av de mange tema, stilarter og retninger Lerche så langt hadde vært borti, eklektisk sydd sammen til et ambisiøst men og fengende popalbum.
Amerikansk presse var om mulig mer begeistret enn noen gang, med rosende anmeldelser i NY Times, New Yorker, Washington Post, LA Times og Spin Magazine, samt ytterligere en Spellemannprisnominasjon hjemme i Norge. Heartbeat Radio ble behørig turnert i soloformatet som Lerche har utviklet betraktelig siden hans spede begynnelse. Gjennom over 1000 solo konserter på rocke klubber verden over så vel som Hollywood Bowl i LA og Royal Albert Hall i London har Lerche utviklet seg til å bli en uredd, kreativ og energisk gitarist og sanger som trives alene på scenen, i dialog med publikum.
I mars 2010 sto Lerche, ifølge MTV og Rolling Stone, for det sterkeste innslaget under minnekonserten for Big Star vokalist og låtskriver Alex Chilton da han, foran hele verdens musikkbransje på South By Southwest i Austin, Texas, tre dager etter Chiltons død, fremførte klassikeren ”Ballad Of El Goodo” sammen med de gjenværende Big Star medlemmene. Samme måned sto Lerche på scenen i Carnegie Hall og var ifølge NY Times, sammen med Patti Smith, høydepunktet under en konsert til ære for The Who.
Parallelt med komponeringen av sitt syvende album, tok Sondre ytterligere filmoppdrag for venner og Hollywood; kortfilmene Faultlines og Snapshots av Kate Barker med musikk av Lerche var begge representert på Filmfestivalen i Cannes’ kortfilmprogram i 2009 og 10, og da Paramount Pictures trengte en erstatning for The Beatles klassikeren ”Fool On The Hill” i storfilmen Dinner For Schmucks, kontaktet de Lerche som svarte med låten ”Dear Laughing Doubters”.
Han har også deltatt på Disney sin Muppetsplate The Green Album sammen med Weezer, My Morning Jacket, OK Go og Andrew Bird. Albumet var på Top 10 på Billboardlisten.
Sondre sitt første selvstitulerte album ble gitt ut tidlig sommer 2011. For første gang utgitt på sitt eget plateselskap Mona Records i samarbeid med Tellé Records i Skandinavia og Europa. Basert på den første salgsuken debuterte albumet på Billboard Topp 200 album. Albumet er produsert av Kato Ådland og Nicolas Vernhes (Animal Collective, Spoon, Dirty Projectors) med musikere fra Midlake og Regina Spektors band. Platen er mer nedstrippet og eksperimentell i uttrykket, og ble fulgt opp av suksessfulle turneer i USA og Europa. Dette er det mest kritikerroste albumet til Sondre noensinne – i Norge og utlandet. I november 2011 opptrådte han for andre gang på The Late Show with David Letterman.
Våren 2012 er han aktuell på TV- programmet The Voice på TV2 som en av fire mentorer i den norske utgaven av sangkonkurransen .
Pressesitater fra siste album [rediger]
- "Lydbildet er både rikholdig og fullt av pusterom, ofte smaksatt med nostalgisk knirkende strykere, balansen mellom støy og eleganse er tilnærmet perfekt."
- 5 av 6, VG, 27.05.2011
- "Vidunderlig popføleri"
- 5 av 6, Aftenposten, 26.05. 2011
- "Sondre Lerche er endelig hjemme. Overbeviser på plate nummer syv."
- 5 av 6, Dagbladet, 31.05.2011
- "Dette er sofistikert, sublimt, melodiøst og selvsikkert helt på hans egne premisser."
- 5 av 6 Dagsavisen, 27.05.2011
- "honeyed voice and unfailing pop craft "
- 8 of 10 in Spin "http://www.spin.com/reviews/sondre-lerche-sondre-lerche-mona Anmeldelsen
- "indie rock's Burt Bacharach"
- A- in Entertainment Weekly, "http://www.sondrelerche.com/2011/06/entertainment-weekly-gives-sondre-lerche-an-a/ Anmeldelsen
- " a dependably intriguing wordsmith"
- Rolling Stone, "http://www.rollingstone.com/music/albumreviews/sondre-lerche-20110629 Anmeldelsen
- " no clutter, no retracing of steps, just 10 strong tunes"
- 8,3 av 10, Paste Magazine "http://www.pastemagazine.com/articles/2011/06/sondre-lerche-sondre-lerche.html Anmeldelsen
- ” displaying a knack for hearttugging chord changes and delicately deployed Brazillian rythms”
-4 av 5, Uncut Magazine
Diskografi [rediger]
Album [rediger]
- Faces Down, 2001 (2002 USA)
- Two Way Monologue, 2004
- Duper Sessions, 2006
- Phantom Punch, Januar 2007
- Dan In Real Life (Filmmusikk), Oktober 2007
- Heartbeat Radio, September 2009
- Sondre Lerche, Mai 2011
EP-plater [rediger]
- You Know So Well EP, 2001 (Norge)
- No One's Gonna Come EP, 2001 (Norge)
- Sleep on Needles EP, 2001 (Norge, 2002 Frankrike, Spania og Storbritannia)
- Dead Passengers EP, 2002 (UK)
- Don't Be Shallow EP, 2003 (USA)
- Two Way Monologue (2004)
- Two Way Monologue EP EP, 2005 (Storbritannia)
- Phantom Punch (2006)
- Daytrotter Session (2007)
- Polaroid Pool Party EP, 2008
- Daytrotter Sessions (2011)
Singler [rediger]
- All Luck Ran Out (2001)
- Rosebud/Sleep on Needles (2001)
- Sleep on Needles (2002)
- Days That Are Over (2004)
- Minor Detail (2006)
- Say it All (2006)
- Phantom Punch (2006)
- Phantom Punch/Europa & The Pirate Twins (2007)
- The Tape/Face the Blood (2007)
- Heartbeat Radio (2009)
- Private Caller (2011)
- Domino (2011)
Andre deltagelser [rediger]
- Diverse artister: Agn By:Larm 00 Bergen (2000)
- Diverse artister: Absolute Music 34 (2001)
- Diverse artister: Façonnable Très Très Chic No. 2' (2001)
- Diverse artister: Absolute Music 36 (2001)
- Diverse artister: Absolute Hits 2001 (2001)
- Diverse artister: By:Larm i 5 år (2002)
- Diverse artister: Axe (Fresh Sounds Mix) (2002)
- Diverse artister: Playlist Vol. 8 (2002)
- Chris Coco & Rob Da Bank: The Blue Room - 70 Mins of Lazy Space Grooves (2002)
- Diverse artister: Dobbelt Norsk (2002)
- Diverse artister: The Cornerstone Player 035 (2002)
- Diverse artister: Absolute Music 38 (2002)
- Diverse artister: The Sounds of Astralwerks (2002)
- Ginger Ale: Laid Back Galerie (2002)
- Diverse artister: Musikexpress 63: Virgin (2002)
- Diverse artister: Ultra, Chilled 03 (2002)
- Nathalie Nordnes: Good Times (2003)
- Diverse artister: Grönland (2003)
- Diverse artister: Astralwerks Sampler 2003 Vol. 1 (2003)
- Diverse artister: Stuck on AM 4: Live Performances from Radio K (2003)
- Diverse artister: The Cornerstone Player 049 (2003)
- Diverse artister: Paste Sampler 3 (2003)
- Tweeterfriendly Music: Gin & Phonic (2003)
- Diverse artister: Lucky Brand Unzipped (2003)
- Nathalie Nordnes: Hush Hush (2003)
- Diverse artister: Modern Day Troubadours (2004)
- Diverse artister: New Music 2004 (2004)
- Diverse artister: EMISoundCity (2004)
- Diverse artister: Word of Mouth 19 (2004)
- Ed Harcourt: This One's For You (2004)
- Diverse artister: The Unending, Undying, & Often Unforgiving Pursuit of Spring (2004)
- Julian Berntzen: Pictures In the House Where She Lives (2004)
- Diverse artister: Comes With a Smile Vol. 10 (2004)
- Diverse artister: If Came From the Basement: KVRX Local Live Volume 8 (2004)
- Diverse artister: Öya Oslo 2004 (2004)
- Diverse artister: Monster CD No. 6 (2004)
- Diverse artister: Word of Mouth - Summer 2004 (2004)
- Diverse artister: Songs of Norway (2005)
- Diverse artister: Sweetheart 2005 (2005)
- Diverse artister: Norway Now 2005 (2005)
- Diverse artister: Venn (2005)
- Diverse artister: NRK P3 presenterer Rørt og urørt 2006 (2006)
- Diverse artister: Mellow Gold (2006)
- Diverse artister: Fallwerks 2006 (2006)
- Diverse artister: Astralwerks SXSW New Music 2006 (2006)
- Diverse artister: Norway Now Rock 2 (2006)
- HP and His Patient Orchestra: Diggin' Deep (2007)
- Diverse artister: Piracykillsmusic.no (2007)
- Diverse artister: Norway Rock 3 (2007)
- Diverse artister: Independent Innovative Creative (2007)
- Diverse artister: Sløv i skyggen – den store norske sommerplata (2008)
- Julian Berntzen: Rocket Ship Love (2008)
- Diverse artister: Muppets - The Green Album (2011)
- 1,2,3: New Heaven (2011)
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Sondre Lerche – bilder, video eller lyd |