Barne- og ungdomslitteratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Barnebøker)
Gå til: navigasjon, søk
Harry Potter er tidenes kanskje største kommersielle barneboksuksess. Bildet viser køen av bokkjøpere utenfor en bokhandel i USA som venter på utgivelsen av Harry Potter og halvblodsprinsen i 2005.
Heinrich Hoffmanns klassiske Busteper (Der Struwwelpeter) fra 1844 er en samling groteske barnerim og en lek med den tradisjonelle pedagogikken i barnelitteraturen. Her er det skredderen som straffer den som suger på tommelen.
Det kjente engelske barneverset om Lille trille (Humpty Dumpty) illustrert av William Wallace Denslow i 1902.
Sinna Mann av Gro Dahle er en moderne norsk allalderbok om vold i hjemmet. Her den kinesiske utgaven.

Barne- og ungdomslitteratur er tekster og bøker som er skrevet av voksne for å bli lest av eller for barn eller ungdom. Barnebøker har tradisjonelt blitt lagd bare for å underholde eller belære. I dag er det imidlertid mange som likestiller barne- og ungdomslitteratur med voksenlitteratur og betrakter sjangeren som en fullverdig kunstnerisk uttrykksform. 2. april kalles Den Internasjonale Barnebok-dagen.

Undergrupper og begreper[rediger | rediger kilde]

Barne- og ungdomslitteraturen har blitt ordnet i en mengde forskjellige undergrupper eller sjangre etter bøkenes innhold, form eller bruksområder. Denne litteraturen kan omfatte pekebøker, billedbøker, rim og regler, eventyr, fantasy, høytlesningsbøker, guttebøker, ungdomsromaner osv.

Økt status, medieoppmerksomhet og allmenn bevissthet om barne- og ungdomsbøker i nyere tid har ført til mer barnebokforskning, særlig fra 1980-tallet, og nye begreper som allalderlitteratur, ikonotekst osv. I Norge har særlig det akademiske miljøet ved Høgskolen i Agder i Kristiansand vært aktive på dette området.

Pedagogikk, kunst og underholdning[rediger | rediger kilde]

Den tradisjonelle barnelitteraturen har ikke bare vært tilpasset den unge leseren språklig og tematisk, men har også ofte hatt et overordnet pedagogisk og oppdragende formål. Både populær- og barnekulturen har imidlertid fått høyere status i vår tid, og gode barnebøker blir i dag betraktet som kunst og selvstendig litteratur med en egen verdi. I mange nyere bøker står forfatterne, og illustratørene, derfor mye friere til å gi leseren opplevelser og underholdning. Dette har ført til et rikere utvalg av bøker der nær sagt alle tanker og følelser kan behandles i forskjellige formspråk.

Ungdomsbøker[rediger | rediger kilde]

Ungdomslitteraturen er relativt ny som egen litterær sjanger. Den henvender seg til unge mennesker, ifølge forlagene i aldersgruppa 12-18 år. Disse bøkene behandler ofte ungdommens hverdag og problemer fortalt på deres egen måte, men kan like gjerne være biografier, ungdomsrelaterte faktabøker eller spennende science fiction.

Ungdomsbøkene har som regel mer til felles med voksenlitteraturen enn med barnebøkene, både tematisk og språklig. Ungdomslitteratur kalles derfor «Young adult literature» på engelsk. God litteratur bryter imidlertid grenser og lar seg ikke så lett sette i bås, og målgruppene kan like gjerne defineres ut fra litterær smak og personlighetstyper som alder. Forlag, bokhandlere og bibliotek grupperer likevel ungdomsbøker av praktiske hensyn sammen med barnebøker.

Faktabøker[rediger | rediger kilde]

Faktabøker for barn klassifiseres vanligvis også som barnelitteratur, mens skolebøker ikke gjør det.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Orbis Pictus fra 1658 av Jan Ámos Komenský regnes for å være den første bildeboka for barn.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Lommebog for børn fra 1798 regnes som første norske barnebok fordi den er trykt og utgitt i Norge av en navngitt person, Willum Stephanson (1762-1816). Jørgen Moes I brønden og i tjernet fra 1851 av regnes også som banebrytende med sin synsvinkel hos barna i fortellingen.

Den første «gullalderen» i norsk barnelitteratur kom på 1890-tallet. Derfra stammer blant annet den klassiske billedboka Norsk Billedbog for Børn som kom i tre bind fra 1888 og 1903. Det var en samling av regler og barnevers nedskrevet av Elling Holst og illustrert av Eivind Nielsen.

1890-årene var også preget av heimstaddikting, også i barnelitteraturen, hvor realisme og en ny sans for autentiske barneperspektiv bidro til å skape troverdige skildringer av barndom, blant annet av forfattere som Per Sivle, Rasmus Løland, Hans Aanrud, Dikken Zwilgmeyer, Bernt Lie, Gabriel Scott og Lars Kjølstad.

Barnelitterære priser[rediger | rediger kilde]

Det er opprettet en lang rekke små og store priser for å belønne god barne- og ungdomslitteratur og formidlinga av den. Flere er nevnt i denne lista.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Organisasjoner og institusjoner[rediger | rediger kilde]

Om barnebøker[rediger | rediger kilde]

Bøker om norske barnebøker[rediger | rediger kilde]