Dollie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dollie, senere kjent som Dollie de Luxe og Adrian/Bjørnov, er en av norsk pophistories mest kjente duoer. Den bestod av sangerne og låtskriverne Ingrid Bjørnov (født 5. desember 1963) og Benedicte Adrian (født 22. oktober 1963).

Innhold

Bakgrunn [rediger]

Medlemmene, Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian, voktste opp sammen på Oppsal i Oslo. Jentene startet tidlig med musikk og var bare tenåringsjenter da de 18. januar 1979 ble spilt på NRK radio. Melodien var en versjon av ABBA-låten Summer Night City. Etter dette fikk de platekontrakt med selskapet dB Records, ledet av Ole A. Sørli, som skulle bli jentenes manager de neste 15 år. Gruppen deres het på dette tidspunktet kun Dollie.

Tidlige plateutgivelser [rediger]

Den første platen, Første akt, ble utgitt i 1980 og ble en suksess med 52 000 solgte eksemplarer og Spellemannprisen 1980 i pop-klassen. Ole A. Sørli startet nytt plateselskap i 1981, NotaBene Records, og jentene slo følge med ham. Platen Dollies Dagbok ble gitt ut i 1981. Den solgte 23 000 eksemplarer, og vakte en viss oppsikt i utlandet. Den neste platen, Rampelys, stanset på 8000 solgte eksemplarer.

Melodi Grand Prix [rediger]

I 1981 deltok Dollie i den norske Melodi Grand Prix-finalen med sangen «1984» som kom på 6. plass. De deltok også i finalen i 1982 med sangen «Det er deg jeg skal ha», men havnet på en 10. plass. I 1984 vant jentene den norske finalen i Melodi Grand Prix med bidraget «Lenge leve livet». De skiftet da navn til Dollie de Luxe, i og med at den internasjonale finalen skulle avholdes i Luxembourg. Under finalen fremførte jentene sin nå legendariske «skigåingsdans» med filler i håret, men det holdt ikke til mer enn 17. plass.

Rock vs. Opera [rediger]

I 1984 kom albumet Dollie de Luxe som inneholdt vanlig popmusikk, men også sporet «Queen of the Night/Satisfaction». Dette ble utvidet i 1986 med platen Rock vs. Opera. Der blandet jentene Beatles, Spencer Davis Group og andre 60-tallshelter med gamle mestere som Verdi, Mozart, Bizet og Lehár. Rock vs. Opera solgte i 35 000 eksemplarer, og la grunnlaget for jentenes største verk – Which Witch. Singelen Queen of the Night/Satisfaction nådde en 20. plass i Frankrike og solgte 250 000 eksemplarer tilsammen. Også i Canada gjorde Dollie de Luxe stor suksess i 1986.

Which Witch [rediger]

Norge [rediger]

Which Witch var helaftens musikal der handlingen var basert på den tragiske historien om Maria Vittoria di Benevento, som ble brent på bålet som heks. Musikalen ble en stor suksess, og samtidig en av norgeshistoriens dristigste satsinger. Verket hadde premiere under Festspillene i Bergen 27. mai 1987 og ble utgitt på plate allehelgensnatt, 31. oktober. For platen fikk duoen Spellemannprisen 1987 i åpen klasse. De vant dessuten Gammleng-prisen i klassen pop i 1988.

Plateversjonen ble etterfulgt av flere turneer, samt boka Satans kvinnfolk, forfattet av Hege Duckert i samarbeid med Adrian og Bjørnov. Rollelisten på konsertversjonen av Which Witch inkluderte bl.a. Kjersti Berge og Jahn Teigen – sistnevnte som skremmende troverdig bøddel. To gedigne forestillinger på Slottsfjellet i Tønsberg 3. og 4. juli 1990 ble spilt inn og gitt ut på dobbel LP/CD. Det ble også laget en video som ble sendt på TV nyttårsaften.

London [rediger]

Høsten 1992 ble Which Witch satt opp i et teater i Londons West End. Det burde gått bra, kvaliteten og handlingen tatt i betraktning, men musikalen ble belønnet med nådeløs slakt i de fleste britiske aviser etter premieren 22. oktober 1992. Fullstendig fiasko var det imidlertid ikke: Which Witch ble spilt 76 ganger og sett av 37 000 før den ble tatt av plakaten. Da hadde den spilt inn 7,5 millioner kroner. Kostnadene var på 19 millioner.

Et britisk filmteam hadde fulgt Which Witch fra planlegging til avslutning, og dette resulterte i en timelang TV-dokumentar som ble sendt på NRK 27. februar 1993. Samtidig ble musikalen sendt ut på plate for tredje gang – denne gang i sceneversjonen fra London. Hjemme i Norge ble det foretatt mange og lange forhandlinger om nedbetaling av gjeld, samtidig som jentenes mest suksessrike turné ble gjennomført. Sommeren 1993 ble Which Witch fremført for mer enn 100 000 tilskuere. Da de satte punktum for heksemusikalen i 1994, hadde Benedicte og Ingrid levd og åndet for Which Witch i sju år.

Nye musikaler og musikalsk omstart [rediger]

I 1995 forsøkte jentene seg med en helt annerledes musikal enn Which Witch. Denne het Henriette og hennes seks ekte menn og var en humoristisk og lettbeint forestilling. Denne turnerte de med sommeren 1995, med et persongalleri som inkluderte Sven Nordin, Helge Jordal og Paul Ottar Haga. 60 000 tilskuere møtte opp på konsertene, mens 10 000 kjøpte albumet Prinsessens utvalgte, som inneholdt musikk fra forestillingen.

I 1999 kom platen Adrian/Bjørnov. Dollie de Luxe var nå historie og Dollie-jentene ikke lenger jenter, men modne venninner som søkte et nytt uttrykk sammen musikalsk. I 2001 deltok Adrian/Bjørnov i kriminalmusikalen Den syngende Frøken Detektiv og mysteriet på Grevly. Dette var en forestilling blottet for tung prestisje og store økonomiske løft og den eneste ugivelsen fra forestillingen var en single som ble sendt til radiostasjoner. Sangen om Nancy Drew ble imidlertid inkludert på samleplaten Dollie's beste, som kom i august 2001. Denne samleplaten er det foreløpig siste samarbeidet mellom Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov.

Albumutgivelser [rediger]

Dollie/Dollie de Luxe sin samlede produksjon er i dag tilgjengelig på CD.

Singler [rediger]

  • Under snø / Adieu Monsieur (1980)
  • Hypnotisert / Som i et skuespill (1980)
  • 1984 / Pin-up (1981)
  • Det er deg jeg skal ha / For evig (1982)
  • I Want You / Forever (1982)
  • 1984 / "Pin-Up (Japan 1982, engelsk versjon)
  • På gang igjen / La la la (de brutte valgløfters refreng) (1982)
  • On Top Again / Hello Myself Who Are You (Japan 1983)
  • Lenge leve livet / Du og jeg (1984)
  • Life Was Made For Living / Vive la Vie (1984)
  • Wanted / Hit Between The Eyes (1984)
  • Queen of the Night/Satisfaction / On Top Again (1985) 20. plass i Frankrike, 250 000 solgte eksemplarer.
  • Vilja/Whatever You Want / "Everybody Loves A Winner (1985)
  • Carmen/Gimme Some Loving / The Waltz Ariaz (1985)
  • Eternally / Overture (1987)
  • She Devil / Overture (1987)
  • Min hvite mage / Sove i hundre år (1995), 4. plass på VG-lista.
  • Som en film / Jeg flyter (radio-singel 1998)

Se også [rediger]

Eksterne lenker [rediger]