ABC-bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forside på den tyske forfatterinnen og illustratøren Tom Seidmann-Freuds ABC eller «lekefibel» (Spielfibel) i tidsriktig grafisk design fra 1930.
Side fra en lærebok i kinesiske skrifttegn fra 1436.
Side fra en faksimile av den amerikanske New England Primer fra 1690.
Abecedarium er en oversikt over bokstavene i et alfabet. Abecedarier er funnet som inskripsjoner fra antikken, der de har fungert som støtte ved skriving, og kan regnes som en forløper for ABC-bøkene. Bildet viser et fransk broderimotiv fra 1800-tallet med «riktig» typografi.
Side i en tyskspråklig ABC-bok fra 1830: P: Pfau (Påfugl), Pole (Polakk). Q: Quirlhändlerin (Vispeselgerske), Quacksalber (Kvakksalver)
Side fra gurre kamilaroi or Kamilaroi Sayings fra 1856, en «bibelsk» lærebok av William Ridley (1819–1878) skrevet for det australske urfolket Kamilaroi på deres eget språk og med forenklet staving, blant annet uten bruk av store bokstaver.
Tysk ABC i form av en plansje, en såkalt Bilderboge, fra 1860. De tyske Bilderbogen var billige, populære bildetrykk eller illustrerte skillingstrykk som fikk stor utbredelse fra 1850 til inn på 1900-tallet. Plansjen her er et fargelagt litografi fra småbyen Neuruppin 70 km nord for Berlin, der boktrykkerne var særlig kjent for slike trykk.

ABC-bok, eller bare ABC (også skrevet abc), er en grunnleggende skole- eller lærebok i staving og lesing. Boktypen har fått navn etter de tre første bokstavene i det latinske alfabetet. Siden de første trykte bøkene kom på 1500-tallet, er det blitt utgitt en mengde ABC-er på de fleste språk. Mange har fått stor utbredelse og blitt svært populære, og flere er skrevet av berømte forfattere. En ABC kalles i dag gjerne bare lesebok.

Uttrykket ABC kan også brukes generelt om alle slags begynnerlærebøker eller om viktig elementærkunnskap innen et fagområde. Se for øvrig forkortelsen ABC for andre betydninger.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

I en ABC-bok blir vanligvis hver bokstav presentert på sin egen side eller sitt eget oppslag sammen med en kort leseøvelse og en illustrasjon av en eller flere kjente figurer, dyr eller gjenstander med passende forbokstav. Slik skal ord og bilde spille sammen og lære leseren alfabetet på en pedagogisk og lekepreget måte. Tekstene er som regel enkle vers med enderim. Flere ABC-er er «kombinerte» bøker med en lesebok-del med lesetykker bak.

ABC-bøker kalles Fibel, ABC-buch, Namenbuch eller Namenbüchleintysk og A B C book, spelling book, speller, reading primer eller primerengelsk. Det middelalderlatinske ordet Abecedarium betyr alfabet eller bokstavrekke, og betegner særlig antikke inskripsjoner og andre oversikter over bokstavene som støtte for innlæringen av dem. Abecedarium brukes også om illustrerte plansjer med bokstaver og vers, og kan dessuten bety ABC eller lesebok, blant annet på tysk.

Historikk[rediger | rediger kilde]

ABC-bøker med bibelsitater ble brukt i religionsundervisning allerede i middelalderen. Slike bøker ble kalt fibler, et tysk ord som muligens er en forvanskning av ordet bibel eller avledet av det latinske fibula, det vil si «spenne» (på bokreim). Betegnelsen ABC kom på 1500-tallet og ble vanlig på 1700-tallet.

En av de tidlige fiblene eller ABC-ene på tysk er Priscianus' håndskrevne manuskript Ettwas vonbüchstabenaus Priscianodem bösteningramatica. fra 1487. Blant de eldste trykte ABC-ene for barn er den tyske Luthers ABC, utgitt av kirkereformatoren Martin Luther i 1525. Den første engelskpåklige ABC-en het Here after followeth the Prymer in Englysshe og kom i 1538. Den første fibelen med illustrasjoner er den såkalte Stimmenbüchlein («Eyn Besonder fast nützlich stymmen Buchlein») som ble utgitt i Augsburg i 1534 og inneholdt tresnitt av dyr og gjenstander. Den aller første trykte boka som kom på finsk, var en ABC-bok, nemlig reformatoren Mikael Agricolas (1509–1557) Abckiria utgitt i Stockholm omkring 1543. I 1612 utgav svensken Johannes Thomae Agrivillensis Bureus Svenska ABC boken medh runor, en ABC der teksten også er skrevet med runer.

ABC-er i Norge[rediger | rediger kilde]

Ved kirkeordinansen av 1537, en omfattende lovsamling som ble utgitt som en praktisk-teologisk håndbok for kirkens virksomhet 1539, ble den evangelisk-lutherske kirke innført i Danmark-Norge. Samtidig ble det obligatorisk med konfirmasjon og bibellesing i forbindelse med det. Etter dette, og særlig etter Christian IVs forordning av 1590 da det ble foretatt endringer i statsforvaltningen og samfunnet ellers, ble det trykt danske ABC-bøker som også ble brukt i Norge. Slik ble ABC-er gradvis tatt i bruk som hjelpemidler i konfirmasjonsundervisninga.

I 1739 ble allmueskolen innført i Norge gjennom en forordning som krevde at alle skulle lære å lese. I denne forordningen ble abc-bøker omtalt på linje med Bibelen og katekismen som «de umisteligste Bøger». Dermed ble egne bøker for å øve inn alfabetet og lære enkle ord vanligere i Norge, selv om de mest utbredte lesebøkene for nybegynnere fortsatt forble nettopp bibel, katekisme og salmebok. Den første abc-boka utgitt i Norge kom ut i Trondheim i 1777.

Siden har det blitt utgitt rundt 150 norske abc-er, særlig mange i perioden fra 1850 til 1900. I Norge ble det brukt danske billed-ABC-er inntil den første norske kom i 1836. Det var K. O. Knutzens Nyeste Billed-ABC for den norske Ungdom, en enkel zoologi på 32 sider med noen linjer under hvert bilde. Etter en konkurranse om en ABC på landsmål vant Andreas Austlid med sin ABC-bok som kom ut i 1880. Han fulgte opp med en lesebok på nynorsk i 1889.

De første bøkene på samisk var ei messebok og ABC Book på Lappesko Tungomål utgitt i Sverige i 1619 og skrevet på sørsamisk. Ei ABC-bok fra 1638 var skrevet på et mer nordlig språk, lulesamisk. Første samiskspråklige ABC utgitt i Norge ble skrevet av språkforskeren og presten Knud Leem (1696—1775) og kom i 1767. Det har for øvrig vært vanlig at kulturer uten tidligere skriftspråk har fått sine første bøker skrevet på eget talespråk nettopp i form av religiøse tekster, ABC-er og lesebøker.

Fordi ABC-er har vært obligatoriske lesebøker for alle, har de naturlig nok øvd en stor innflytelse på mange mennesker. Bøkene og tekstene gjenspeiler dessuten samtidas syn på leseopplæring, barneoppdragelse og samfunnsorden. Som barnas første møte med skriftkulturen, skulle ABC-en, ofte omtalt som «barnets første bok», lære dem god moral, gjøre dem lydige, flittige og gudfryktige. På 1900-tallet har lesebøkene vært styrt av skiftende pedagogiske prinsipper for innlæring av bosktaver og ord. Fra 1950-tallet og framover har det kommet mange ABC-er med lekne og gjerne humoristiske tekster. Siden omkring 1990 har det også kommet pedagogiske dataspill og læreprogrammer der barn lærer bokstaver og får enkel lesetrening gjennom underholdning og lek, såkalt infotainment.

Kjente ABC-er (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Flere kjente forfattere har skrevet populære ABC-er i form av korte barnevers med rim.

Haner i ABC-ene[rediger | rediger kilde]

De eldste ABC-ene hadde gjerne et bilde av en hane på siste side som symbol på årvåkenhet. Hanemotivet har gått igjen i flere ABC-er siden, også som forsideillustrasjon. Folkeeventyret Doktor Allvitende (Doktor Allwissend) fra de tyske Brødrene Grimms eventyrsamling forteller om en fattig bonde som får det rådet å kjøpe seg en «ABC-bok med bilde av en hane» og kle seg ut som en doktor for å innbille folk at han er allvitende og for dermed å bli rik.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forskeren og pedagogen Dagrun Skjelbred har skrevet om norske ABC-bøker og bokstavinnlæring i flere sammenhenger.


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til