Geithams
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geithams | |
|---|---|
 Geithams |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Vespa crabro Linnaeus, 1761 |
| Norsk(e) navn: | Geithams |
| Hører til: | stikkvepser, broddvepser, årevinger |
| Habitat: | på land |
| Utbredelse: | «hele» verden |
Geithams (Vespa crabro) er en art i familien stikkeveps. Den er Norges største vepseart, men den er nå så å si forsvunnet fra Norge.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Geithams er utbredt i hele verden, i litt varmere strøk. I Europa finnes den nord til Norge.
Geithams hadde ikke med sikkerhet, vært registrert i Norge siden 1911 [1], og man antok at den var utdødd. Men sommeren 2007 ble den igjen observert i Norge med sikre funn, på Eidskog i Hedmark og Trøgstad i Østfold. [2] [3].Igjen i 2008 har funn av geithams blitt registrert i Østfold og Fredrikstad[4]
Geithams hører til i slekten Vespa, med flere arter store stikkvepser. De fleste artene finnes i varme strøk i Asia, Midt-Østen, Nord-Afrika og Mellom-Amerika. Enkelte steder er disse vepsene regnet som plagsomme.
[rediger] Utseende
Geithams varierer i størrelsen og dronningen er mellom 25-35 millimeter lang. Arbeidere er 18-24 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Bakhodet, noe av brystet og første ledd på bakkroppen er rødlig. Vingene er brunlig røde.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bakhodet er stort og godt synlig forfra. Dette skiller githams fra de andre norske stikkvepsene som har et mindre bakhode (ikke eller bare såvidt synlig forfra). Ansiktet er omtrent helt gult.
[rediger] Levevis
Geithams er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Geithamsens larver blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Geithams hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger runde bol, som kan bli på størrelse med et menneskehode. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglkasser og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.
[rediger] Litteratur
- Løken, Astrid 1964. Social wasps in Norway (Hymenoptera, Vespidae). Norsk entomologisk tidsskrift, Norsk Entomologisk forening, Bind 12, side 195-218
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13
[rediger] Referanser
- ^ Løken, A. 1964. Social wasps in Norway (Hymenoptera, Vespidae). Norsk entomologisk tidsskrift, Norsk Entomologisk forening, Bind 12, side 201. Siste registrerte funn ble gjort i Drøbakk, 1911, hvor en hunn ble innsamlet.
- ^ Spør en biolog
- ^ Aftenposten.no (© NTB) 3.12.2007. Nye funn av «utdødd» veps.
- ^ demokraten.no 3.09.2008. [1]
