Enggjøkveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enggjøkveps
mangler bilde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dolichovespula adulterina
(du Buysson, 1905)
Norsk(e) navn: enggjøkveps,
(saksisk gjøkveps)
Hører til: stikkvepser,
broddvepser,
årevinger
Habitat: på land
Utbredelse: Europa
?

Enggjøkveps (Dolichovespula adulterina) også kalt som saksisk gjøkveps, er en art i familien stikkeveps.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Enggjøkveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Troms.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Enggjøkveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Den varierer i størrelsen og er mellom 14-17 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.

De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bare nederste del av øyeinnskjæringen har gul farge. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere.

Gjøkvepser kan ikke stikke, og mangler stikkebrodd. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Enggjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Enggjøkveps hører til de såkalte «gjøkvepsene» og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser.

Enggjøkveps snylter i svermene til norsk veps og engveps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og dersom hun lykkes, tar hun over svermen (samfunnet), og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare gjøkvepser. Disse parrer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Dolichovespula adulterina – bilder, video eller lyd