Vespinae

Vespinae
geithams, gjenoppdaget i Norge i 2006
Nomenklatur
Vespinae Latreille, 1802
Populærnavn
sosiale vepser
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Familie		vepsefamilien
Økologi
Antall arter:		67 arter i verden, 22 i Europa, 13 i Norge
Habitat:		på land
Utbredelse:		kosmopolitter
Inndelt i
Dolichovespula Provespa Vespa Vespula

Ansikt av japansk kjempeveps (målestokk = 5 mm)

Vespinae er en underfamilie av vepser som tilhører familien stikkvepser (Vespidae). Gruppen omfatter alle de velkjente stikk-vepsene man møter på om sommeren, men er likevel forholdsvis artsfattig med 67 beskrevne arter. Tretten av disse forekommer i Norge.

Utseende

Middelsstore til store (10–55 mm), lite hårete vepser, vanligvis svarte med gule eller røde flekker og tverrstriper. Hodet er stort og bredt, antennene er sylindriske og middels lange, lenger hos hannene enn hos hunnene. Fasettøynene er nyreformede og forholdsvis små, overkjevene (mandiblene) er store og skarpkantede. Ansiktet og pannen har gjerne gule tegninger. Forkroppen (thorax) er svart eller rødlig med smale, gule streker, bakkroppen er konisk, med markert «vepsetalje» (petiolus), tverrstripet i gult og svart. Dette karakteristiske advarselsmønsteret blir kopiert av en lang rekke ulike insekter, både fluer, biller, sommerfugler og en rekke andre vepser fra mange ulike familier.

Levevis

Vespinae er sosiale vepser som danner store kolonier i reir av papir, de velkjente vepsebolene. Papiret lager de ved å tygge tørt plantemateriale (treverk eller strå) og blande det med spytt. Knaskingen når de gnager på tørt tre kan høres på ganske lang avstand. Bolene er runde dersom de er fritthengende, bol som ligger inne i hulrom i trær, husvegger eller i bakken er mer uregelmessige på form. Inne i bolet er det gjerne flere skiver av tettpakkede, sekskantede larveceller. Hele kolonien er grunnlagt av den dronning og hun er den eneste som legger egg. Kolonien vokser utover sommeren, på ettersommeren blir det produsert ett kull med hanner (droner, som kommer fra ubefruktede egg) og nye dronninger (fertile hunner som har fått ekstra god forpleining), disse forlater bolet, svermer og parer seg. Alle utenom de nye dronningene dør om høsten, disse overvintrer i en barksprekk, inne i et hus eller lignende. Vespinae er primært rovdyr som kan hamle opp med de fleste andre insekter, som de lammer med et stikk og tygger i stykker med sine kraftige, skarpe kjever. De er som kjent også svært glade i sukker og spiser gjerne på moden frukt, blir også tiltrukket til syltetøy, saft og lignende.

Giftig stikk

Alle hunner i Vespinae er utstyrt med en giftbrodd, som er et omdannet eggleggingsrør koblet til giftkjertler. Brodden er skarp og trenger lett igjennom et menneskes hud, siden den er forholdsvis glatt kan den også vanligvis lett dras ut igjen. Stikket er smertefullt, men et enkelt stikk er sjelden farlig med mindre man er allergisk mot vepsestikk, unntatt om man blir stukket inne i munnen eller i halsen, da det kan være fare for kvelning fordi det stukne området kan hovne kraftig opp. For følsomme personer, eller dersom man får mange stikk, kan det være fare for et livstruende anafylaktisk sjokk. Noen store arter har såpass mye gift at selv et enkelt stikk kan være farlig, særlig kjent er japansk kjempeveps (Vespa sp.).

Utbredelse

Denne underfamilien har flest arter i de nordlige områdene, mens Polistinae dominerer av de sosiale vepsene lenger sør.

Systematisk inndeling

Stikkvepsenes systematikk er uavklart. Blant annet kan slekten Polistes (Rosettvepser (Polistinae)) være inkludert i Vespinae. Denne oversikten har fokus på europeiske arter, men har med noen flere.

Treliste

• Ordenen vepser, (Hymenoptera)
  • Gruppen stilkvepser, Apocrita
    • Gruppen broddvepser, Aculeata
      • Overfamilien Vespoidea
        • Familien stikkvepser (Vespidae) (37 norske arter)
          • Underfamilien Vespinae – 67 arter, 13 i Norge
            • Slekten Provespa – noen få arter av nattaktive, lite kjente vepser fra Sørøst-Asia
            • Slekten langkinnet stikkveps, Dolichovespula Rohwer, 1916
              • enggjøkveps Dolichovespula adulterina (Buysson)
              • Dolichovespula pacifica (Birula) – (mangler norsk navn)
              • buskveps Dolichovespula media (Retzius)
              • norsk veps Dolichovespula norwegica Fabricius
              • skoggjøkveps, Dolichovespula omissa (Bischoff)
              • engveps Dolichovespula saxonica (Fabricius)
              • skogveps Dolichovespula sylvestris Scopoli
            • Slekten Vespa Linnaeus, 1758
              • geithams Vespa crabro Linnaeus, 1758
              • japansk kjempeveps Vespa mandarinia Smith, 1852
              • Vespa orientalis Linnaeus, 1771
              • Vespa velutina Lepeletier, 1836
            • Slekten kortkinnet stikkveps, Vespula Thomson, 1869
              • rødgjøkveps Vespula austriaca (Panzer 1799)
              • tysk veps Vespula germanica (Fabricius 1793)
              • rødveps Vespula rufa (Linnaeus 1758)
              • jordveps / vanlig veps Vespula vulgaris (Linnaeus 1758)

Litteratur

• Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8

Eksterne lenker

• (no) sosiale stikkevepser hos Artsdatabanken
• (sv) sosiale stikkevepser hos Dyntaxa
• (en) sosiale stikkevepser hos Fauna Europaea
• (en) sosiale stikkevepser hos Fossilworks
• (en) sosiale stikkevepser hos NCBI
• (en) Kategori:Vespinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Vespinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [1] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.