Skogveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skogveps
 Foto: Sandy Rae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dolichovespula sylvestris
(Scopoli, 1763)
Norsk(e) navn: skogveps
Hører til: stikkvepser,
broddvepser,
årevinger
Habitat: på land
Utbredelse: «hele» verden

Skogveps (Dolichovespula sylvestris) er en art i familien stikkeveps.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Skogveps er utbredt i «hele» verden, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Nordland.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skogveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 15-19 millimeter lang. Arbeidere er 13-15 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.

Skogveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde.

De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Skogveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Skogveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger overjordiske kulerunde bol. Bolet bygges vanligvis i trær, men også i fuglekasser, under takutstikk og noen ganger i hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

Litteratur[rediger | rediger kilde]