Buskveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Buskveps
 Foto: © Entomart
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dolichovespula media
(Retzius, 1783)
Norsk(e) navn: Buskveps
mellomveps
Hører til: stikkvepser,
broddvepser,
årevinger
Habitat: på land
Utbredelse: Europa
Bolet.

Buskveps eller mellomveps (Dolichovespula media) er en art i familien stikkeveps, og en av de største norske artene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Buskveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den helst på øst- og sørlandet, vest til Rogaland. Den synes å være sjelden på vestlandet og sør i Midt-Norge, men er registrert fra Trøndelag og Nordland.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Buskveps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 18-22 millimeter lang. Arbeidere er 15-19 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Brystets sider kan være rødlig farget. Vingene er svakt brunlige.

Buskveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Hele øyeinnskjæringen samt munnskjoldet er gult. Munnskjoldet kan ha tre små prikker eller en liten kort midtstrek. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.

Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Buskveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Buskveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger beige eller brunlige runde bol. Bolet bygges vanligvis i busker eller trær. Nye bol har et innflygningsrør til åpningen på undersiden. Eldre bol er utvidet og innflygningsrøret mangler eller er blitt innbygd. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Commons Commons: Dolichovespula media – bilder, video eller lyd