Bieter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bieter
Bieter
Vitenskapelig(e)
navn
:
Merops apiaster
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: bieter
Hører til: bietere,
råkefugler,
fugler
Habitat: ulike typer åpne landskap
Utbredelse: Europa, Lilleasia, Afrika


Bieter (vitenskapelig navn Merops apiaster) er en vakkert farga råkefugl. Den er hovedsakelig utbredt i Sør-Europa øst til Lilleasia, og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Av og til, i varme og tørre somre, trekker noen individer lenger nord; det er blant annet rapportert hekkinger fra Sverige og Danmark.

I Norge blir arten sjelden observert, men når det skjer er dette om sommeren eller høsten i Sør-Norge.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Bieteren er på størrelse med en trost, om lag 28 cm, og veier 45 til 60 gram. Den er slank bygd og har fine farger; oversida er gul og rød, strupen er gul og undersida er turkisfarga. Nebbet er langt og smalt, og bøyer seg svakt nedover. Stjerten er også lang, særlig den midterste stjertfjæra.

Levesett[rediger | rediger kilde]

Navnet har bieteren fått fordi den hovedsakelig et bier, humler og vepser. Den sitter som regel på ei grein, ei telefonlinje eller lignende og speider etter de ved å snu hodet i ulike retninger. Når han oppdager de, drar han brått ut i lufta og fanger de i flukt. Etter å ha drepe byttet ved å slå det mot underlaget; om det er et insekt med giftbrodd fjerner han også denne ved å gni han mot steinen eller greina han sitter på. Deretter blir dyret svelga helt.

I hekkesesongen må en bieter fange tilsvarende 225 bier om dagen for å fø seg og ungene.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Reirkoloni i Tyskland.

Bietere kan hekke enkeltvis, men som regel lever de i kolonier. Disse blir som regel lagt til bratte sand- eller jordbakker, hvor de graver ut reirganger. Holene er som regel litt over en meter lang med et ovalt rugekammer innerst. Hunnen legger 5-7 kvite egg med to dagers mellomrom, og tar til å ruga allerede etter andre egg. Dette gjør at ungene blir født til ulik tid og varierer derfor voldsomt i størrelse. Den eldste ungen kan ofte veie så mye som to-tre ganger vekta til den yngste.

Mange av ungene dør før de blir selvstendige, siden det ofte kan være vanskelig å fange nok mat til de. Enkelte par får hjelp av såkalla hjelpere; som regel ettårige fugler i nær slekt med paret. Voksne hanner i par med hjelpere gjør ikke like stor innsats som fedre som er alene med hunnen om ansvaret, mens hunnen bruker like mye tid som ellers. Unger fra par med hjelpere klarer seg bedre enn unger som bare har foreldra til å sørge for seg.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hogstad, Olav: «Bieter» i Norges dyr – fuglene 3 Cappelen 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Merops apiaster – bilder, video eller lyd