Rødgjøkveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rødgjøkveps
Dronning av rødgjøkveps snylter på sin nærmeste slektning rødveps Vespula rufa. Foto: Magne Flåten
Dronning av rødgjøkveps snylter på sin nærmeste slektning rødveps Vespula rufa.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vespula austriaca
(Panzer, 1799)
Norsk(e) navn: rødgjøkveps
Hører til: stikkvepser,
broddvepser,
årevinger
Habitat: på land
Utbredelse: Europa
?

Rødgjøkveps (Vespula austriaca) er en art i familien stikkeveps. Det latinske navnet er gitt utfra artens kjerneområde, som er områdene rundt og i Østerrike.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Rødgjøkveps er utbredt i Europa. Den finnes i hele Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Rødgjøkveps varierer i størrelsen og er mellom 15-19 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Bakkroppen har aldri antydning til en rødlig farge. Vingene er svakt brunlige. Bakleggene har lange, svarte, utstikkende hår.

Rødgjøkveps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde. Munnskjoldet er helt gult eller har 1 til 3 mørke prikker. Slike prikker finnes hos flere av stikkvepsene. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere.

De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Denne innskjæringen har gul farge nederst. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.

Gjøkvepshanner kan ikke stikke, og mangler stikkebrodd. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner, ikke arbeidere.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Rødgjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.

Rødgjøkveps hører til de såkalte «gjøkvepsene» og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser.

Rødgjøkveps snylter i bolene til rødveps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn og dersom hun lykkes, tar hun over svermen (samfunnet), og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lengre kommer nye arbeidere, men bare rødggjøkvepser. Disse parrer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Vespula austriaca – bilder, video eller lyd