Ministerieprosessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De anklagede under Ministerieprosessen. Første rad fra venstre: Ernst von Weizsäcker, Gustav Adolf Steengracht von Moyland, Wilhelm Keppler og Ernst Wilhelm Bohle. Andre rad: Otto Dietrich, Gottlob Berger, Walter Schellenberg og Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk

Ministerieprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Ernst von Weizsäcker et al., også kjent som Wilhelmstrasseprosessen) var den ellevte av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene. Den var den lengste av prosessene, og dermed også den som endte sist.

Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Ministerieprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.

Saken har sitt navn fordi de tiltalte var tjenestemenn ved forskjellige ministerier i Det tredje rike. Tilnavnet Wilhelmstrasseprosessen kommer av adressen til utenriksdepartementet i Berlin.

Prosessen ble ført for Militærtribunal IV, med dommerne William C. Christianson (rettens president), Robert F. Maguire og Leon W. Powers. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, emns Robert M.W. Kempner presenterte aktoratets sak.

Tiltalebeslutningen ble lagt frem 15. november 1947, og saken ble ført fra 6. januar til 18. november 1948. Dommerne brukte deretter fem måneder på å forberede en dom på 833 sider som ble presentert 11. april 1949 og forkynt for de tiltalte to dager senere. Av de 21 tiltalte ble to frikjent mens de andre ble dømt og fikk fengselsstraffer på fra tre år (inkludert tid utholdt) til 25 år.

Tiltalen[rediger | rediger kilde]

Tiltalen inneholdt åtte punkter:

  1. Forbrytelser mot freden ved å planlegge og føre aggressiv krig mot andre nasjoner og å bryte internasjonale traktater.
  2. Deltagelse i, organisering og utføring av en felles plan og konspirasjon for å utføre nevnte forbrytelser mot freden
  3. Krigsforbrytelser i form av ansvar for mord, mishandling og andre forbrytelser mot krigsfangee og fiendtlige stridende
  4. Forbrytelser mot menneskeheten i form av overgrep og forbrytelser begått mot tyske borgere som del av politisk, rasemessig eller religiøs forfølgelse i årene 1933 til 1939
  5. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i form av ansvar for overgrep og forbrytelser begått mot sivile i okkuperte områder
  6. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i form av plyndring av okkuperte områder
  7. Krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i form av deltagelse i slavehold, deportering for tvangsarbeid og mishandling av sivile i Tyskland og okkuperte områder, samt samme behandling av krigsfanger
  8. Medlemskap i kriminelle organisasjoner (SS og NSDAPs lederkorps)

Alle de tiltalte erklærte seg ikke skyldig.

Tribunalet avviste punkt 2 på grunn av mangel på bevis, og mente at punkt 4 lå utenfor dets jurisdiksjon fordi det berørte hendelser som fant sted før krigen.

De tiltalte[rediger | rediger kilde]

Navn Funksjon Dom
Ernst von Weizsäcker Permanent statsråd i utenriksdepartementet under von Ribbentrop inntil 1943, deretter ambassadør til Den hellige stol; Brigadeführer i SS 7 års fengsel, omgjort til 5 år 12. desember 1949, løslatt oktober 1950
Gustav Adolf Steengracht von Moyland Weizsäckers etterfølger i utenriksdepartementet (1943–1945) 7 års fengsel, omgjort til 5 år 12. desember 1949, løslatt 1950
Wilhelm Keppler Statsråd, Hitlers økonomiske rådgiver 10 års fengsel, løslatt 1951
Ernst Wilhelm Bohle Gauleiter, statsråd i utenriksdepartementet, leder for NSDAP Auslandorganisation 5 års fengsel
Ernst Wörmann Sekretær i utenriksdepartementet, leder for den politiske seksjonen 7 års fengsel, omgjort til 5 år 12. desember 1949, løslatt 1951
Karl Ritter Liaison mellom utenriksdepartementet og OKW 4 års fenglel inkludert utholdt tid, løslatt etter domsavsigelsen
Otto von Erdmannsdorf Sekretær i utenriksministeriet, Wörmanns assistent Frikjent
Edmund Veesenmayer Diplomat i Ungarn 20 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951 og løslatt samme år
Hans Heinrich Lammers Leder for Rikskanselliet 20 års fengsel, omgjort til 10 år i januar 1951, løslatt desember samme år
Wilhelm Stuckart Statsråd i innenriksministeriet Tid utholdt (3 år og 10 mnd.)
Richard Walther Darré Minister for mat og landbruk 7 års fengsel, løslatt 1950
Otto Meissner Leder for presidentkanselliet Frikjent
Otto Dietrich Reichspressechef for NSDAP og statsråd i Propagandaministerium 7 års fengsel inkl. tid utholdt, løslatt 1950
Gottlob Berger Leder for SS-Hauptamt, Obergruppenführer i SS 25 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951, løslatt samme år
Walter Schellenberg Nestkommanderende i Gestapo, leder for SD og Abwehr, Wilhelm Canaris' etterfølger, Brigadeführer i SS 6 års fengsel inkl. tid utholdt
Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk Finansminister 10 års fengsel, løslatt 1951
Emil Johann Puhl Visepresident for Reichsbank 5 års fengsel inkl. tid utholdt
Karl Raschke Direktør for Dresdner Bank 7 års fengsel inkl. tid utholdt
Paul Körner Statsråd, assistent for Göring 15 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951, løslatt samme år
Paul Pleiger Leder for Hermann-Göring-Werke 15 års fengsel, omgjort til 10 år i 1951, løslatt samme år
Hans Kehrl Sekretær i Rustningsministeriet, leder for planleggingskontoret 15 års fengsel, løslatt 1951

Stuckart ble stilt for retten igjen i 1950 for en denazifiseringsdomstol. Han ble dømst som Mitläufer (medløper), og ilagt en bot på 50 000 mark.

Herbert Ernst Backe, tidligere minister for landbruk, skulle også ha vært tiltalt i prosessen, men begikk selvmord i varetekt 6. april 1947.


Nürnbergprosessene
Hovedprosessen under Det internasjonale militærtribunalet
Prosesser under Det amerikanske militærtribunalet
I Legeprosessen IV Pohlprosessen VII Gisselprosessen X Krupp-prosessen
II Milchprosessen V Flickprosessen VIII RuSHA-prosessen XI Ministerieprosessen
III Dommerprosessen VI IG Farbenprosessen IX Einsatzgruppenprosessen XII Overkommandoprosessen