Kurdistan (Irak)
 Kurdistans flagg |
|
| Nasjonalsang: Ey Reqîb | |
| Offisielle språk | Arabisk, Kurdisk, og stedvis Turkmensk. |
| Hovedstad | Arbil (Ku: Hewlêr) (tyrkisk: Erbil) |
| Politisk system | Demokratisk |
| President | Massoud Barzani |
| Statsminister | Nechirvan Barzani |
| Etablert | 1970 |
| Areal | om lag 80 000 km² |
| Befolkning – Total (2007) – Tetthet |
6 500 000 40/km² |
| Valuta | Irakisk dinar |
| Tidssone | UTC+3 |
| Kurdiske områder i Irak. | |
Regionen Kurdistan er en del av den irakiske føderasjonen. Regionen omfatter om lag 2/3 av området i Nord-Irak og grenser mot Syria, Tyrkia og Iran.
Om lag 80% av befolkningen er sunnimuslimer[trenger referanse]. Religiøse minoriteter blant kurderne omfatter blant annet sjiamuslimer og yazidier. Det finnes også kristne grupper, herunder assyrere, kaldeere og armenere, og etniske minoriteter som turkmenere og arabere. Prinsippet om religionsfrihet er slått fast i den kurdiske grunnloven, og mange kristne har flyktet fra arabiske deler av Irak til Kurdistan de siste åra.
Både arabisk og kurdisk er offisielt språk [1], men administrasjon og undervisning foregår hovedsakelig på de kurdiske dialektene sorani (i sør) og kurmanji (i nord). Ved universitetene undervises det i mange fag også på arabisk og engelsk. Etniske og religiøse minoriteter har lovfestet rett gjennom grunnloven til å undervise på sine egne språk, først og fremst turkmensk og assyrisk.
Dagens region slik den formelt er bekreftet i den irakiske grunnlovens [1] artikkel 113, omfatter de tre provinsene Dahuk, Arbil og Suleimania. Reelt kontrollerer kurdiske partier og kurdisk milits atskillig større områder enn dette, blant annet store deler av provinsene Ninawa og Diyala og av oljebyen Kirkuk. Endelige grenser for den kurdiske regionen, herunder status for Kirkuk, skulle vært avgjort gjennom en serie folkeavstemninger i 2007.
Innhold |
Valg[rediger]
De første frie valgene i regionen ble avholdt i 1992 og ga i praksis dødt løp mellom de to store partiene PUK og KDP. Ingen andre nådde over sperregrensa på 7 %. Etter nytt valg i 2005,ble også det islamistiske KIU representert, mens en rekke andre partier inngikk i en "patriotisk valgfront" ledet av PUK og KDP i fellesskap. PUK og KDP delte makta mellom seg ved at Massoud Barzani (KDP) ble president for den kurdiske regionen og hans nevø Nechirvan Barzani(KDP) statsminister, mens Adnan Mufti (PUK) fikk vervet som president for parlamentet. Jalal Talabani (PUK) fikk vervet som president for hele Irak.
I 2009 stilte PUK og KDP fellesliste under navnet Kurdistan front men oppnådde bare 57% av stemmene. Det nye opposisjonspartiet Gorran fikk 24%, mens en allianse av islamistiske og radikale partier fikk 14 %. Resten av stemmene fordelte seg på flere mindre partier. Internasjonale observatører rapporterte i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, og også ved senere valg ble PUK og KDP anklaget for valgfusk [[2]].
Til tross for tilfeller av valgfusk, har Kurdistan med dette fått et parlamentarisk demokrati med en aktiv og kritisk opposisjon. Massoud Barzani fikk samtidig et folkelig mandat, idet han fikk nesten 70% av stemmene ved direkte valg på kurdisk president.
Ny statsminister for regionen ble Barham Salih fra PUK, som i 2012 overlot plassen til Nechirvan Barzani.
Byer[rediger]
Historiske fakta[rediger]
- 1921 – 1935 Det ottomanske riket stykkes opp. Provinsen Mosul, hovedsakelig med turkmenske og kurdiske innbyggere, blir slått sammen med Basra og Bagdad til staten Irak
- 1970 – Mustafa Barzani inngår avtale med Baathpartiets nestleder Saddam Hussein om selvstyre for endel kurdiske områder.
- 1972 – 1975 Baathpartiet bryter avtalen. Barzani leder nye kamper mot irakiske myndigheter med støtte fra Iran, Israel og USA.
- 1975 – Saddam Hussein og Sjahen av Iran inngår fredsavatale. Ekstern støtte til kurderne opphører og moststandskampen bryter sammen.
- 1987-89 – Baathpartiets Anfal-kampanje mot Kurdistan. 5000 landsbyer ødelagt, over 180 000 kurdere forsvant. Utstrakt bruk av giftgass
- 1991 – Etter Gulfkrigen. Opprør hvor kurderne i første omgang erobrer nesten hele irakisk Kurdistan, inkludert Kirkuk, før det irakiske flyvåpenet slår opprøret tilbake. Hundretusener flykter til Iran,store flyktningegrupper stanses ved den tyrkiske grensen av tyrkiske tropper.. Den humanitære situasjonen fører til at FN griper inn. Etablering av flyforbudssone nord for 36. breddegrad.
- 1992 Den irakiske administrasjonen trekkes ut. Kurdisk administrasjon opprettes. Kurdisk parlament velges.
- 1996 – Inntekter fra Olje for mat-programmet brukes til å bygge opp regionen.
- 2003 – Kurdiske styrker frigjør større deler av Kurdistan med amerikansk flystøtte.
- 2005 – Den kurdiske regionen formaliseres i den nye irakiske grunnloven
- 2006 PUK og KDP slår sammen de to atskilte administrasjonene.
Referanser[rediger]
Eksterne lenker[rediger]
- Kurdistan Regional Government (KRG)
- Kurderne i Irak
- Drømmen om en kurdisk stat (2003) - del I del II
