Kurdistan (Irak)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Kurdistans flagg |
|
| Nasjonalsang: Ey Reqîb | |
| Offisielle språk | Kurdisk |
| Hovedstad | Arbil (Ku: Hewlêr) |
| Politisk system | Demokratisk |
| President | Massoud Barzani |
| Statsminister | Nechervan Idris Barzani |
| Etablert | 1970 |
| Areal | omlag 80 000 km² |
| Befolkning – Total (2005) – Tetthet |
5 500 000 40/km² |
| Valuta | Irakisk dinar |
| Tidssone | UTC+3 |
 Kurdiske områder i Irak.Den grønne linjen viser grense for det selvstyrte Kurdistan 1991 - 2003 bilde: international crisis group |
|
Regionen Kurdistan er en del av den irakiske føderasjonen. Regionen omfatter omlag 2/3 av det kurdiske området i Nord-Irak og grenser mot Syria, Tyrkia og Iran.
Omlag 85% av befolkningen er sunnimuslimer[trenger referanse]. Religiøse minoriteter blant kurderne omfatter blant annet sjiamuslimer og yazidier. Det finnes også flere kristne folkegrupper, som assyrere og armenere. Prinsippet om religionsfrihet er slått fast i den kurdiske grunnloven, og mange kristne har flyktet fra arabiske deler av Irak til Kurdistan de siste åra.
Administrasjon og undervisning foregår på de kurdiske dialektene sorani (i sør) og kurmanji (i nord). Ved universitetene undervises det i mange fag også på arabisk og engelsk. Etniske og religiøse minoriteter har rett til å undervise på sine egne språk, først og fremst turkmensk og assyrisk.
Dagens region slik den formelt er bekreftet i den irakiske grunnlovens [1] artikkel 113, omfatter de tre provinsene Dohuk, Arbil og Suleimaniyah. Reelt kontrollerer kurdiske partier og kurdisk milits atskillig større områder enn dette, blant annet den omstridte oljebyen Kirkuk. Endelige grenser for den kurdiske regionen, herunder status for Kirkuk, skulle vært avgjort gjennom en serie folkeavstemninger i 2007.
[rediger] Byer
[rediger] Historie
- 1921 - 1935 Det ottomanske riket stykkes opp. Den hovedsakelig kurdiske provinsen Mosul blir slått sammen med Basra og Bagdad til staten Irak
- 1970 - Mustafa Barzani inngår avtale med Baathpartiets nestleder Saddam Hussein om selvstyre for endel kurdiske områder
- 1972 - 1975 Baathpartiet bryter avtalen. Barzani leder nye kamper mot irakiske myndigheter med støtte fra Iran, Israel og USA.
- 1975 - Saddam Hussein og Sjahen av Iran inngår fredsavatale. Ekstern støtte til kurderne opphører og moststandskampen bryter sammen.
- 1987-89 - Baathpartiets Anfal-kampanje mot Kurdistan. 5000 landsbyer ødelagt, over 180 000 kurdere forsvant. Utstrakt bruk av giftgass
- 1991 - Etter Gulfkrigen. Opprør hvor kurderne i første omgang erobrer nesten hele irakisk Kurdistan, inkludert Kirkuk, før det irakiske flyvåpenet slår opprøret tilbake. Hundretusener flykter til Iran, store flyktningegrupper stanses ved den tyrkiske grensen av tyrkiske tropper. Den humanitære situasjonen fører til at FN griper inn. Etablering av flyforbudssone nord for 36. breddegrad.
- 1992 Den irakiske administrasjonen trekkes ut. Kurdisk administrasjon opprettes. Kurdisk parlament velges.
- 1996 - Inntekter fra Olje for mat-programmet brukes til å bygge opp regionen.
- 2003 - Kurdiske styrker frigjør større deler av Kurdistan med amerikansk flystøtte.
- 2005 - Den kurdiske regionen formaliseres i den nye irakiske grunnloven
- 2006 PUK og KDP slår sammen de to atskilte administrasjonene.
