Isfjell
Et isfjell eller isberg er en større samling is og snø som har løsnet fra større islagte områder, som oftest fra en isbre eller fra de enorme mengdene av sjøis som dekker områdene nord- og sørpolene eller Grønland. Isfjell kan drive lange distanser og være til stor fare for sjøtrafikk. Et eksempel på dette er Titanic-forliset som skjedde i det nordlige Atlanterhavet. En av grunnene til at isfjell utgjør en slik fare er at de som regel er langt større under havoverflaten enn det som er synlig over vann. Dette fordi tettheten i ren is er ca. 920 kg/m3 og tettheten til sjøvann er ca. 1025 kg/m3. Derfor vil normalt omtrent 90% av et isfjell ligge under havoverflaten.
Den første til å forklare formasjonen til isfjell var russeren Mikhail Lomonosov.
Isfjellet B15 er det største som noensinne er registrert. Det løsnet fra Rossbarrieren i 2000 og hadde et areal på 11 000 km². I november 2002 delte B15 seg i 2 deler.
På Svalbard kalves det isfjell fra flere breer. Disse driver med havstrømmene sørover eller går på grunn og blir stort sett liggende stille til de smelter. Mange isfjell på vei sørover passerer på østsiden av Bjørnøya, men blir tatt av havstrømmer og brakt nordover igjen på vestsiden av Bjørnøya. Det er observert isfjell ved kysten av Finnmark i 1881 og 1929. Hendelsen sommeren 1881 skjedde etter en langvarig periode med nordlige vinder. Isfjell fra breer på Franz Josef land kan komme inn mot Kolahalvøya.
