Gulltoppingvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gulltoppingvin
Gulltoppingviner på Livingston Island, Antarktis
Gulltoppingviner på Livingston Island, Antarktis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eudyptes chrysolophus
Brandt, 1837
Norsk(e) navn: gulltoppingvin,
macaronipingvin
Hører til: pingviner,
moderne fugler,
fugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: marin og terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for gulltoppingvin

Gulltoppingvin (Eudyptes chrysolophus), også kjent som macaronipingvin, er en flygeudyktig sjøfugl som tilhører pingvinfamilien og lever på den sørlige halvkule. Arten tilhører slekten Eudyptes (også kalt topp pingviner), som består av arter med strittende toppfjær på hodet, ofte med sterke farger.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det vitenskaplige navnet Eudyptes chrysolophus betyr god dykker med gulltopp eller gulltoppet god dykker.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gulltoppingvin (ungfugl)
Gulltoppingvin (voksen)

Gulltoppingvinen er som pingviner flest, sort på oversiden og hvit på undersiden. Hodet er sort og har strittende, bakoverliggende toppfjær i skinnende gult i pannen og fremst i tinningene. Voksne individer har mer utviklede toppfjær enn ungfuglene. Disse karakteristiske fjærene er også opphavet til det norske navnet på arten. Øynene er røde og nebbet er brun-oransje med hvite felt i munnvikene. Vingene er omdannet til luffelignende svømmeredskaper, som fuglene bruker til å skape framdrift med under dykking. Lemmene er blekrosa og føttene har svømmehud. Når fuglene flyter i overflaten brukes de svømmehudkledde føttene som padleårer. Under dykking fungerer de som ror.

Arten blir cirka 70 cm høy og veier typisk omkring 5,5 kg (3,1–6,6 kg). Det er den fysisk største arten i slekten Eudyptes.

Tidligere ble hvitkinnpingvin (Eudyptes schlegeli) regnet som en underart av gulltoppingvin, men denne regnes nå som en egen art. Gulltoppingvinen består derfor bare av stamformen (Eudyptes chrysolophus chrysolophus).

Utbredelsesområdet[rediger | rediger kilde]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Gulltoppingvinen trives i farvann som er rike på antarktisk krill, som er hovedføden. Den hekker på plasser med liten eller ingen vegetasjon, helst på flater og slette skråninger med steingrunn eller fjellgrunn, eller på lave klipper.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i den antarktiske sonen av Atlanterhavet (Weddelhavet) og lengst sørvest i Indiahavet. Utbredelse inkluderer sørspissen av Sør-Amerika og den antarktiske halvøya.[1]

Bestand[rediger | rediger kilde]

Gulltoppingvin er den mest tallrike av alle pingvinartene. Totalbestanden av gulltoppingviner teller omkring 9 millioner par.[1] Den største enkeltbestanden befinner seg på Sør-Georgia og teller cirka 2,5 millioner par.[1] Den nest største enkeltbestanden befinner seg på Kerguelen og teller cirka 1,8 millioner par.[1]

Rødlistestatus[rediger | rediger kilde]

Arten står oppført som sårbarIUCNs rødliste, fordi det er forventet en kraftig nedgang i totalbestanden gjennom de neste tre generasjonene (36 år).[1] Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til bestandsutviklingen.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Hekkeatferd[rediger | rediger kilde]

Eudyptes chrysolophus

Gulltoppingvinen er monogam. Arten hekker i kolonier, og minst 216 slike kolonier er kjent fra minst 50 ulike steder i utbredelsesområdet.[1] I tillegg til hekkekoloniene på Sør-Georgia, hekker også arten blant annet langs kysten av Sør-Afrika, Chile og Argentina, samt på Falklandsøyene, Sør-Sandwichøyene og på Bouvetøya.[1] Gulltoppingvinen er den topp pingvinen som hekker lengt mot sør.

Hannene returnerer til hekkeplassene i oktober og november, hunnen følger etter om kort tid. Unike kallerop gjør at de monogame fuglene finner tilbake til hverandre i koloniene. Hunnen legger to egg. Det første egget veier typisk cirka 93 gram, Det andre egget, som legges 4–5 dager etter det første, er større (typisk cirka 150 gram) og som regel velges dette for ruging av paret, siden arten sjelden klarer å få fram begge eggene. Fuglene ruger vekselvis på egget i tre skift over cirka 37 dager.

Det første skiftet varer typisk i 8–12 dager og byttes på av begge foreldrene, det andre varer i 2 uker og ruges utelukkende av hunnen mens hannen ernærer seg i sjøen, og det tredje varer i 9–11 dager og ruges av hannen mens hunnen ernærer seg. Den nyklekte kyllingen blir tatt vare på i de neste tre ukene av hannen, mens hunnen jakter og mater den daglig. Når kyllingene får voksen fjærdrakt forlater de redet og danner små grupper av ungfugler, mens begge foreldrene jakter.[2]

Hunner blir kjønnsmodne da de er omkring 5 år game, hanner omkring ett år senere.

Ernæringsatferd[rediger | rediger kilde]

Gulltoppingviner ernærer seg hovedsakelig av antarktisk krill, men fuglene spiser også fisk og blekksprut. Maten fanges under dykking. Typiske dykk når til 15–70 meters dybde, men dykk ned mot 100 meter har blitt registrert. Det er dessuten kjent at denne arten også tidvis ernærer seg om natten, men da sjelden dypere enn til 3–6 meter. Dykkene varer sjelden i mer enn to minutter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Eudyptes chrysolophus – bilder, video eller lyd