Sydlig sjøelefant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sørlig sjøelefant»)
Sydlig sjøelefant
Sydlig sjøelefant, okse
Nomenklatur
Mirounga leonina
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
sydlig sjøelefant
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieSelfamilien
SlektMirounga
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: marint
Utbredelse:

Sydlig sjøelefant (Mirounga leonina) er en av to arter i slekten sjøelefanter, som hører til i selfamilien (Phocidae). Arten karakteriseres av det snabellignende nesepartiet og de enorme proporsjonene. Det er verdens største seldyr og en toppkonsument i sitt økosystem.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sydlig sjøelefant, kuer

Sydlig sjøelefant er et enormt stort rovpattedyr i gruppen med bjørnelignende rovpattedyr. Arten har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det hannene kan bli 5–6 ganger større enn hunnene. Oksens kropp karakteriseres av det enorme brystpartiet og det snabellignende nesepartiet.

Oksene blir typisk 4,2–5,8 meter lange og veier omkring 2 200–4 000 kg. Kuene blir betydelig mindre og måler typisk 2,6–3 m i lengde og veier omkring 400–900 kg. Rekorden er okse som ble skutt i Possession Bay, på Sør-Georgia, den 28. februar i 1913. Den veide minst 4 000 kg og var hele 6,85 m lang.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sydlig sjøelefant lever i subantarktiske farvann og ses periodisk utenfor Tasmania, New Zealand og Sør-Afrika. Den største kolonien holder til på øya Sør-Georgia, der om lag halvparten av verdensbestanden holder til. Andre viktige kolonier er Macquarieøya (over 80 000 individer), Valdéshalvøya, Heardøya og Kerguelen.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Dietten til sydlig sjøelefant består av cirka 75 prosent blekksprut og 25 prosent fisk.

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Phocidae










ringsel (Pusa hispida)



bajkalsel (Pusa sibirica)




kaspisel (Pusa caspica)





flekksel (Phoca largha)



steinkobbe (Phoca vitulina)





havert (Halichoerus grypus)





harlekinsel (Histriophoca fasciata)



grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)





klappmyss (Cystophora cristata)




storkobbe (Erignathus barbatus)







weddellsel (Leptonychotes weddellii)



leopardsel (Hydrurga leptonyx)




krabbeetersel (Lobodon carcinophagus)




ross-sel (Ommatophoca rossii)






sydlig sjøelefant (Mirounga leonina)



nordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris)






middelhavsmunkesel (Monachus monachus)



hawaiimunkesel (Monachus schauinslandi)




Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carwardine, Mark (2008). Animal Records. New York: Sterling. p. 61. ISBN 978-1-4027-5623-8.
  2. ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]