Baskere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baskere

Baskere (baskisk: euskaldunak; spansk: vascos; fransk: basques) er en etnisk folkegruppe[1][2] som hovedsakelig bor i området som består av provinsene Álava, Gipuzcoa og Bizkaia i den autonome regionen Baskerland i det nordlige Spania. Det samlede tradisjonelle baskiske området (baskisk: Euskal Herria) ligger lokalisert rundt den vestlige enden av Pyreneene ved kysten av Biscayabukten og skrever over deler av nordlige Spania og sørvestlige Frankrike.

Baskerne har tradisjon som et uavhengig folk som søker å verne om sine nasjonale rettigheter og særmerker. De har således lagt vekt på å bevare sin kultur bestående av særegne klesdrakter, husbygging, musikk, litteratur og sitt språk. På baskisk kaller de seg selv for helst euskal herriak (gentiv av Euskal Herria, «Baskerland»), euskaldunak («baskisktalende»), eller euskotarrak («etniske baskere»).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Bayonne, baskiske kvinner frakter sardiner til markedene, 1800-tallet.

Det norske ordet baskisk kommer fra fransk basque (uttalelses /bask/), som i seg selv kommer fra gasconske basco (uttalelses /ˈbasku/) og spanske vasco (uttalelses /ˈbasko/). Disse kommer igjen fra latinske vasco (uttalelses /wasko/), flertall vascones. Det latinske leppelyd-gane-halvvokalen /w/ utviklet seg generelt til bilaterale /b/ og /β̞/ på henholdsvis gasconsk og spansk, antagelig under påvirkning av baskisk og aquitansk, sistnevnte et språk som er beslektet med gammelbaskisk og ble talt i Gascogne og Aquitaine i Frankrike i oldtiden (tilsvarende til latinske /w/ utviklet til /v/ på fransk, italiensk og andre beslektede språk).

Flere mynter fra 200- og 100-tallet f.Kr. som er funnet i Baskerland bærer inskripsjonen barscunes. Stedet hvor de ble preget er ikke sikkert, men det er antatt å være i nærheten av Pamplona i hjertet av det området som historikeren antar var bebodd av vascones. En del forskere har foreslått en keltisk etymologi basert på bhar-s-, i betydningen «topp», «spiss», noe som kan antyde at barscunes kan ha hatt meningen «fjellfolket», «de høye», eller «de stolte», men andre har foreslått et slektskap til urindoeuropeiske rotordet *bar- i betydningen «grense», «grenseland», «avgrensning».[3]

Baskiske språkområder ved Biscayabukten.

Navnet baskisk er avledet fra latin vasco, vasconis, men av usikker opprinnelse, og det har også gitt navnet til regionen Gascogne. Det er blitt foreslått at de to siste konsonantene i vasco kan være beslektet med de to siste i navnet euskara, «de baskiske språket» på baskisk. På norsk kan lånordene kanin og bakalao være relatert til basisk.[4] På baskisk kaller baskerne seg selv for euskaldunak, entall euskaldun, dannet fra euskal- (det vil si «baskisk (språk)») og -dun (det vil si «en som har»); euskaldun betyr bokstavelig en baskisktalende. Ikke alle baskere er baskisktalende, og ikke alle baskisktalende er baskere; utlendinger som har lært seg baskisk kan også bli kalt for euskaldunak. Derfor er nyordet euskotar, flertall euskotarrak dannet på 1800-tallet for å bety en kulturell baskisk person enten vedkommende snakket baskisk eller ikke. Disse baskiske ordene er alle avledet fra euskara, den baskiske betegnelsen for det baskiske språket.

Den spanske lingvisten Alfonso Irigoyen hevder at ordet euskara kommer fra et meget gammelt baskisk verb enautsi, «å si» (sammenlign med det moderne baskiske ordet esan) og endelsen -(k)ara («veien/måten (i å gjøre noe)»). Således kan euskara bokstavelig bety «måten å si», «måten å snakke». Et element i beviskjeden som støtter denne hypotesen er funnet i den spanske boken Compendio Historial, skrevet i 1571 av den baskiske forfatteren Esteban de Garibay som nedtegnet betegnelsen på det baskiske språket som «enusquera». Det kan imidlertid ha vært en skrivefeil.

1800-tallet kom den baskiske nasjonalistaktivisten og forfatteren Sabino Arana med et nyskapende opphav i rotordet euzko, noe han mente kunne komme fra eguzkiko («av solen») på antagelsen av en opprinnelig solreligion. På grunnlag av dette antatte rotordet foreslo Arana navnet Euzkadi for en uavhengig baskisk nasjon, bestående av sju baskiske historiske områder. Aranas nyord Euzkadi i den regulariserte stavingen Euskadi er fortsatt utbredt i både baskisk og spansk ettersom det i dag er det offisielle navnet på selvstyrte regionen Baskerland.

Det har også blitt foreslått at roten av eusk- kan være knyttet til den aquitanske stammen som romerne nedtegnet som ausci, i dag bevart i det franske stedsnavnet Auch, den historiske hovedstaden for Gascogne.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mynt preget av barscunes, romersk tid

Ettersom baskisk språk ikke er beslektet med indoeuropeiske språk, har det lenge vært antatt at det representerte et folk eller kultur som var bosatt i Europa fra tiden før det indoeuropeiske språket ble spredt der. En omfattende analyse av baskisk genetisk mønster har vist at baskisk unike gener forutdaterer ankomsten av jordbruketden iberiske halvøy for rundt 7 000 år siden.[5]

Det er av den grunn antatt at baskerne kan være etterlevninger av de aller tidligste innbyggerne i vestlige Europa, særskilt de i den franko-kantabrianske regionen (en arkeologisk betegnelse). Baskiske stammer var allerede nevnt i romersk tid av skribenter som Strabon og Plinius den eldre, inkludert vascones (vaskonere), aquitanere, og andre. Det er nok bevis for å støtte denne hypotesen at på denne tiden og senere snakket disse gamle varianter av det baskiske språk (se Aquitansk språk).

Hertugdømmet Vasconia

I tidlig middelalder (opp til 800- eller 900-tallet) var området mellom elvene Ebro og Garonne kjent som Vasconia, et uklart avdefinert kulturelt område og politisk enhet som strevet med å bekjempe av presset fra det iberiske vestgotiske kongeriket og det muslimske herredømmet lengre sør, foruten også frankere som presset på fra nord. En baskisk tilstedeværelse er også nevnt ved de sørlige breddene av elven Loire600- til 700-tallet. Ved begynnelsen av 1000-tallet ble området Vasconia som Gascogne fragmentert i ulike føydale regioner under presset av muslimske invasjoner og frankisk ekspansjon under Karl den store. Eksempelvis ble vicomtene Soule og Labourd dannet ut av de tidligere stammesystemene og mindre riker (fylket Vasconia) mens sør for Pyreneene oppsto kongedømmet Castilla, kongedømmet Pamplona og de pyreneiske fylkene Aragon, Sobrarbe, Ribagorza (senere slått sammen i kongedømmet Aragón), og Pallars som oppsto som den fremste regionale makten som besto av baskiske befolkninger på 800-tallet.

Kongedømmet Pamplona, et sentralt baskisk rike, ble senere kjent som Navarra, og gikk gjennom en prosess av føydalisering og ble påvirket av dets langt større naboer i Frankrike, Castilla og Aragón. På 1000- og 1100-tallet fratok Castilla kystlinjen til Navarra ved å annektere viktige vestlige områder. De baskisk områdene var herjet av en bandekrig (baskisk: Bando gerrak; spansk: Guerra de los Bandos), en innbyrdes geriljakrig preget av omfattende blodhevn mellom de lokale herskende familier. Svekket av borgerkrigen i Navarra, falt restene av riket for et stormangrep fra den kastiljanske hæren, resultatet av en rekke kriger mellom 1512 og 1524. Imidlertid forble Nedre Navarra, områdene nord for Pyreneene, utenfor rekkevidde for et økende mektig Spania. Dette området ble formelt underlagt Frankrike i 1620.

Flagget til Baskerland.

Baskerne i dette området hadde derimot i stor grad av selvstyre fra de franske myndighetene. Det ble endret med den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet. Den franske omveltningen påvirket deres nordlige samfunn som baskerne kalte for Iparralde («Nordlandet»). De sørlige, spanske områdene ble dratt inn en rekke borgerkriger i Spania på 1800-tallet som ble kalt for karlistkrigene, navngitt etter karlismen, en tradisjonalistisk og monarkistisk bevegelse som ville sette Don Carlos, hertug av Molina på den spanske tronen under slagordet «Gud, fedrelandet og kongen». Baskerne støttet Carlos, og både i de sørlige som nordlige regionene ble de beseiret og deres selvstyre og lover ble avskaffet.

Siden den gang, til tross for dagens begrensede status av selvstyre i de baskiske autonome regionene som bestemt av den spanske konstitusjonen, er en betydelig del av det baskiske samfunnet fortsatt opptatt av å skaffe seg økt grad av selvbestemmelse (se Baskisk nasjonalisme), tidvis ved bruk av voldelige midler.

Språk[rediger | rediger kilde]

Klassifisering av befolkningen i henhold til kulturell og språklig identitet: «Betrakter du deg som baskisk?»
1 Mørk grønn: Ja
2 Lys grønn: Ja, på noen måter
3 Oransje: Nei
4 Hvit: Vet ikke/vil ikke svare.

Baskernes språk er kalt for basque eller euskara (norsk: baskisk) og snakkes i dag av mellom 25 og 30 prosent av regionens befolkning.[6] Baskerne seg selv identifiserer seg ved begreper som euskaldun og deres land som Euskal Herria, bokstavelig som henholdsvis «baskisktalende» og «landet til baskisk språk». Språket har blitt gjort til en politisk sak for nasjonalistiske baskiske politikere ved at både Spania og Frankrike har bevisst begrenset bruken av baskisk, men det har ikke hindret baskisk språk som et levende minoritetsspråk både i undervisningen, dagligtale, litteraturen og kultiveringen. I denne forstand er baskisk identitet knyttet til det lokale språket, men utelukker ikke overordnet spansk eller fransk identitet. Som med mange europeiske stater er regional identitet ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende med overordnet og bredere nasjonal identitet. Eksempelvis uttalte baskeren Imanol Harinordoquy i den franske nasjonale rugbyunionen: «Jeg er fransk og baskisk. Det er ingen konflikt, jeg er stolt av begge deler... Jeg har venner som er involvert i de politiske sidene av tingene, men det er ikke noe for meg. Min eneste interesse er kulturen, det baskiske språket, folket, vår historie og væremåte.»[7]

Som et resultat av statlig språkfremme, skolepolitikk, innflytelsen fra massemedia og effekten av folkevandring, snakker bortimot alle baskere det offisielle språket til deres land (spansk eller fransk). Derfor er det meget få baskere igjen som kun snakker baskisk. Bortimot alle baskisktalende er flerspråklige på begge sider av grensen. Denne virkeligheten, koplet med det faktum at spansk eller fransk også er typisk sett førstespråket til borgerne fra andre regioner (som ofte ikke føler noe behov for å lære seg baskisk) opprettholder dominansen av de statnasjonale språkene i både Frankrike og Spania. Nyere baskisk regjeringspolitikk har som mål å endre dette mønsteret da det truer minoritetsspråkets eksistens på lengre sikt.[8]

Baskisk språk er antatt å være isolert språkgenetisk, det vil si at det er betraktet som ikke beslektet med noe annet språk. Således står baskisk i kontrast til andre europeiske språk som bortimot alle tilhører den brede indoeuropeiske språkfamilie. En annen særegenhet med baskisk er at det har blitt snakket kontinuerlig og uavbrutt in situ (på stedet), i og rundt dets nåværende territoriale lokalisering, og det i lengre tid enn noe annet moderne europeisk språk som alle har blitt introdusert i forhistorisk eller historisk tid gjennom folkevandringer eller ved prosessen av kulturell overføring.[9] Det har likevel vært mange forsøk på å sette baskisk i forbindelse med andre språk, og det har blitt et viktig mål for mange innen lingvistikken å bevise slektskap mellom baskisk og andre språk, men til tross for alle forsøk de siste to hundre er dette fortsatt like uvisst.

Imidlertid karakteriserer populære stereotyper baskisk som «det eldste språket i Europa» og «unikt blant verdens språk», noe som er misforstått og kan lede til feilaktige antagelser.[10] I århundrenes løp har baskisk forblitt i jevnlig kontakt med de vesteuropeiske nabospråkene og har derfor kommet til å dele tallrike ord og typologiske trekk; det er derfor villedende å overdrive baskisk språks «fremmedartete» vesen. Også baskisk er et moderne språk til tross for sin lange historie og er etablert som et skriftlig og trykt språk i dagens former av publikasjoner og kommunikasjoner, foruten også talt og benyttet i en utstrakt rekke av sosiale og kulturelle sammenhenger.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fjell i Baskerland
Leitza, i Navarra, Baskerland

Politiske og administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Den baskiske regionen er inndelt i minst tre administrative enheter, den baskiske autonome region og Navarra i Spania, og arrondissement (underdepartementet) Bayonne og kantonene Mauléon-Licharre og Tardets-Sorholus i departementet Pyrénées-Atlantiques i Frankrike.

Den autonome regionen, et konsept etablert i det spanske lovverket av 1978, er kjent som Euskal Autonomia Erkidegoa (EAE) på baskisk og som Comunidad Autónoma Vasca (CAV) på spansk,[11] består av de tre spanske provinsene Álava, Bizkaia og Gipuzkoa. Deres tilsvarende baskiske navn er Araba, Bizkaia og Gipuzkoa.

Den autonome regionen omfatter kun tre av de sju provinsene av hva som kalles for de historiske områdene. Det er tidvis referert til som ganske enkelt Baskerland (Euskadi) av forfattere og andre som kun betrakter disse tre vestlige provinsene, men tidvis også kun som en bekvem forkortelse når dette ikke fører til foreveksling i sammenhengen. Andre avviser denne bruken som unøyaktig og er omsorgsfull med å spesifisere til den baskiske autonome regionen EAE/CAV; eller til uttrykket «de tre provinsene» som opp til 1978 ble referert til som «Provincias Vascongadas» på spansk. Det vanlige uttrykket på fransk er «Pays Basque» (Baskerland) i fravær av en mer presis betegnelse, og da referer det vanligvis til enten hele Baskerland («Euskal Herria» på baskisk), eller sjelden til de nordlige (franske) baskiske områdene særskilt.

Under Spanias nåværende konstitusjon utgjør Navarra (Nafarroa i dagens baskisk) en adskilt enhet som offisielt kalles på baskisk for Basque Nafarroako Foru Erkidegoa, og på spansk for Comunidad Foral de Navarra, hvilket begge betyr Den autonome regionen Navarra. I historisk kontekst kan Navarra referere til et langt større område, og at dagens nordlige baskiske provins i Nedre Navarra kan også bli referert til som en del av Nafarroa (Navarra), mens begrepet Øvre Navarra (Nafarroa Garaia på baskisk; Alta Navarra på spansk) er også fremmet som en måte for å referere til området til dagens autonome region.

Det er tre andre historiske provinsdeler i Baskerland: Labourd, Nedre Navarra og Soule (Lapurdi, Nafarroa Beherea og Zuberoa på baskisk; Labourd, Basse-Navarre og Soule på fransk), ikke gitt offisiell status innenfor Frankrikes nåværende politiske og administrative territoriale organisering, og har fått kun mindre politiske støtte hos baskiske nasjonalister. Et stort antall regionale og lokale nasjonalister og ikke-nasjonalistiske representanter har ført kampanje i årevis for å fremme opprettelsen av en eget baskisk département, men deres krav og argumenter har møtt døve ører hos de franske myndighetene.

Befolkning, større byer og språk[rediger | rediger kilde]

Olentzero (baskisk julefeiring) i Gipuzkoa, Baskerland

Det er i dag tilnærmet 2 123 000 mennesker som bor i den baskiske autonome regionen (279 000 i Alava, 1 160 000 i Bizkaia og 684 000 i Gipuzkoa). De mest betydningsfulle byene i denne regionen, og som dessuten fungerer som provinsenes administrative sentre, er Bilbao (i Bizkaia), San Sebastián (i Gipuzkoa) og Vitoria-Gasteiz (i Álava). De offisielle språkene er baskisk og spansk. Kunnskap i spansk er påkrevd i henhold til den spanske konstitusjonen (artikkel nr. 3) og kunnskap og bruk av baskisk er en rettighet i henhold til statuettene for selvstyre (artikkel nr. 6), slik at spanskkunnskaper er bortimot gjennomgående. Kunnskap i baskisk, etter nedgangen i mange år under Francos fascistiske diktatur, har på nytt fått en vekst grunnet imøtekommende språkpolitikk og folkelig støtte. Rundt 33 prosent av befolkningen i den baskiske autonome regionen snakker baskisk.

Navarra har en befolkning på rundt 601 000; dets administrative hovedstad og hovedby, og også regnet av mange nasjonalistiske baskere som Baskerlands historiske hovedstad, er Pamplona (Iruñea på morderne baskisk). Selv om spansk og baskisk er offisielle språk i denne autonome regionen, er baskisk språkrett kun anerkjent i den nåværende lovgivningen og språkpolitikken i provinsens nordlige region hvor de fleste er baskisktalende.

Bortimot en kvart av en million mennesker bor i den franske delen av det baskiske området. Baskisktalende referer til dette som «Iparralde» (baskisk for «Nordlandet»), og derfor til de spanske provinsene som «Hegoalde» («Sørlandet»). Store deler av denne befolkninegn bor i eller nærheten av Bayonne-Anglet-Biarritz (Baiona, Angelu og Miarritze på baskisk), som er det urbane beltet ved kysten. Selv om de fleste tradisjonelt snakket baskisk her, har språket i dag tapt mark til fordel for fransk. Assosiert med de nordlige baskiske områdenes manglende selvstyre innenfor den franske staten, har det baskiske språket heller ingen offisiell status i regionen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Basque». Oxford Reference.
  2. ^ Totoricagüena, G. (2003): Identity, Culture, and Politics in the Basque Diaspora, University of Nevada Press, s. 59
  3. ^ «Vascones - el nombre (Auñamendi Encyclopedia)». Euskomedia.org.
  4. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 1471
  5. ^ «The Basque Paradigm: Genetic Evidence of a Maternal Continuity in the Franco-Cantabrian region since Pre-Neolithic Times» i: The American Journal of Human Genetics 90, s. 486–493. 9. mars 2012.
  6. ^ «Sociolinguistics». Eke.org.
  7. ^ Gallagher, Brendan (27. februar 2002): «France look to Basque prodigy». Telegraph.co.uk.
  8. ^ X. Aierdi Urraza: Routes to linguistic and cultural integration for immigrants in the Basque Autonomous Community
  9. ^ Trask, Robert Lawrence (1996): History of Basque. New York/London: Routledge,. ISBN 0-415-13116-2
  10. ^ Cabrera, J.C. Moreno: Misconceptions about Basque
  11. ^ Se Euskalterm, den basiske offentlige begrepsbanken, drevet av de baskiske myndighetene, for disse og andre begreper og deres felles oversettelser, euskadi.net.

Litteratur[rediger | rediger kilde]