Alpinklatring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klatring i alpint terreng.

Alpinklatring er en betegnelse på klatring i alpint terreng. Alpinklatring innebærer et mer allsidig sikrings- og bevegelsesteknisk kunnskapsregister enn andre former for klatring, idet man vil bevege seg over et variert terreng bestående av både klippe, snø og is.

Ofte vil vær og føreforhold representere en like stor vanskelighet under alpinklatring, som brattheten eller tilgangen på formasjoner og tak i fjellet. Alpinklatring krever kunnskap og erfaring i å vurdere terrengets skiftende karakter, skredfare etc. Det å bevege seg hurtig og med lite utstyr over krevende passasjer, regnes som en grunnleggende forutsetning for å minimere risikoen forbundet med denne formen for klatring.

Alpin stil er en variant av bestigning av høye fjell, som skiller seg fra ekspedisjonsklatringen ved at man reduserer det logistiske apparatet rundt bestigningen betraktelig. Ulikt ekspedisjonsklatringen, vil man ved en alpin bestigning ikke benytte seg av bærere som etablerer leirer og legger opp tau opp fjellet. En alpin bestigning innebærer minimal bruk av utstyr og et fåtall klatrere som flytter leiren etter seg etterhvert som man kommer høyere på fjellet. Alpin stil er forbeholdt erfarne klatrere, og blir betraktet som vesentlig bedre stil enn ekspedisjonsmetoden.