Isolerte språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et isolert språk er et naturlig språk som ikke er beslekta med noe annet språk. I praksis vil det si at slike språk er i egne språkfamilier som kun består av det ene språket. Vanlige eksempler på isolerte språk er baskisk, ainu, burusjaskisk og koreansk.

Et språk kan også være relativt isolert. Albansk, armensk og gresk kalles ofte for «isolerte indoeuropeiske språk». De tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, men danner hver sin undergren av den, uten andre språk i unddergrenen.

Noen språk har blitt isolerte i moderne tid, etter at alle beslektede språk har dødd ut. Pirahã i Brasil er et slikt eksempel, og er det eneste overlevende språket av mura-familien. Andre språk, som baskisk, har vært isolerte like lenge som deres eksistens har vært dokumentert.