Tour de France

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tour de France
Tour de France
3. etappe i 2007 - Cancellara i gul ledertrøye
Detaljer
Dato Juli
Region Frankrike Frankrike
Norsk navn Frankrike rundt
Lokalt navn Le Tour de France
Disiplin Landeveissykling
Status GT
Ritt-type Etapperitt
Arrangør ASO
Rittdirektør Christian Prudhomme
Historie
Første utgave 1903
Utgaver 100 (pr. 2013)
Første vinner Frankrike Maurice Garin
Flest etappeseirer Belgia Eddy Merckx (34)
Siste vinner Storbritannia Chris Froome
Den første utgaven i 1903. Vinneren Maurice Garin (t.h.).

Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.

Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, Maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 450 000 euro av arrangøren.

I Europa arrangeres det årlig ytterligere to 3-ukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.

Nordmenn har vunnet fjorten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2).

Historie[rediger | rediger kilde]

Tour de France ble startet som et PR-stunt av Henri Desgrange som ville skape blest rundt avisen L'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i 1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent, Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fra Paris til Lyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannen Maurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier.

I 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatt tog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann, Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.

Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.

I dag er Touren organisert av Société du Tour de France, et underselskap av Amaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisen L'Équipe.

Rittdirektører[rediger | rediger kilde]

  • 1903 til 1939 – Henri Desgrange
  • 1947 til 1961 – Jacques Goddet
  • 1962 til 1986 – Jacques Goddet og Félix Lévitan
  • 1987 til 1988 – Jean-François Naquet-Radiguet
  • 1988 til 1989 – Jean-Pierre Courcol
  • 1989 til 2005 – Jean-Marie Leblanc
  • 2005 til nå – Christian Prudhomme

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Alberto Contador med den gule ledertrøya under Tour de France 2009.

Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanligvis to individuelle tempoetapper i tillegg til prologen. Det har også vært vanlig med en lagtempo-etappe, men den var ikke på programmet i 2006–2008. I 2009 og 2011 var lagtempoen tilbake. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har minst sammenlagttid leder touren og får bære den gule trøya kalt Maillot jaune. Den som ved målgang i Paris har minst sammenlagttid er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, som Greg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et en-dagsritt. Selv om antall etapper har variert, har det i moderne tider vært rundt 20 etapper og en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.

Etappene[rediger | rediger kilde]

Over Mont Ventoux i 2002.
Siste etappe i Paris i 2007.

Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. De siste årene har Touren startet med en kort individuell tempoetappe kalt prolog. Denne er vanligvis på mellom 1 og 15 kilometer. I 2008, 2011 og 2013 ble prologen erstattet med en vanlig fellesstart. Deretter fortsetter man vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår i Pyreneene og Alpene, der kjente stigninger som Col du Tourmalet, Mont Ventoux, Col du Galibier og Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer, inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig de siste årene at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen. I 2009 og 2013 var den nest siste etappen en klatreetappe. Før 1975 ble rittet avsluttet i Parc des Princes stadion, vest i Paris, men siden 1975 har Tour de France hatt målgang på Champs-Élysées i Paris. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen, vinneren skåler i champagne med sportsdirektøren, og det er enighet om at man ikke angriper før man kommer til Paris. For spurterne er dette den mest prestisjefylte etappen å vinne.

De fleste etappene foregår i Frankrike, i 2013 ble Korsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha et par etapper i nærliggende land som Italia, Spania, Sveits, Belgia, Luxembourg, Nederland, det har også vært etapper i Irland og Storbritannia. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det.

Beregning av sammenlagtid[rediger | rediger kilde]

I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonus-sekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. De senere år har man fått bonus-sekunder på de innlagte spurtene (6, 4 og 2), samt at de tre beste i mål har fått 20, 12 og 8 sekunder i fratrekk på totaltiden. Fra og med 2008 er det ikke delt ut noen bonus-sekunder.

For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.

Tidsgrense[rediger | rediger kilde]

Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss tidsfrist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. På tempoetapper er grensen 25 %.

Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.

Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil ofte sprintere og andre som har problemer i stigningene samles i en gruppetto, også kalt buss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.

Trøyer og konkurranser i Tour de France[rediger | rediger kilde]

I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya. Tour de France-trøyene har forrang over de nasjonale mestertrøyene og verdensmestertrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya (gul-grønn-klatre-hvit), og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene.

Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (pr. 2010).[1]

  • Gul trøye – 450 000 euro
  • Grønn trøye – 25 000 euro
  • Klatretrøye – 25 000 euro
  • Hvit trøye – 20 000 euro
  • Mest aggressive rytter (totalt) – 20 000 euro
  • Etappeseier – 8 000 euro
  • Lagkonkurransen – 50 000 euro

Etappeseire[rediger | rediger kilde]

Det vil for de fleste ryttere være viktigere å vinne en etappe i Tour de France enn de fleste andre en-dagsritt. Eddy Merckx har hele 34 etappeseire fra sin karriere. Han kunne vinne både massespurter og klatreetapper.

Rytter Antall
Belgia Eddy Merckx 34
Frankrike Bernard Hinault 28
Frankrike André Leducq 25
Storbritannia Mark Cavendish 25
Frankrike André Darrigade 22
Luxembourg Nicolas Frantz 20

Gul trøye Sammenlagt - gul trøye[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gul trøye (Tour de France)

Det er den gule trøya som er hovedsaken i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet (slik Thor Hushovd gjorde i 2011). Det er Eddy Merckx som har hatt trøya på flest etapper, med 111 dager i gult.

Rytter Dager
Belgia Eddy Merckx 111
Frankrike Bernard Hinault 79
Spania Miguel Indurain 60
Frankrike Jacques Anquetil 52

Grønn trøye Spurtpoeng - grønn trøye[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grønn trøye (Tour de France)

Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvis spurterne som vinner denne trøya. Erik Zabel har vunnet seks ganger.

Rødprikket trøye Klatrepoeng - rødprikket klatretrøye[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Klatretrøya (Tour de France)

Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet. Richard Virenque har vunnet hele syv ganger.

Hvit trøye Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hvit trøye (Tour de France)

Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 25 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.

Trøye med røde tall Mest offensive rytter[rediger | rediger kilde]

På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut en super-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.

Trøye med gule tall Lagkonkurransen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lagkonkurranse (Tour de France)

Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget.[2]

Rød trøye Rød trøye og Kombinasjonstrøye kombinasjonstrøye (utgått)[rediger | rediger kilde]

Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Den røde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984. Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Det nederlandske laget i 1960.
Discovery-laget prøver å legge til rette for den syvende seieren til Armstrong (i gul trøye og med startnummer 1) i 2005.

Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med store sponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag.

Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter at ProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lagene Unibet.com i 2007 og Astana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag.

Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren, spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.

Flest deltakelser (etter 1947)[rediger | rediger kilde]

George Hincapie fra USA stilte i 2012 til start i Tour de France for 17. gang, noe som var rekord.[3] Han fullførte alle utenom én utgave. I 2013 stilte også Stuart O'Grady til start i sin 17. tour. Estlenderen Jaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført.

Rytter Antall (fullførte)
USA George Hincapie 17 (16)
Australia Stuart O'Grady* 17 (15)
Nederland Joop Zoetemelk 16 (16)
Tyskland Jens Voigt* 16 (13)
Belgia Lucien van Impe 15 (15)
Russland Vjatsjeslav Jekimov 15 (15)
Belgia Guy Nulens 15 (13)
Frankrike Christophe Moreau 15 (11)
Tyskland Erik Zabel 14 (13)
Frankrike André Darrigade 14 (13)
Frankrike Raymond Poulidor 14 (12)
Irland Sean Kelly 14 (12)

*Aktive ryttere pr. 2013

Norske deltagere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norske deltakere i Tour de France

Thor Hushovd er den nordmannen som har deltatt flest ganger med elleve deltagelser, deretter følger Dag Otto Lauritzen med åtte deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseirer (10), mens Jostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14. plass.

Navn År (plassering)
Kurt Asle Arvesen 2004 (123), 2005 (89), 2007 (67), 2008 (57), 2009 (–)
1 etappeseier
Edvald Boasson Hagen 2010 (116), 2011 (53), 2012 (56), 2013 (–)
2 etappeseire
Thor Hushovd 2001 (–), 2002 (112), 2003 (118), 2004 (104), 2005 (116), 2006 (121), 2007 (139), 2008 (99), 2009 (106), 2010 (111), 2011 (68)
10 etappeseire
10 dager i gul trøye, vant grønn trøye i 2005 og 2009.
Steffen Kjærgaard 2000 (89), 2001 (101)
Knut Knudsen 1975 (–), 1976 (64), 1979 (27)
Alexander Kristoff 2013 (147)
Jaanusz Kuum 1988 (24), 1989 (–)
Atle Kvålsvoll 1988 (–), 1989 (46), 1990 (26), 1991 (–), 1992 (49), 1994 (79)
Dag Otto Lauritzen 1986 (34), 1987 (39), 1988 (34), 1989 (–), 1990 (56), 1991 (–), 1993 (90), 1994 (50)
1 etappeseier
Olaf Lurvik 1991 (73)
Lars Petter Nordhaug 2013 (50)
Atle Pedersen 1991 (–)
Ole Kristian Silseth 1983 (–)
Jostein Wilmann 1980 (14), 1981 (34), 1982 (–)

Annet[rediger | rediger kilde]

Lanterne rouge[rediger | rediger kilde]

Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget. Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).

Karavanen[rediger | rediger kilde]

Karavanen under Tour de France 2003.
Karavanen i 1958.

Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annet reklamemateriell.

Sykkelhjelm[rediger | rediger kilde]

De første 100 årene av rittets historie ble det ikke brukt sykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom historien har fire ryttere mistet livet under rittet:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tour de France – bilder, video eller lyd