Offisielt språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sveits har fire offisielle språk. Regjeringens logo viser landets navn på tysk, fransk, italiensk og retoromansk

Offisielle språk er språk i et land som etter lover og forskrifter skal brukes i offisiell korrespondanse og dokumentasjon. Om et land har flere offisielle språk kan det også være regler for hvilke språk som kan, skal eller bør brukes i ulike sammenhenger.

Halvparten av alle verdens land har offisielle språk. Noen land har bare ett offisielt språk, som f.eks. Albania, Frankrike (til tross for at det er flere innfødte språk) og Tyskland. Andre igjen, som f.eks. Belgia, Finland, Afghanistan, Paraguay, Bolivia, India, Sveits og Sør-Afrika har mer enn ett offisielt språk.

I noen land som Norge, Irak, Italia og Spania er det ett offisielt språk for landet, men andre medoffisielle språk for enkelte viktige regioner. Norsk har dessuten to offisielle målformer, nynorsk og bokmål. Samisk, som er offisielt språk i flere norske kommuner, har tre målformer, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Noen land som USA har ingen offisielle språk, men offisielle språk i enkelte delstater. Til slutt er det de landene som ikke har et offisielt språk i det hele tatt, som Australia, Eritrea, Luxembourg, Sverige, Tuvalu og Storbritannia.

Som en konsekvens av kolonialismen og/eller nykolonialismen i enkelte land i Afrika og på Filippinene er det offisielle og lærespråket (for eksempel engelsk eller fransk) ikke det samme som nasjonalspråket eller det mest brukte språket.

Se også[rediger | rediger kilde]