Gallia Aquitania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gallia Aquitania som en romersk provins rundt 120.

Gallia Aquitania var en provins i Romerriket som lå i den sørvestlige delen av dagens Frankrike. Den grenset til provinsene Gallia Lugdunensis, Gallia Narborensis og Hispania Tarraconensis. Gallia Aquitania ble en keiserlig provins under Augustus, under ledelse av en tidligere pretor, og holdt ingen legioner.

Under Diokletians omorganisering av provinsene ble Gallia Aquitania delt inn i tre provinser: Aquitania Prima, Aquitania Secunda og Aquitania Tertia eller Aquitania Novempopulania (dagens Gascogne).

I 418 ga keiser Honorius vestgoterne land i Aquitania. Dette ble antageligvis gjort under hospitalitas, reglene for innkvarterte soldater. Disse bosettingene ble kjernen i det vestgotiske kongedømmet som senere utvidet seg over Pyreneene og over på Den iberiske halvøy.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heather, Peter, The Goths,Blackwell Publishers, Oxford, 1996
  • Sivan, Hagith, «On Foederati, Hospitalitas, and the Settlement of the Goths in A.D. 418», American Journal of Philology 108, nr. 4, 1987, s. 759–772