Alfred Dreyfus
Alfred Dreyfus (født 9. oktober 1859 i Mulhouse, død 12. juli 1935) var en fransk offiser av jødisk herkomst. Han var hovedpersonen i justismordet Dreyfussaken, der han ble anklaget og to ganger dømt for spionasje til fordel for Tyskland, for så å bli benådet og til sist frikjent. Saken vakte stor oppsikt, og splittet det franske samfunnet. Etter å ha vært forvist til Djevleøya i flere år, ble Dreyfus til sist gjeninnsatt i hæren med rang av skvadronsjef (major). Han ble også tildelt Æreslegionen. Dreyfus tok senere avskjed, men ble på ny innkalt til tjeneste under første verdenskrig, og ble i 1918 utnevnt til oberstløytnant. Etter dette synes Dreyfus å ha levd et relativt begivenhetsløst liv. Som fri mann var han mindre idealistisk enn de som hadde kjempet for saken hans. Da han ble bedt om å undertegne en appell for å redde livene til anarkistene Sacco og Vanzetti,[1] ble han rasende. Han ville ikke ha mer med slike saker å gjøre.[2]
Dreyfus døde i 1935, og ligger begravet på Montparnasse-kirkegården i Paris.
[rediger] Se også
- J’Accuse (Et åpent brev som påpeker justismordet. Fra Émile Zola til Frankrikes daværende president).
[rediger] Bibliografi og kilder
- ^ http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/saccov/saccov.htm
- ^ Geert Mak: Europa (s. 26), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
- 1898 Lettres d'un innocent (Brev fra en uskyldig)
- 1899 Les lettres du capitaine Dreyfus à sa femme (Brev fra kaptein Dreyfus til hans frue, skrevet på Djevleøya.)
- 1901 Cinq ans de ma vie (Fem år av mitt liv)
- 1936 Souvenirs et correspondance (Minner og korrespondanse, utgitt posthumt.)
