Alfred Dreyfus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Dreyfus

Alfred Dreyfus (født 9. oktober 1859 i Mulhouse, død 12. juli 1935) var en fransk offiser av jødisk herkomst. Han var hovedpersonen i justismordet Dreyfussaken, der han ble anklaget og to ganger dømt for spionasje til fordel for Tyskland, for så å bli benådet og til sist frikjent. Saken vakte stor oppsikt, og splittet det franske samfunnet. Etter å ha vært forvist til Djevleøya i flere år, ble Dreyfus til sist gjeninnsatt i hæren med rang av skvadronsjef (major). Han ble også tildelt Æreslegionen.

Dreyfus tok senere avskjed, men ble på ny innkalt til tjeneste under første verdenskrig, og ble i 1918 utnevnt til oberstløytnant. Etter dette synes Dreyfus å ha levd et relativt begivenhetsløst liv. Som fri mann var han mindre idealistisk enn de som hadde kjempet for saken hans. Da han ble bedt om å undertegne en appell for å redde livene til anarkistene Sacco og Vanzetti,[1] ble han rasende. Han ville ikke ha mer med slike saker å gjøre.[2]

Dreyfus døde i 1935, og ligger begravet på Montparnasse-kirkegården i Paris.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/saccov/saccov.htm
  2. ^ Geert Mak: Europa (s. 26), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1898 Lettres d'un innocent (Brev fra en uskyldig)
  • 1899 Les lettres du capitaine Dreyfus à sa femme (Brev fra kaptein Dreyfus til hans frue, skrevet på Djevleøya.)
  • 1901 Cinq ans de ma vie (Fem år av mitt liv)
  • 1936 Souvenirs et correspondance (Minner og korrespondanse, utgitt posthumt.)