Honoré de Balzac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Honoré de Balzac
Honoré de Balzac
Honoré de Balzac, 1842
Født 20. mai 1799
Tours, Indre-et-Loire
Død 18. august 1850 (51 år)
Paris
Yrke Forfatter, dramatiker
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Periode Realismen
Sjanger Romaner, drama
Signatur
Honoré de Balzacs signatur

Honoré de Balzac (20. mai 1799 - 18. august 1850) var en fransk forfatter av romaner og noveller. Han er den viktigste representanten for den første store generasjonen av franske romanforfattere som blant annet Victor Hugo, Prosper Mérimée, Alexandre Dumas d.e. og George Sand. Balzac var den realistiske samfunnsromanens største pioner, skjønt med åpenbare romantiske trekk. Han er på sitt beste en uovertruffen iakttaker av virkeligheten med en enestående evne til å fange atmosfære og ulike samfunnsmiljøer. Boudelaire kalt ham for en visjonær.[1]

Etter noen mislykkede forretningseventyr kastet han seg med stor energi inn i litteraturen, og skrev omlag 80 bøker fra 1830 og fram til sin død i 1850. Mange av Balzacs historier inngår i den større romansuiten som han fra 1842 av kalte La Comédie humaine (Den menneskelige komedie),[2] tittelen var inspirert av Dantes Den guddommelige komedie. Denne store romanserien, hvor et nettverk av mer enn 2000 personer opptrer i flere bøker,[3] var inndelt i underserier som «Scener fra pariserlivet» og «Scener fra livet i provinsen». Grepet med å la personer opptre i flere bøker begynte han å bruk fra og med Far Goriot (1835), som regnes som hans hovedverk.[2]

Balzac satte seg alt som tyveåring det mål å bli pennens Napoléon Bonaparte, og sammen med Victor Hugo er de bærende søyler på 1800-tallets litteratur. I kraft av en utrolig arbeidskapasitet, parret med frodig fantasi, skapte han med sine romaner et gigantisk panorama av det franske samfunn.[4]

Balzac sto på Index librorum prohibitorum, den katolske kirkes liste over forbudte bøker på grunn av hans realistiske skildringer av blant annet prester og promiskuitet. Han var en av grunnleggerne av den realistiske roman, og hans skrivestil påvirket mange påfølgende romanforfattere som Marcel Proust, Émile Zola, Charles Dickens, Edgar Allan Poe, Fjodor Dostojevskij, Gustave Flaubert, og mange andre, inkludert politiske filosofer som Friedrich Engels og Karl Marx. Mange av Balzacs verker har blitt filmatisert eller inspirert filmer, og de fortsetter å prege og være en kilde for inspirasjon for forfattere og regissører.

Balzac led av helseproblemer hele livet, muligens grunnet hans intense skriveprosesser. Hans forhold til familien var ofte anstrengt grunnet finansielle og personlige vanskeligheter, og han avsluttet flere vennskap grunnet kritisk omtale. I 1850 giftet han seg med Ewelina Hańska, hans kjærlighet gjennom mange år. Han døde fem måneder senere og er gravlagt på kirkegården Père Lachaise i Paris.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Balzacs monument ved Cimetière du Père-Lachaise. Han skrev mer enn 80 bøker på 20 år. «Jeg er ikke så dyp, men jeg er veldig bred,» sa han om seg selv.[3]
  • Les Chouans (1829)
  • Le Bal de Sceaux (1830)
  • La peau de chagrin (1831)
  • Eugénie Grandet (1833)
  • Far Goriot (1834/35)
  • Le lys dans la vallée (1835)
  • Skjemtsomme historier (1832–37)
  • La vielle fille (1837)
  • Tapte illusjoner (1839)
  • La femme de trente ans (1833–44)
  • Scener fra kurtisanenes liv (1839–47)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Vestens litteraturhistorie. Bind 2. Oslo, s. 168-169
  2. ^ a b Olsson, Bernt og Algulin, Ingemar (1990): Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts. ISBN 91-1-943422-7
  3. ^ a b Farsethås, Ane (2005): Essensielt, litteraturens og filmens klassikere. Cappelen. ISBN 978-82-24713-3
  4. ^ Beyer, Edvard (1972): Verdens litteraturhistorie. Realismen (1830-1860). Bind 8. Oslo, s. 80

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Wikiquote har en samling sitater relatert til: