Valentin Serov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selvportrett, 1880-årene

Valentin Aleksandrovitsj Serov (Russisk: Валентин Александрович Серов, født 7. januarjul./ 19. januar 1865greg., død 22. novemberjul./ 5. desember 1911greg.) var en russisk kunstmaler, grafiker og portrettmaler. Han blir regnet som representant for de russiske jugendstilmalerne.

Yngre år[rediger | rediger kilde]

Serov vokste opp i en kunstnerfamilie i St. Petersburg, både faren Aleksandr Serov og moren var komponister. Etter at han hadde gått en kort stund på gymnaset, fikk han rettledning i tegning og maling av Ilja Repin i årene 1878 og 1879, både i Paris og i Moskva. I tiden mellom 1880 og 1885 gikk han i lære på Det keiserlige kunstakademiet i hjembyen, hos Pavel Tsjistjakov. Repin og Tsjistjakov hadde stor innvirkning på hans tidlige verk. Større påvirkning på hans kunst kom likevel gjennom verk av de gamle mestrene, som Serov lærte å kjenne i museer i Russland og Vest-Europa. Han forlot akademiet med en sølvmedalje og begynte å arbeide som selvstendig kunstmaler.

Et av Serovs fremste verk fra hans tidlige kunstnarår er «Jenta med ferskner» (Девочка с персиками) (1887), som i dag er utstilt i Tretjakovgalleriet i Moskva. Dette bildet er et av de tidligste russiske impresjonist-verkene.

Portrettmaling[rediger | rediger kilde]

«Maria Jermolova», 1905
«Jenta med ferskner», 1887

Fra 1890 av vendte Serov hovedoppmerksomheten sin mot maling av portretter. I de kommende årene malte han mange samtidige landsmenn. Han var særlig interessert i skuespillere, kunstmalere og forfattere. Blant de man finner portretter av er for eksempel Isaak Levitan (1893), Nikolaj Leskov (1894) samt Nikolaj Rimskij-Korsakov, som han portretterte i 1898. Disse portrettene er i dag utstilt i Tretjakovgalleriet.

I 1894 ble Serov med i Peredvizjniki-bevegelsen. På samme tid begynte han i stadig større grad å male familieportretter, hovedsakelig av barn og kvinner. Gjennom sine barneportretter prøvde han å fange det spontane og likefremme i øyeblikket. Han forsøkte å oppnå dette ved å fremheve mimikk og posering. Et ypperlig eksempel på dette ser man i portrettet «Barn» (Дети) fra 1899, og i «Mika Morosov» (Мика Морозов), malt i 1901.

I perioden fra 1890 til begynnelsen av det 20. århundre laget Serov også mange landskapsmalerier. Han underviste ved Moskvas skole for maling, skulptur og arkitektur i årene fra 1897 til 1909.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Etter hundreårsskiftet konsentrerte Serov seg ennå mer om portrettmaling. Han skapte i 1904 et portrett av Maksim Gorkij som i dag er å se i Gorkij-museet i Moskva. Et portrett av Maria Jermolova, samt en kulltegning av Fjodor Sjaljapin viser trekk av mer dramatisering i personskildringene.

I sine senere kunstnerår varierte Serov med forskjellige maleteknikker, blant annet vannfarger, pastellfarger, litografi mm. Gjennom disse teknikkene ble formem på portrettene mer og mer forfinet. Dette kommer klarest frem i portrettene av Vasilij Katsjalov og Tamara Karsavina, og i tallrike figurer hentet fra Ivan Krylovs fabler. Disse verkene ble til i årene 1908 til 1911.

I sine siste leveår viet han seg ellers til fremstillinger av tema fra klassisk mytologi.

Serov døde i Moskva.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]