Zvenigorod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moskva-elva ved Zvenigorod
Inne i Savvino-Storozjevskij-klosteret.
Zvenigorods byvåpen

Zvenigorod (russisk: Звени́город) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved elva Moskva, rundt 50 km vest for Moskva by. Innbyggertall: 12 155 (folketelling 2002).

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosetningen har eksistert siden 1100-tallet, dog er den første gang nevnt i dokumenter i 1338.

Zvenigorod ble for alvor kjent på slutten av 1300-tallet, etter at Dmitrij Donskoj testamenterte den til sin andre sønn Jurij, som grunnla sin residens på den bratte bredden av Moskva-elva. I den lokale kreml, kalt Gorodok, finnes det eneste fullt bevarte eksemplet på 1300-talls Moskva-arkitektur, Maria Himmelfartskatedralen fra 1399. I katedralens interiør finnes fresker av den store Andrej Rubljov.

Zvenigorod blir primært husket for krigene som ble utkjempet av Jurijs sønner for kontroll over Moskva under regjeringstiden til deres slektning Vasilij II (1425–1462). Etter at de hadde tapt ble byen innlemmet i Storfyrstedømmet Moskva.

Zvenigorod fikk byrettigheter i 1784. På slutten av 1800-tallet fikk ble byen populær blant Moskvas intelligentsia. Mange ekstravagante dachaer ble bygget i nærheten. Noen av disse huser i dag museer for Sergej Tanejev, Anton Tsjekhov og Isaac Levitan.

Savvino-Storozjevskij-klosteret[rediger | rediger kilde]

Prins Jurij ba i 1398 St. Savva, en av Sergij Radonezjskijs første disipler, å dra til Zvenigorod og etablere et kloster på Storozji Holm (Utkikksåsen). St. Savva av Storozji ble i den hvite Jomfrufødselskatedralen i 1407. Denne diminutive, grovt tilhugde kirken står fremdeles, selv om dagens utsøkte utseende er et resultat av en nylig restaurering. Fresker i alteret dateres til rundt 1420, men resten av interiøret ble malt i 1656. En storslått ikonostasis i fem rader og himmelporter i Stroganov-stil ble installert i 1652.

I 1650 ble klosteret valgt av tsar Aleksej I som hans residens utenfor byen. I løpet av fem år bygget de et kongelig palass i hvit stein og et lysthus for tsarina. Klosteret ble innringet med steinmurer og tårn, etter mønster fra Troitse-Sergijeva Lavra. Aleksejs sønn, tsar Fjodor III tilbrakte mesteparten av sin tid her, men etter hans død i 1682 gikk det tilbake med klosteret.

I mai 1918, da bolsjevikene forsøkte å konfiskere relikviene av St. Savva, ble flere personer skutt og drept. I 1985 ble klosteret underlagt Danilov-klosteret i Moskva. St. Savvas relikvier ble returnert til klosteret i 1998.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°44′N 36°51′Ø