Guy de Maupassant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guy de Maupassant
Guy de Maupassant
Portrett tatt av Félix Nadar
Født 5. august 1850
Tourville-sur-Arques
Død 6. juli 1893 (42 år)
Paris
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Pseudonym Joseph Prunier
Guy de Valmont
Chaudrons-du-diable
Maufrigneuse
Periode 1880-1893
Sjanger Romaner, novellekunst
Bevegelse naturalisme, realisme
Påvirket av Honoré de Balzac, Gustave Flaubert, Hippolyte Taine, Émile Zola
Påvirket Raymond Carver, Anton Chekhov, O. Henry, Henry James, W. Somerset Maugham
Signatur
Guy de Maupassants signatur

Henri René Albert Guy de Maupassant (5. august 18506. juli 1893) var en fransk forfatter. Han var først og fremst en novellekunstens mester. Mellom 1880 og 1890 var Maupassant ekstremt produktiv og skrev hele 6 romaner og 300 noveller.

Maupassant var en protégé av Gustave Flaubert og hans fortellinger er karakterisert av økonomisk stil og effektiv, uanstrengt dénouements (dramatisk struktur). Mange av hans fortellinger har bakgrunn i den fransk-prøyssiske krig1870-tallet, beskrev krigens unyttighet og uskyldige sivile som ble dratt inn i hendelser utenfor deres kontroll og varig endret av sine opplevelser. I tillegg til sin store samling med noveller og korte fortellinger, seks romaner, utga han tre reiseskildringer, og et bind med poesi. Han utga sin første fortelling, «Boule de Suif» i 1880, og den er fortsatt betraktet som hans mesterverk.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Maupassant er betraktet som stamfar til den moderne novelle. Han kunne skrive en dyktig handlingsgang og ble et forbilde for forfattere som Somerset Maugham og O. Henry i dette henseende. Hans fortellinger om kostbare smykker, som «La parure», ble etterlignet med en vri av Maugham («Mr Know-All», «A String of Beads») og av Henry James («Paste»).

Ved å ta stikkord fra Honoré de Balzac skrev Maupassant bekvemt i både realistiske som fantastiske sjangre; fortellinger og romaner som henholdsvis «L'Héritage» og Bel-Ami hadde som mål å gjenskape tiden under den tredje franske republikk på realistisk vis, mens derimot mange av hans noveller (eksempelvis «Le Horla» og «Qui sait?») beskrev åpenbart overnaturlige fenomener.

Det overnaturlige hos Maupassant er imidlertid ofte underforstått som et symptom på hovedfigurens engstelige eller plagede sinn. Maupassant var fascinert av den voksende interessen til psykiatrien og fulgte de offentlige forelesningene til Jean-Martin Charcot mellom 1885 og 1886.[1] Denne interessen er reflektert i hans skjønnlitteratur.

Guy De Maupassant er gravlagt i seksjon 26 ved kirkegården Cimetière du Montparnasse i Paris.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Des vers (1880)
  • Les Soirées de Médan (1880)
  • Boule de Suif (1880)
  • La Maison Tellier (1881)
  • Mademoiselle Fifi (1882)
  • Contes de la bécasse (1883)
  • Clair de lune (1883)
  • Une vie (1883)
  • Miss Harriet (1884)
  • Les Soeurs Rondoli (1884)
  • Yvette (1884)
  • Au Soleil (1884)
  • Contes du jour et de la nuit (1885)
  • Bel-Ami (1885)
  • Monsieur Parent (1885)
  • Toine (1886)
  • La Petite Roque (1886)
  • Mont-Oriol (1887)
  • Le Horla (1887) / Horla
  • Pierre et Jean (1888)
  • Sur l'eau (1888)
  • Le Rosier de Madame Husson (1888)
  • La Main gauche (1889)
  • Fort comme la mort (1889)
  • Notre coeur (1890)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bayard, Pierre (1998): Maupassant, juste avant Freud. Paris: Minuit

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Guy de Maupassant – bilder, video eller lyd