Egina
 EginaΑίγινα |
|
| Beliggenhet | |
  Egina
Egina på kartet over Hellas
|
|
| Periferi | Attika |
| Prefektur | Pireus |
| Befolkning | 13 552 (2001) |
| Areal | 87,41 km² |
| Befolkningstetthet | 155/km² |
| Postnummer | 180 10 |
| Områdenummer | 210 |
| Hjemmeside | www.aegina.gr |
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas i Saroniabukta, 50 km fra Athen. Tradisjonen sier at navnet kommer fra Aigina, mor til Aiakos som ble født i og hersket over øya. Øya er del av Pireus prefektur og på større nivå, Attika. Administrasjonssenteret er byen Egina som ligger på den nordvestlige enden av øya. På grunn av sin beliggenhet i forhold til Athen, er den et populært utfartssted for raske turer i løpet av sommermånedene, ganske mange athenere eier et landsted på øya.
Det doriske tempelet[rediger]
Éjinas lokale gudinne i antikken, Afaia, ble dyrket helt tilbake i mykensk tid. En myte identifiserte henne med den kretensiske gudinnen Britomartis, som flyktet fra Kreta ved å kaste seg i havet fra en klippe etter at kong Minos hadde antastet henne,[1] og reddet seg i land på Éjina. Marmor-utsmykningen (nå på et museum i München) fra Afaias doriske tempel på Éjina viser at hun under påvirkning fra det nærliggende Athen var smeltet delvis sammen med Athene. Tyskere reddet utsmykningen i 1811, da de lokale bøndene var i ferd med å rive ned tempelet for å selge marmoren til sement-produksjon – til gjeldende pris for kalk.[2]
I gresk mytologi var Aiakos konge over Éjina. Han var sønn av Zeus og Aegina, så Éjina var oppkalt etter hans mor. Da kongedømmet hans ble avfolket av pest, bad han til Zeus om nye undersåtter. Zeus skapte så en ny befolkning ved å forvandle maur til mennesker. De fikk navnet myrmidonere (= maurfolk), og deltok senere i den greske ekspedisjonen til Troja, anført av Akilles. Kong Aiakos var far til heroene Telamon og Peleus, og dermed farfar til Akilles. Aiakos var også gudenes yndling og så kjent for sin fromhet at han etter sin død ble utpekt til å være en av dommerne i dødsriket Hades, sammen med Minos og Rhadamantys.[3]
Referanser[rediger]
- ^ «The Temple of Afaia», Aiginainfo
- ^ Pettifer, James (2002): Grekerne, forlaget Frifant, Oslo, ISBN 82-7889-046-3, s. 102
- ^ Lindemans, Micha F.: «Aeacus», Encyclopedia Mythica
