Fyrstedømmet Akhaia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Πριγκιπᾶτον Ἀχαΐας
Fyrstedømmet Akhaia
Klientstat*
Flag of Palaeologus Emperor.svg
1205 – 1432  
Flag of Palaeologus Emperor.svg

Fyrstedømmet Akhaias statsvåpen og dets første fyrste Vihelm av Champlittes våpenskjold  til Akhaia

Fyrstedømmet Akhaias statsvåpen og dets første fyrste Vihelm av Champlittes våpenskjold

Plasseringa til Akhaia
Kart over korsfarerstatene i det sørlige Europa i 1205
Hovedstad Andravida (1205-1249)
Mystras (1249-1261)
Språk Fransk offisielt,
gresk daglig tale
Religion Romersk katolsk,
gresk ortodoks folkelig
Styreform Fyrstedømme.
Historie
 - Fjerde korstog 1204
 - Fyrstedømmet etableres 1205
 - Slaget ved Pelagonia 1259
 - Overtatt av Angevin 1278
 - Innlemmet i despotatet Morea 1432
* Fyrstedømmet var en klientstat til i rekkefølge latinske keisere av Konstantinopel, Angevinerne av kongedømmet Napoli

Fyrstedømmet Akhaia eller Achaea (gresk: Πριγκιπᾶτον Ἀχαΐας) var en korsfarerstat og en av de tre vasallstatene til det latinske riket som hadde erstattet det bysantinske riket etter erobringen av Konstantinopel under det fjerde korstog.

Historie[rediger | rediger kilde]

Akhaia ble grunnlagt i 1205 av Vihelm av Champlitte, en lavadelig ridder som deltok i det fjerde korstoget. Akhaia var en vasallstat til kongedømmet Thessaloniki sammen med hertugdømmet Athen, helt til Thessaloniki ble erobret av Theodor, despoten av Eprius i 1224. Etter det kom Akhaia til å bli den dominerende staten i Hellas.

Men arealet til Akhaia var ganske lite og bestod for det meste av det indre landet av Peloponnes, som da ble kalt Morea, og noen havner som for eksempel Monemvasia. Det var omgitt av despotatet Epirus og Venezia kontrollerte øyene utenfor i Egeerhavet. Men Akhaia var et rikt fyrstedømme og hjalp det latinske riket i dets kamp mot de bysantinske keisere som regjerte i eksil fra keiserriket Nikea.

Fyrstedømmets første hovedstad var Andravida. Fyrste Vihelm av Champlitte, som både var poet og trubadur, lot slå egne mynter ved sitt hoff og skapte et senter for litteratur. Ved hoffet ble det bare snakket fransk. Fyrstedømmet produserte ’’krøniken fra Morea’’, som er en uvurdelig kilde til beskrivelse av hvordan korsfarerstatene ble styrt og deres historie i Hellas. Akhaias lover utgjorde etterhvert grunnlaget for de andre korstogstatenes lover ettersom den hadde aspekter fra både det det bysantinske riket og fra de franske lovene. Den franske adelen i Hellas benyttet seg av de bysantinske embetstitlene, men gjorde om på dem slik at de skulle passe etter det vesteuropeiske føydale systemet. Bøndene som kom under nye herskere, eide fortsatt sitt eget land, men de nye skattene og militærtjensten var nye og viser at fyrstedømmet stort sett var en fransk koloni.

Vilhelm II flyttet hovedstaden i 1249 til Mystras, i nærheten av det antikke Sparta. I 1255 startet han krig mot Venezias besittelser i Egeerhavet og 1259 gikk han i allianse med Mikael II som var despot i despotatet Epirus og erklærte krig mot Mikael VIII Palaiologos i keiserriket Nikea. Men Mikael II bytte raskt side og Vihelm II ble beseiret og tatt til fange i slaget ved Pelagonia. Etter at Mikael VIII gjenerobret Konstantinopel og gjenopprettet Bysants slapp Vilhelm II ut fra sitt fangenskap i utbytte mot at Mystras og en del av Morea (Peloponnes) havnet under bysantinsk kontroll. Dette område ble etterhvert despotatet Morea.

Etter Vihelm II kom fyrstedømmet Akhaia 1267 under Karl I av Sicilia som fikk landet av Balduin II av Konstantinopel. Balduin II var den avsatte regenten i det latinske riket og han håpte på at Karl I skulle hjelpe ham å gjenoppbygge det latinske riket. Karl I og hans slekt styrte aldri selv fra Akhaia, men de sendte penger og soldater til fyrstedømmet i striden mot Bysants. Mellom 1307 og 1383 stod en lang og blodig kamp om retten til tronen i fyrstedømmet mellom ulike fyrstehus.

I 1311 ble hertugdømmet Athen erobret av det katalanske kompaniet noe som førte til enda mer ustabilitet for Akhaia. Akhaia kom deretter til å havne under italienske adelsfamiliers kontroll som holdt fast ved det konstant minskende territoriet i over 100 år. Men i 1432 ble restene av Akhaia erobret av Thomas Palaigologos og ble en del av despotatet Morea og det bysantinske riket. Bysantinerne holdt landet i mindre enn 30 år før det ble erobret av det osmanske riket i 1460.

Se også[rediger | rediger kilde]