Kleomenes I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kleomenes (gresk Κλεομένης, død ca. 490 f.Kr.) var konge i Sparta i det 6. og 5. århundre f.Kr.. Han var sønn av Anaxandridas II av det agidiske kongehuset og hans andre kone. Dorieus var sønnen til Anaxandridas' første kone og hadde derfor et bedre krav til tronen ifølge tradisjonen, men Kleomenes etterfulgte sin far rundt 520 f.Kr.

Alkmaeonidae-familien som hadde blitt sendt i eksil fra Athen ba i 510 f.Kr. Sparta om hjelp til å kaste Hippias, sønnen til Peisistratos og tyrann i Athen. Alkmaeonidaene, ledet av Kleisthenes, bestakk orakelet i Delfi til å fortelle spartanerne om å hjelpe dem, og Kleomenes kom til deres hjelp. Det første angrepet på Athen var mislykket, men Kleomenes ledet personlig det andre angrepet og beleiret Hippias og hans tilhengere på Akropolis. Han klarte ikke å tvinge Hippias til å overgi seg, men spartanerne tok noen av Hippias sine slektninger til gisler til han gikk med på å overgi byen.

Kleisthenes og Isagoras kjempet så om kontrollen i Athen. Kleomenes kom med en bevæpnet styrke for å støtte Isagoras, og de tvang Kleisthenes og Alkmaeonide-familien til å gå i eksil for annen gang. Kleomenes oppgav også Boule, et råd som var satt sammen av Kleisthenes, og okkuperte Akropolis. Borgerne i Athen protesterte mot dette og tvang ham ut av byen. Året etter samlet Kleomenes sammen en hær med tanke på å innsette Isagoras som tyrann og invaderte Attika. Korinterne nektet å angripe Athen da de hørte om planen til Kleomenes, og invasjonen slo feil. Kleomenes innså at et demokratisk Athen truet Spartas herredømme i Hellas og forsøkte å samle sammen en hær for å gjeninnsette Hippias som tyrann, men Spartas allierte mislikte tyranniet og nektet å hjelpe.

Kleomenes var fremdeles konge da Aristagoras, tyrannen i Milet, kom til Sparta for å be om hjelp til det joniske opprøret i 499 f.Kr. Aristagoras klarte nesten å overbevise Kleomenes om å hjelpe ved å love en enkel erobring av Persia og dets rikdommer, men Kleomenes sendte ham bort da han fikk vite hvor langt unna Persia var.

Da perserne invaderte Hellas etter å ha slått ned opprøret i 494 f.Kr., underla mange bystater seg dem raskt. Blant disse statene var Aegina, derfor forsøkte Kleomenes å arrestere de viktigste kollaboratørene der. Aeginerne ville ikke samarbeide med ham, og den andre spartanske kongen, Demaratos, forsøkte også å undergrave hans forsøk. Kleomenes fjernet Demaratos etter at han først bestakk orakelet i Delfi til å kunngjøre at dette var den guddommelige viljen, og erstattet ham med Leotykidas II. De to kongene lyktes i å ta til fange de persiske kollaboratørene i Aegina.

Kleomenes invaderte også Argos i 494, ved å lure den argiske hæren drepte han rundt 6000 innbyggere. Argos forble en bitter fiende av Sparta i flere tiår etter dette angrepet.

Rundt 490 f.Kr. ble Kleomenes tvunget til å flykte fra Sparta da hans komplott mot Demaratos ble oppdaget, men spartanerne lot ham returnere da han begynte å samle en hær i de omkringliggende territoriene. Men ifølge Herodot ble han på denne tiden sinnssyk, og spartanerne satte ham i fengsel. Etter ordre fra hans halvbrødre Leonidas I og Kleombrotos, ble Kleomenes innelåst i lagre.

Mens han var i disse lagrene ble en blodig kniv funnet nær ham. Det ble også funnet biter av kjøtt som var skåret av føttene, hoftene og maven hans. Til tross for dette ble hans død regnet som selvmord. Han ble etterfulgt av Leonidas som giftet seg med hans datter Gorgo.


Forgjenger:
 Anaxandridas II 
Konge av Sparta
(ca. 520 f.Kr.–ca. 490 f.Kr.)
Etterfølger:
 Leonidas I