Nafplio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grunnlovsplassen i Nafplio

Nafplio (gresk: Ναύπλιο; alt. skrivemåter: Nauplion, Nafplion, Navplion) er en by i Hellas.

Nafplio er administrativ hovedstad i det greske fylket Argolida på halvøya Peloponnes. Byen ligger innerst i Argolisbukten og har ca. 13 000 innbyggere.

Nafplio var hovedstaden i Hellas mellom 1829 og 1834.

Byens navn[rediger | rediger kilde]

I gresk mytologi var Nauplios sønn av havguden Poseidon og Amymone, en kvinne han reddet fra en satyr. Nauplios var en modig sjøfarer som ifølge myten grunnla Nafplio. Han hadde også en sønn, Palamedes, som gjorde en rekke oppfinnelser og døde i kamp under den trojanske krig. Borghøyden Palamidi er oppkalt etter ham.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kong Otto ankommer Nafplio. Maleri av Peter von Hess

Nafplios opprinnelse ligger mer enn 3000 år tilbake i tid. Byen var opprinnelig utskipningshavn for bronsealderbyene Mykene, Tiryns, og deretter antikke Argos.

I første del av middelalderen var byen under Bysants, som bygget fortet Akronafplia. I 1212 ble byen erobret av frankerne, som solgte den videre til Venezia i 1388. Byen fikk da navnet 'Napoli di Romania'. Italienerne avverget flere tyrkiske angrep, før de måtte gi tapt i 1540. Tyrkerne gjorde Nafplio til hovedstad i provinsen Morea.

I 1686 tok venetianerne byen tilbake, og i 1711 bygget de den imponerende festningen som fortsatt pryder toppen av Palamidi. Festningen sto ferdig i 1715, og kort tid etter gjenerobret tyrkerne byen. Med unntak av et kort russisk intermesso i 1770, forble Nafplio tyrkisk frem til den greske frigjøringen i 1822.

Frigjøringen fra tyrkerne ledet fram til etableringen av det moderne, selvstendige Hellas vi kjenner i dag. Nafplio var den første byen som ble gresk, derfor har byen en helt sentral posisjon i nyere gresk historie. Mang en skoleklasse fra Athen har vært på dagstur for å se hvor det greske flagget ble heist for første gang.

Etter frigjøringen ble Nafplio utnevnt som hovedstad i den nye, greske staten. Den første parlamentsbygningen (Palia Vouli), huset til den første statsministeren og den første greske skolen (nå rådhus) er historiske minnesmerker fra denne tiden. En mer dyster levning er kulehullet i murveggen på kirken Agios Spyridon. Her ble statsminister Ioannis Kapodistrias skutt ned og drept av sine politiske fiender i september 1831.

I sine første år var det nye Hellas under beskyttelse av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland. De bestemte at landet skulle være et monarki. Valget falt på den 17 år gamle tyske prinsen Otto av Bayern. Kong Otto ankom Nafplio i 1833, men bare to år senere ble hovedstaden – og dermed også kongens hoff – flyttet til Athen. (Et stykke kuriosa: Selv om kongedømmet er avskaffet og har liten støtte blant grekere i dag, ble navnet Otto på 2000-tallet igjen brukt som en hedersbetegnelse. Kong Otto ble da kjælenavnet til den tyske fotballtreneren Otto Rehagel, som tok det greske landslaget til EM-gull i 2004.)

Etter den korte perioden i rampelyset falt Nafplio tilbake i anonymiteten. Likevel er Nafplio kjent over hele Hellas, ikke bare for sin historie men også som en av landets vakreste byer.

Nafplio i dag[rediger | rediger kilde]

Nafplio sett fra borgen på Palamidi

Med sin romantiske gamleby i venetiansk stil, avslappende atmosfære, godt vinterklima og nærhet til Athen er byen blitt populær som helgeutflukt for velstående grekere. Om sommeren kommer også utlendingene på besøk, ikke minst via badebyen Toló 9 kilometer unna.

For dem som er mer opptatt av kultur og historie enn strandliv, blir Nafplio ofte anbefalt som en base for utforsking av de mange severdighetene i omegnen. Historiske steder som Korint, Mykene, Epidaurus, Tiryns og Argos er godt innen rekkevidde.

Nafplio har også sine egne severdigheter. Mest iøynefallende er de tre festningene Palamidi, Akronafplia og Bourtzi (sistnevnte ligger på en holme i sjøen). I gamlebyen finnes det også arkeologisk museum, folkemuseum, krigsmuseum og det bitte lille og kuriøse komboloi-museet, til ære for perlekjedene som mange greske menn bærer med seg overalt.

Nafplio har to strender: Arvanitia, like over åskammen fra gamlebyen/parken, og Karathona, som ligger tre kilometer utenfor byen. Nærmeste store turiststrand er Toló, ni kilometer fra Nafplio.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • A concise History of Greece (Richard Clogg, Cambridge University Press)
  • Nauplion-Palamidi (Elsie Spathari, Hesperos Editions)
  • Greece (Dana Facaros & Linda Theodorou, Cadogan Guides)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]