Eretria
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 EretriaἘρέτρια |
|
| Beliggenhet | |
  Eretria
Eretria på kartet over Hellas
|
|
| Periferi | Sentral-Hellas |
| Prefektur | Evvia |
| Befolkning | 5 969 (2001) (kilde) |
| Postnummer | 340 08 |
| Områdenummer | 22290 |
| Bilnummer | XA |
Eretria (gr.: Ερέτρια) var en by grunnlagt i antikkens Hellas på vestkysten av øya Evvia. Byen ble ødelagt og forlatt i 87, men en ny by med samme navn ble grunnlagt der 1.900 år senere, i 1824.
Innhold |
[rediger] Antikken
Eretria nevnes av Homer som en av de greske byer som stilte med skip under den trojanske krig.
[rediger] Rivalisering og strid med Khalkis
På 700-tallet f.Kr. lå Eretria i stadig strid med nabobyen Khalkis. Begge var mektige og velstående handelsbyer, og etretrierne kontrollerte de egeeiske øyene Andros, Tenos og Kea, og land på fastlandet i Boeotia.
Mot slutten av 700-tallet utkjempet Eretria og Khalkis en langvarig krig som man i dag kjenner (hovedsakelig på grunn av Thukydides' nedtegnelser) som den lelantinske krig. Man kjenner ikke til mange enkelthetene, men vi vet at Eretria tapte, og mistet sine besittelser i Boiotia og alle øyene i Egeerhavet. Etter dette spilte verken Eretria eller Khalkis noen særlig rolle i gresk politikk.
[rediger] Koloniseringspolitikk
Som følge av nederlaget begynte Eretria da heller en koloniseringspolitikk, som så mange andre greske byer den gang. Eretria og Khalkis grunnla kolonier langs den nordlige Egeerhavskyst, den makedonske kyst, og dessuten i Italia og på Sicilia.
- Kolonier ved den makedonske kyst (fra vest mot øst):
Methone, Mende, Scione og Torone
- Kolonier i Magna Graecia (Sicilia og Sør-Italia):
[rediger] Allianse med Athen
Eretierne var jonere og således naturlige forbundsfeller til Athen. Da de joniske grekere i Lilleasia gjorde opprørt mot Persia i 499 sluttet Eretria seg til Athen og sendte hjelp til opprørerne. Som en følge av det straffet perserkongen Darius Eretria da han invaderte Hellas: I 490 ble byen plyndret og brent av perserne. På 400-tallet ble hele øya Euboia del av det delianske forbund som senere ble til det athenske rike. Under Peloponneserkrigen var Eretria alliert med Athen mot byens doriske rivaler Sparta og Korint.
[rediger] Strid mot Athen
Men eretrierne mislikte, likesom mange andre i riket, Athens styre, og da spartanerne beseiret athenerne i slaget ved Eretria i 411 gjorde alle byene på Euboia opprør mot Athen. Etter at Athen hadde lidd endelig nederlag mot spartanerne i 404, tok det likevel ikke lang tid før Athen kom til hektene igjen, og igjen etablerte sitt hegemoni over Euboia. Øya var et viktig kornkammer for Athens borgere. Eretrierne gjorde opprør på nytt i 349, og denne gangen maktet ikke athenerne å vinne tilbake kontrollen så snart.
[rediger] Makedonerne og romerne kommer
I 343 tok tilhengere av Filipp II av Makedonia kontroll over byen, men athenerne under Demosthenes gjenerobret byen i 341. Slaget ved Khaeronea i 338, da Filipp beseiret den samlede greske hær, markerer slutten på de greske bystatenes uavhengighet, og Eretria ble raskt redusert til en liten provinsby. I 198 ble den utplyndret av romerne. I 87 ble den fullstendig ødelagt under de mithridatiske kriger og forlatt.
[rediger] Moderne Eretria
Den moderne byen Eretria går tilbake til 1824, etter at Hellas ble selvstendig. Den er nå en populær badeby. Utgravninger av det gamle Eretria begynte i 1890-årene. Det viktigste utgravningsfeltet avdekket et Apollo Daphnephoros-tempel. Etters er et teater, gymnasium og en byport kommet for dagen.
