Liste over objekter i solsystemet etter størrelse: Forskjell mellom sideversjoner

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring Neste endring →

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Sideversjonen fra 28. jan. 2012 kl. 00:26

Artikkelen inngår i serien om

Objekter i solsystemet

Lister

Etter bane

Etter størrelse

Etter oppdagelse

I hydrostatisk likevekt

Måner

Småplaneter

Nummererte småplaneter
00 001–1 000 · 01 001–2 000 · 02 001–3 000 · 03 001–4 000 · 04 001–5 000 · 05 001–6 000 · 06 001–7 000 · 07 001–8 000 · 08 001–9 000 · 09 001–10 000 · 10 001–11 000 · 11 001–12 000 · 12 001–13 000 · 13 001–14 000 · 14 001–15 000 · 15 001–16 000 · 16 001–17 000 · 17 001–18 000 · 18 001–19 000 · 19 001–20 000

Dette er en liste over objekter i solsystemet etter størrelse, arrangert i synkende rekkefølge etter volumetrisk radius. Listen kan også delvis sorteres etter et objekts masse og, for de største objektene, volum, tetthet og gravitasjon. Listen inneholder solen, planetene, dvergplaneter (og kandidater), mange av de største smålegemene i solsystemet (som inklunderer (asteroider), alle navngitte naturlige satellitter og en rekke mindre objekter av historisk eller vitenskapelig interesse – som kometer og jordnære objekt.

Rekkefølgen kan være annerledes avhengig av om man velger radius eller masse fordi noen objekter er mer kompakte enn andre. For eksempel er Uranus større enn Neptun, men mindre massiv, og selv om Ganymedes og Titan er større enn Merkur, har de mindre enn halvparten av massen. Det betyr at noen objekter i de nedre delene av tabellene, til tross for liten radius, kan være mer massive enn objekter høyere opp i listen siden de kan ha en høyrere tetthet.

Mange transneptunske-objekter (TNO) har blitt oppdaget, og deres omtrentlige beliggenheter i listen vises selv om det kan være store usikkerheter i målene.

Objekter i solsystemet som er større enn 10₂₁ kilogram (et yottagram [Yg]) er kjent eller forventet å være omtrentlig sfæriske. Astronomiske legemer går over til avrundete former (ellipsoider) og oppnår hydrostatisk likevekt når gravitasjonen av massen er tilstrekkelig til å overkomme den materielle styrken til materialet. Disse er merket som «regulære» i listene. Objekter bestående av is blir lettere regulære enn de som består av stein, og mange objekter av is er sfæroidiske ved langt mindre størrelser. Grensen for regularitet er et sted mellom 100–200 km i radius.^[1]

Objektene med en masse mellom 10₁₈–10²¹ (1–1 000 zettagram [Zg]), slik som Tethys, Ceres og Mimas, har gått over til en likevektstilstand som flattrykt sfæroide på grunn av gravitasjonen, mens de mindre massive «ruinhaugene» (for eksempel Amalthea og Janus) er grovt avrundet, men ikke sfæriske, og er merket som «irregulære».

Sfæroidiske legemer har typisk noe utflatning ved polene på grunn av sentrifugalkraften fra rotasjonen, men en en karakteristisk egenskap med de «irregulært» formete legemene er at der er en betydelig forskjell i lengden av ekvatordiameterene.

Det kan være vanskeligheter med å finne diameteren (innenfor en faktor på ca. 2) for typiske objekter utenfor Saturn. For TNOer det noe sikkerhet i diameteren, men for ikke-binære TNOer er det ingen reell sikkerhet i de urefererte antatte massene/tetthetene. For mange TNOer er det antatt en tetthet på 2,0 g/cm³, men det er like sannsynlig at de har en komet-lignende tetthet på bare 0,5 g/cm³.^[2] Derfor er ikke de mest provisoriske TNOene angitt med en M_⊕-verdi for ikke å fylle listen med alt for mange antakelser som kan være av en annen størrelsesorden. For eksempel vil et TNO med antatt masse på 3,59×10²⁰ kg basert på en radius på 350 kg og en tetthet på 2,0 g/cm³ ha en masse på kun 2,24×10¹⁹ kg hvis det senere viser seg at den kun har en radius på 175 kg og en tetthet på 1,0 g/cm³.

Størrelsen og massene til mange av Jupiters og Saturns måner er ganske godt kjent på grunn av mange observasjoner og møter med banesondene til Galileo og Cassini. Mange av månene med men radius mindre enn ~100 km, slik som Himalia, har fremdeles en ukjent masse med antatt tetthet.^[3] Igjen, etter hvert som vi beveger oss lengre fra solen enn Saturn, blir ting mindre klart; det har enda ikke vært en banesonde rundt Uranus og Neptun for langtidsstudier av månene. For de små, ytre irregulære månene til Uranus, som Sycorax, som ikke ble oppdaget under forbiflyvningen til Voyager 2 angir til og med ulike NASA-nettsider som National Space Science Data Center^[4] og JPL Solar System Dynamics^[3] motstridende størrelser og albedoestimater avhengige av hvilke forskningspapirer som blir sitert.

Data for objekter har varierende pålitelighet, inkludert usikkerhet i tallene for masse og radius, og uregelmessigheter i form og tetthet og nøyaktigheten avhenger ofte av hvor nær jorden objektet er eller om det har blitt besøkt av en romsonde.

Den relative massen til legemer i solsystemet. Objekter som er mindre enn Saturn vises ikke ved denne skalaen.

Den relative massen til solsystemets planeter. Jupiter med 71 % og Saturn med 21 % dominerer systemet. Merkur og Mars, som til sammen er mindre enn 0,1 %, vises ikke ved denne skalaen.

De relative massene til de faste legemene i solsystemet. Jorden med 48 % og Venus med 39 % dominerer. Legemer som er mindre massive enn Pluto vises ikke ved denne skalaen.

Diamgrammer som sammenligner massene til ulike objekter

Liste

Objekter over ≈350 km i radius

Alt over denne størrelsen er sannsyligvis i hydrostatisk likevekt, men noen legemer mot slutten av listen kan hende ikke er det. Den anslåtte eller målte størrelsen må imidlertid være «grovt feilaktige» eller de må hovedsakelig være sammensatt av stein for at de ikke skal være det.^[5] En del av verdiene er manuelt kalkulert med basis i at legemet er sfærisk, og størrelsen kan både inkludere og ikke inkludere et objekts atmosfære. Diameteren til Saturns ringer er ca. 364 900 km, mye større enn Juptier, men den gassholdige sfæren er mindre.

Legeme	Bilde	Gjennomsnitts- radius (km)	Gjennomsnitts- radius (R_⊕)	Volum (10⁹ km³)	Volum (V_⊕)	Masse ×10²¹ kg (Yg)	Masse (M_⊕)	Tetthet^{[N 1]} g/cm³	Gravitasjon (m/s²)	Gravitasjon (⊕)	Type objekt	Form
Solen		696 000	109,25	1 412 000 000	1 303 781	1 989 100 000	332 837	1,409	274,0	28,02	Stjerne	regulær
Jupiter		69 911	10,97	1 431 280	1 321	1 898 600	317,83	1,33	24,79	2,535	Planet (gasskjempe)	regulær
Saturn		58 232 (uten ringer)	9,14	827 130	764	568 460	95,159	0,70	10,445	1,06	Planet (gasskjempe)	regulær
Uranus		25 362	3,98	68 340	63,1	86 832	14,536	1,30	8,87	0,90	Planet (gasskjempe)	regulær
Neptun		24 622	3,86	62 540	57,7	102 430	17,147	1,76	11,15	1,140	Planet (gasskjempe)	regulær
Jorden		6 371,0	1	1 083,21	1	5 973,6	1	5,515	9,78033	0.99732	Planet (terrestrisk)	regulær
Venus		6 051,8 (uten gass)	0,950	928,43	0,857	4 868,5	0,815	5,24	8,872	0,905	Planet (terrestrisk)	regulær
Mars		3 390,0	0,532	163,18	0,151	641,85	0,107	3,94	3,7	0,38	Planet (terrestrisk)	regulær
Ganymedes^† Jupiter III		2 631,2	0,413	76,30	0,0704	148,2	0,0248	1,936	1,428	0,15	Jupitermåne	regulær
Titan^† Saturn VI		2 576^[6] (uten gass)	0,404	71,52	0,0660	134,5	0,0225	1,88	1,354	0,14	Saturnmåne	regulær
Merkur		2 439,7	0,383	60,83	0,0562	330,2	0,0553	5,43	3,7	0,38	Planet (terrestrisk)	regulær
Callisto^† Jupiter IV		2 410,3	0,378	58,65	0,0541	107,6	0,018	1,83	1,23603	0,126	Jupitermåne	regulær
Io^† Jupiter I		1 821,5	0,286	25,32	0,0234	89,3	0,015	3,528	1,797	0,183	Jupitermåne	regulær
Månen		1 737,1	0,273	21,958	0,0203	73,5	0,0123	3,3464	1,625	0,166	Jordens måne	regulær
Europa^† Jupiter II		1 561	0,245	15,93	0,0147	48	0,00803	3,01	1,316	0,134	Jupitermåne	regulær
Triton^† Neptune I		1 353,4	0,212	10,38	0,0096	21,5	0,00359	2,061	0,782	0,0797	Neptunmåne	regulær
Eris^R 136199		1 163^[7]	0,182	7	0,007	16,7^[8]	0,0027	2,5	0,662	0,0677	Dvergplanet–SDO–binær	regulær
Pluto^R 134340		1 161^[9] (uten gass)	0,181	7	0,0066	13,105	0,0022	2,0	0,61	0,062	Dvergplanet– KBO	regulær
Titania^‡ Uranus III		788,9	0,124	2,06	0,0019	3,526	0,00059	1,72	0,378	0,0385	Uranusmåne	regulær
Rhea^‡ Saturn V		764,1^[10]	0,12	1,87	0,0017	2,3166	0,00039	1,23	0,26	0,027	Saturnmåne	regulær
Oberon^† Uranus IV		761,4	0,12	1,85	0,0017	3,014	0,0005	1,63	0,347	0,035	Uranusmåne	regulær
Iapetus^† Saturn VIII		735,6^[11]	0,113	1,55	0,0014	1,9739	0,00033	1,08	0,223	0,0227	Saturnmåne	regulær
Makemake^R^A 136472		710^[12]	0,126 –0,157	1,8	0,002	3	0,00067	2,0	0,4	0,04	Dvergplanet– KBO	regulær
Charon^† Pluto I		603,5^[13]	0,095	0,87	0,0008	1,52	0,00025	1,65	0,279	0,028	Plutomåne	regulær
Sedna^RA 90377		600–800^[14]	0,09 –0,14	1,73	0,0016	3	0,00050	2,0	0,33 –0,50	0,0337 –0,0511	E-SDO	ukjent
2007 OR₁₀ 225088 «Snøhvit»		≈600^[15]	0,094	0,904	0,0008	1,81^P	0,0003	2,0^P	0,168	0,017	SDO	ukjent
Umbriel^† Uranus II		584,7	0,092	0,84	0,0008	1,2	0,00020	1,4	0,234	0,024	Uranusmåne	regulær
Ariel ^‡ Uranus I	Fil:Ariel-NASA.jpg	578,9	0,091	0,81	0,0008	1,35	0,00022	1,67	0,269	0,027	Uranusmåne	regulær
Haumea^R 136108		575^[16]–750^[5]	0,117	1,3–1.6	0,001	4,006	0,00069	2,551^[17]	0,44	0,045	Dvergplanet– KBO–trinær	regulær (skalen ellipsoide)
Dione^† Saturn IV		561,6	0,088	0,73	0,0007	1,096	0,000183	1,48	0,232	0,0236	Saturnmåne	regulær
Tethys^‡ Saturn III		533	0,083	0,624	0,0006	0,6173	0,000103	1,15	0,145	0,015	Saturnmåne	regulær
Ceres^‡ 1		475	0,076	0,437	0,0004	0,95	0,000159	2,08	0,27	0,0275	Dvergplanet–Asteroide	regulær
Quaoar 50000		445^[18]	0,07	0,37	0,0003	1,6^[18]	0,0003	4,2^[18]	0,125	0,013	KBO–Cubewano–binær	ukjent
Orcus^R^A 90482		425^[12]	0,069 –0.08	0,4	0,0004	0,63^A	0,0001	1,5	0,234	0,023	KBO–Plutino–binær	ukjent
2002 TC₃₀₂^R 84522		410–570^[19]	0,09	0,786	0,0007	1,573^P	0,00026	2,0	0,321	0,033	KBO — 2:5 resonans	ukjent
2007 UK₁₂₆⁹ 229762		375^[5]	0,069	0,354	0,0003	0,708^P	0,0001	2,0	0,246	0,025	SDO	ukjent
2005 UQ₅₁₃⁹ 202421		375^[5]	0,074	0,443	0,0004	0,886^P	0,0001	2,0	0,278	0,0284	KBO–Cubewano	ukjent
2003 MW₁₂⁹ 174567		375^[5]	0,0658	0,308	0,0003	0,616^P	0,0001	2,0	0,228	0,02	KBO	ukjent
2002 AW₁₉₇^R 55565		370^[5]	0,0576	0,207	0,00019	0,414^P	0,000069	2,0	0,206	0,0211	KBO^[20]	ukjent
2005 QU₁₈₂⁹ 303775		365^[5]	0,082	0,606	0,00056	1,21^P	0,0002	2,0	0,294	0,03	SDO^[21]	ukjent
2002 MS₄		360^[5]^R	0,057	0,203	0,00018	0,4005^P	0,000067	2,0^P	0,204	0,02086	KBO^[20]	ukjent

Utvalgte objekter mellom ≈350 og ≈200 km i radius

Satellitter i denne størrelsen pleier å være runde (selv om Proteus ikke er det) og TNOer antas også å være runde, forutsatt at den estimerte størrelsen er riktig. Asteroiden 10 Hygiea er ikke og 2 Pallas og 4 Vesta er i grenselinjen.

Legeme	Gjennomsnitts- radius (km)	Gjennomsnitts- radius (R_⊕)	Volum (10⁹ km³)	Volum (V_⊕)	Masse ×10²¹ kg (Yg)	Masse (M_⊕)	Tetthet^{[N 1]} g/cm³	Gravitasjon (m/s²)	Gravitasjon (⊕)	Type objekt	Form
2007 JJ₄₃ 278361	350^[5]									TNO^[20]	ukjent
2003 AZ₈₄^R 208996	345^[5]	0,0538	0,169	0,000156	0,53^P	0,0000566 E-5	2,0^P	0,172	0,02	KBO–Plutino–binær	ukjent
2010 EK₁₃₉	340^[5]									SDO	ukjent
2002 UX₂₅^R 55637	340^[5]	0,0535	0,166	0,000153	0,331^P	0,0000554	2,0	0,191	0,01952	KBO–binær	ukjent
2004 GV₉^R 90568	340^[5]	0,0531	0,162	0,00015	0,325^P	0,0000534	2,0	0,19	0,0194	KBO	ukjent
2006 QH₁₈₁⁹	340^[5]	0,06	0,233	0,000215	0,467^P	0,00008	2,0	0,214	0,022	SDO	ukjent
2005 RN₄₃⁹ 145452	330^[5]	0,0573	0,2036	0,00019	0,407^P	0,000068	2,0	0,205	0,02096	KBO^[20]	ukjent
2010 KZ₃₉	330^[5]									E-SDO^[22] eller Cubewano^[23]	ukjent
Ixion^R^A 28978	325^[5]	0,051	0,144	0,000133	0,3	0,000050	2,086	0,19	0,021	KBO	ukjent
2004 XA₁₉₂ 230965	320^[5]	0,055	0,177	0,00016	0,354^P	0,000059	2,0	0,195	0,02	TNO^[20]	ukjent
2003 VS₂ 84922	315^[5]	0,057	0,203	0,00018	0,4005^P	0,000067	2,0	0,204	0,02086	KBO–Plutino^[20]	ukjent
2001 UR₁₆₃⁹ 42301	305^[5]	0,05	0,134	0,00012	0,269^P	0,000045	2,0^P	0,178	0,018	SDO^[20]	ukjent
Salacia 120347	305^[5]	0,0455	0,102	0,00009	0,2^P	0,000034	2,0^P	0,159	0,016	KBO–binær	ukjent
2010 RE₆₄	305^[5]									KBO	ukjent
2010 RF₄₃	305^[5]									SDO	ukjent
2004 PF₁₁₅ 175113	305^[5]									KBO–Plutino	ukjent
2003 UZ₄₁₃⁹	300^[5]	0,048	0,116	0,00012	0,33^P	0,000055	2,0^P	0,241	0,0246	KBO–Plutino	ukjent
2008 ST₂₉₁	300^[5]									SDO	ukjent
2010 FX₈₆	300^[5]									KBO–Cubewano	ukjent
2005 RM₄₃⁹ 145451	290^[24]	0,0455	0,102	0,00009	0,2^P	0,000034	2,0^P	0,159	0,016	KBO	ukjent
2004 NT₃₃	290^[20]	0,043	0,089	0,000082	0,178^P	0,000029	2,0^P	0,155	0,0158	KBO–Cubewano^[20]	ukjent
1996 TL₆₆^R^A 15874	287,5	0,045	0,1	0,000092	0,2	0,00003	2,009	0,162	0,018^[5]	SDO	ukjent
2004 UX₁₀ 144897	284,5^[5]	0,039	0,065	0,00006	0,13^P	0,000022	2,0^P	0,139	0,014	KBO	ukjent
2004 XR₁₉₀ "Buffy"	277^[20]*	0,059	0,221	0,0002	0,4416^P	0,00007	2,0^P	0,21	0,0215	SDO^[20]	ukjent
2004 TY₃₆₄* 120348	277^[20]	0,043	0,089	0,000082	0,178^P	0,000029	2,0^P	0,155	0,0158	KBO^[20]	ukjent
Huya^R 38628	266^[19]	0,04175	0,0788	0,000073	0,158^P	0,00026	2,0^P	0,15	0,015	KBO–Plutino	ukjent
Pallas^$ 2	266^[25]	0,042	0,078	0,00007	0,211	0,0000353	2,8^[26]	0,2	0,02	Asteroide	usikker
Vesta^$ 4	264,6	0,042	0,078	0,00007	0,262	0,0000438	3,42^[27]	0,251	0,0256	Asteroide	regulær?

Overflategravitasjon

Overflategravitasjonen ved et legemes ekvator kan i de fleste tilfeller beregnes nøyaktig ved hjelp av Newtons gravitasjonslov og sentrifugalkraft.

Tyngdeakselerasjonen ved ekvator er gitt ved Newtons gravitasjonslov. Formelen som følger av denne loven er:

a_{g}=G{\frac {m}{r^{2}}}

hvor

a_g er størrelsen på tyngdeakselerasjonen

G er gravitasjonskonstanten

m er massen til himmellegemet

r er ekvatorradiusen til himmellegemet (hvis denne varierer betydelig blir gjennomsnittsradiusen ved ekvator brukt)

Størrelsen på akselerasjonen utover på grunn av sentrifugalkraften er gitt av

a_{c}=4\pi ^{2}{\frac {r}{T^{2}}}

hvor

T er rotasjonsperioden til himmellegemet

Overflategravitasjonen ved ekvator er gitt av

g=a_{g}-a_{c}={\frac {Gm}{r^{2}}}-{\frac {4\pi ^{2}r}{T^{2}}}

Nærbilder av objekter

Utvalgte nærbilder av objekter (sortert etter størrelse; ikke i skala)
Fil:TheSun.png
Solen	Jupiter	Saturn	Uranus	Neptun	Jorden	Venus

Mars	Ganymedes	Titan	Merkur	Callisto	Io	Månen

Europa	Triton	Titania	Rhea	Oberon	Iapetus	Umbriel
Fil:Ariel-NASA.jpg
Ariel	Dione	Tethys	Vesta	Enceladus	Miranda	Proteus
						Fil:21 Lutetia.jpg
Mimas	Hyperion	Phoebe	Janus	Amalthea	Epimetheus	Lutetia

Prometheus	Pandora	Mathilde	Helene	Ida	Atlas	Telesto

Phobos	Deimos	Gaspra	Tempel 1	Borrelly	Wild 2	Hartley 2

Noter og referanser

Tegnforklaringer: ^† Brukt ekvatorradius og antatt at legemet er sfærisk; ^‡ Brukt tre radier og antatt at legemet er sfæroide; * Radius er kun kjent svært omtrentlig; ^R Radiusen har blitt fastsatt ved varierte metoder, som optisk (Hubble), termisk (Spitzer), eller direkte fotografering fra romsonder; ⁹ ukjent radius, generisk antatt albedo på 0,09; ^$ Godt studerte asteroide eller måne hvor dimensjoner og masse er svært godt kjent. Størrelsen og massen på asteroider er hentet fra James Baers (Bio) personlige nettside.; ^M Masse har blitt fastsatt ved perturbasjon. For asteroider, se James Baers personlige nettside.; ^A Antatt masse; ^P Masse kalkulert ved å anta Plutos tetthet på 2,0 g/cm³; Note: For mange av de fastsatte månene er radier hentet fra nettsiden til JPL Solar System Dynamics.; ^O Radius har blitt fastsatt ved asteroideokkultasjoner

Noter

^ ^a ^b Tettheten til de Kuiper-legemer som er usikre er antatt å være 2,0 på linje med Pluto.

Referanser

^ Mike Brown. «The Dwarf Planets». CalTech. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 26. januar 2012.
^ D. T. Britt; G. J. Consol-magno SJ; W. J. Merline (2006). «Small Body Density and Porosity: New Data, New Insights» (PDF). Lunar and Planetary Science XXXVII. Besøkt 16. desember 2008.
^ ^a ^b «Planetary Satellite Physical Parameters». JPL (Solar System Dynamics). 24. oktober 2008. Besøkt 16. desember 2008.
^ Williams, Dr. David R. (23. november 2007). «Uranian Satellite Fact Sheet» (engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 12. desember 2008.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s ^t ^u ^v ^w ^x ^y ^z ^æ ^ø ^å Mike Brown, How many dwarf planets are there in the outer solar system?[1]
^ Jacobson, R. A. (2006). «The gravity field of the saturnian system from satellite observations and spacecraft tracking data». The Astronomical Journal. 132 (6): 2520–2526. Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812.
^ «Size, density, albedo and atmosphere limit of dwarf planet Eris from a stellar occultation» (PDF). European Planetary Science Congress Abstracts. 6. 2011. Besøkt 14. september 2011.
^ Brown, Michael E.; Schaller, Emily L. (15. juni 2007). «The Mass of Dwarf Planet Eris». Science. 316 (5831): 1585. Bibcode:2007Sci...316.1585B. PMID 17569855. doi:10.1126/science.1139415.
^ Young, Eliot F.; Young, L. A.; Buie, M. (2007). «Pluto's Radius». American Astronomical Society, DPS meeting #39, #62.05; Bulletin of the American Astronomical Society. 39: 541. Bibcode:2007DPS....39.6205Y.
^ Space Daily - SATURN DAILY DLR Researchers Compile Atlas Of Saturn's Moon Rhea, An Icy Alien World (2010)
^ Thomas, P. C. (2007). «Shapes of the Cronian icy satellites and their significance». Icarus. 190 (2): 573–584. Bibcode:2007Icar..190..573T. doi:10.1016/j.icarus.2007.03.012.
^ ^a ^b T.L. Lim, J. Stansberry, T.G. Müller (2010). «"TNOs are Cool": A survey of the trans-Neptunian region III. Thermophysical properties of 90482 Orcus and 136472 Makemake». Astronomy and Astrophysics. 518: L148. Bibcode:2010A&A...518L.148L. doi:10.1051/0004-6361/201014701.
^ B. Sicardy; m.fl. (2006). «Charon’s size and an upper limit on its atmosphere from a stellar occultation». Nature. 439 (7072): 52. Bibcode:2006Natur.439...52S. PMID 16397493. doi:10.1038/nature04351.
^ Michael E. Brown. M. Antonietta Barucci, Hermann Boehnhardt, Dale P. Cruikshank, red. «The Solar System Beyond Neptune» (pdf). University of Arizona Press. s. 335–345. ISBN 0-8165-2755-5. |kapittel= ignorert (hjelp)
^ Michael E. Brown; Burgasser, A.J.; Fraser W.C. (2011). «The Surface Composition of Large Kuiper Belt Object 2007 OR10» (PDF). Mike Brown's Website. arXiv:1108.1418 . Besøkt 8. august 2011.
^ J. Stansberry, W. Grundy, M. Brown; m.fl. (2008). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». The Solar System beyond Neptune. University of Arizona Press. Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538 .
^ Pedro Lacerda and David C. Jewitt - Densities of Solar System Objects from their Rotational Lightcurves (2006)- Institute for Astronomy, University of Hawaii, 2680 Woodlawn Drive, Honolulu, HI 96822
^ ^a ^b ^c Brown, Michael E. (2010). «Quaoar: A Rock in the Kuiper belt». The Astrophysical Journal. 714 (2): 1547. Bibcode:2010ApJ...714.1547F. arXiv:1003.5911 . doi:10.1088/0004-637X/714/2/1547.
^ ^a ^b John Stansberry, Will Grundy, Mike Brown, Dale Cruikshank, John Spencer, David Trilling, Jean-Luc Margot (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». University of Arizona, Lowell Observatory, California Institute of Technology, NASA Ames Research Center, Southwest Research Institute, Cornell University. Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538 .
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Wm. Robert Johnston (7 August 2010). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 3. mars 2011. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
^ Wm. Robert Johnston (22 August 2008). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 8. desember 2008. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
^ Marc W. Buie (2010-06-16 using 19 of 19 observations over 0.98 years (356 days)). «Orbit Fit and Astrometric record for 10KZ39». SwRI (Space Science Department). Besøkt 18. august 2011. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
^ «2010 KZ39». IAU Minor Planet Center. Besøkt 18. august 2011.
^ Wm. Robert Johnston (7 August 2010). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 9. april 2011. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011.
^ Schmidt, B. E.; m.fl. (2008). «Hubble takes a look at Pallas: Shape, size, and surface» (PDF). 39th Lunar and Planetary Science Conference (Lunar and Planetary Science XXXIX). Held March 10–14, 2008, in League City, Texas. 1391: 2502. Besøkt 24. august 2008.
^ Baer, James (2008). «Astrometric masses of 21 asteroids, and an integrated asteroid ephemeris» (PDF). Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy. Springer Science+Business Media B.V. 2007. 100 (2008): 27–42. Bibcode:2008CeMDA.100...27B. doi:10.1007/s10569-007-9103-8. Besøkt 11. november 2008.

Videre lesning

NASA Planetary Data System (PDS)
Asteroids with Satellites
Minor Planet discovery circumstances
Supplemental IRAS Minor Planet Survey (SIMPS) og IRAS Minor Planet Survey (IMPS)
- SIMPS & IMPS (V6, tillegg, fra her)
- Asteroid Data Archive (dead link) Archive Planetary Science Institute

Eksterne lenker

[Tetthet-6] Tettheten til de Kuiper-legemer som er usikre er antatt å være 2,0 på linje med Pluto.

[radius-1] Mike Brown. «The Dwarf Planets». CalTech. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 26. januar 2012.

[Britt2006-2] D. T. Britt; G. J. Consol-magno SJ; W. J. Merline (2006). «Small Body Density and Porosity: New Data, New Insights» (PDF). Lunar and Planetary Science XXXVII. Besøkt 16. desember 2008.

[jplssd-3] «Planetary Satellite Physical Parameters». JPL (Solar System Dynamics). 24. oktober 2008. Besøkt 16. desember 2008.

[nssdc-4] Williams, Dr. David R. (23. november 2007). «Uranian Satellite Fact Sheet» (engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 12. desember 2008.

[Brown-5] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s ^t ^u ^v ^w ^x ^y ^z ^æ ^ø ^å Mike Brown, How many dwarf planets are there in the outer solar system?[1]

[Jacobson_2006-7] Jacobson, R. A. (2006). «The gravity field of the saturnian system from satellite observations and spacecraft tracking data». The Astronomical Journal. 132 (6): 2520–2526. Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812.

[sicardy-8] «Size, density, albedo and atmosphere limit of dwarf planet Eris from a stellar occultation» (PDF). European Planetary Science Congress Abstracts. 6. 2011. Besøkt 14. september 2011.

[Brown_Schaller_2007-9] Brown, Michael E.; Schaller, Emily L. (15. juni 2007). «The Mass of Dwarf Planet Eris». Science. 316 (5831): 1585. Bibcode:2007Sci...316.1585B. PMID 17569855. doi:10.1126/science.1139415.

[young07-10] Young, Eliot F.; Young, L. A.; Buie, M. (2007). «Pluto's Radius». American Astronomical Society, DPS meeting #39, #62.05; Bulletin of the American Astronomical Society. 39: 541. Bibcode:2007DPS....39.6205Y.

[Spacedaily-11] Space Daily - SATURN DAILY DLR Researchers Compile Atlas Of Saturn's Moon Rhea, An Icy Alien World (2010)

[Thomas2007-12] Thomas, P. C. (2007). «Shapes of the Cronian icy satellites and their significance». Icarus. 190 (2): 573–584. Bibcode:2007Icar..190..573T. doi:10.1016/j.icarus.2007.03.012.

[Lim2010-13] T.L. Lim, J. Stansberry, T.G. Müller (2010). «"TNOs are Cool": A survey of the trans-Neptunian region III. Thermophysical properties of 90482 Orcus and 136472 Makemake». Astronomy and Astrophysics. 518: L148. Bibcode:2010A&A...518L.148L. doi:10.1051/0004-6361/201014701.

[Sicardy06-14] B. Sicardy; m.fl. (2006). «Charon’s size and an upper limit on its atmosphere from a stellar occultation». Nature. 439 (7072): 52. Bibcode:2006Natur.439...52S. PMID 16397493. doi:10.1038/nature04351.

[Sedna-LKBO-15] Michael E. Brown. M. Antonietta Barucci, Hermann Boehnhardt, Dale P. Cruikshank, red. «The Solar System Beyond Neptune» (pdf). University of Arizona Press. s. 335–345. ISBN 0-8165-2755-5. |kapittel= ignorert (hjelp)

[Brown2011-16] Michael E. Brown; Burgasser, A.J.; Fraser W.C. (2011). «The Surface Composition of Large Kuiper Belt Object 2007 OR10» (PDF). Mike Brown's Website. arXiv:1108.1418 . Besøkt 8. august 2011.

[spitzer08-17] J. Stansberry, W. Grundy, M. Brown; m.fl. (2008). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». The Solar System beyond Neptune. University of Arizona Press. Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538 .

[lacerda-18] Pedro Lacerda and David C. Jewitt - Densities of Solar System Objects from their Rotational Lightcurves (2006)- Institute for Astronomy, University of Hawaii, 2680 Woodlawn Drive, Honolulu, HI 96822

[Brown2010-19] Brown, Michael E. (2010). «Quaoar: A Rock in the Kuiper belt». The Astrophysical Journal. 714 (2): 1547. Bibcode:2010ApJ...714.1547F. arXiv:1003.5911 . doi:10.1088/0004-637X/714/2/1547.

[spitzer-20] John Stansberry, Will Grundy, Mike Brown, Dale Cruikshank, John Spencer, David Trilling, Jean-Luc Margot (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». University of Arizona, Lowell Observatory, California Institute of Technology, NASA Ames Research Center, Southwest Research Institute, Cornell University. Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538 .

[johnston2010-21] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m Wm. Robert Johnston (7 August 2010). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 3. mars 2011. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[johnston-22] Wm. Robert Johnston (22 August 2008). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 8. desember 2008. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[Buie10KZ39-23] Marc W. Buie (2010-06-16 using 19 of 19 observations over 0.98 years (356 days)). «Orbit Fit and Astrometric record for 10KZ39». SwRI (Space Science Department). Besøkt 18. august 2011. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[MPC10KZ39-24] «2010 KZ39». IAU Minor Planet Center. Besøkt 18. august 2011.

[johnston2010b-25] Wm. Robert Johnston (7 August 2010). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 9. april 2011. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

[Chamberlin_Alan-26] Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011.

[Schmidt2008-27] Schmidt, B. E.; m.fl. (2008). «Hubble takes a look at Pallas: Shape, size, and surface» (PDF). 39th Lunar and Planetary Science Conference (Lunar and Planetary Science XXXIX). Held March 10–14, 2008, in League City, Texas. 1391: 2502. Besøkt 24. august 2008.

[Baer_James2008-28] Baer, James (2008). «Astrometric masses of 21 asteroids, and an integrated asteroid ephemeris» (PDF). Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy. Springer Science+Business Media B.V. 2007. 100 (2008): 27–42. Bibcode:2008CeMDA.100...27B. doi:10.1007/s10569-007-9103-8. Besøkt 11. november 2008.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[N 1]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

@@ Linje 929: / Linje 929: @@
 |[[Kuiper-legemer|KBO]]
 |ukjent
+|-
+|{{Spl|2004 NT|33}}
+|bgcolor=black|
+|{{sorterbart tall|290}}<ref name="johnston2010"/>
+|0,043
+|{{sorterbart tall|0.089}}
+|0,000082
+|{{sorterbart tall|0.178}}<sup>P</sup>
+|0,000029
+|{{sorterbart tall|2.0}}<sup>P</sup>
+|{{sorterbart tall|0.155}}
+|0,0158
+|[[Kuiper-legemer|KBO]]&ndash;[[Cubewano]]<ref name="johnston2010"/>
+|ukjent
+|-
+|{{Spl-|15874|1996 TL|66}}<sup>R</sup><sup>A</sup> <br /><small> 15874</small>
+|bgcolor=black|
+|{{sorterbart tall|287.5}}
+|0,045
+|{{sorterbart tall|0.1}}
+|0,000092
+|{{sorterbart tall|0.2}}
+|0,00003
+|{{sorterbart tall|2.009}}
+|{{sorterbart tall|0.162}}
+|0,018<ref name=Brown/>
+|[[Den spredte skiven|SDO]]
+|ukjent
+|-
+|{{Spl-|144897|2004 UX|10}} <br /><small> 144897</small>
+|bgcolor=black|
+|{{sorterbart tall|284.5}}<ref name=Brown/>
+|0,039
+|{{sorterbart tall|0.065}}
+|0,00006
+|{{sorterbart tall|0.13}}<sup>P</sup>
+|0,000022
+|{{sorterbart tall|2.0}}<sup>P</sup>
+|{{sorterbart tall|0.139}}
+|0,014
+|[[Kuiper-legemer|KBO]]
+|ukjent
+|-
+|{{Spl|2004 XR|190}} <br /><small> "Buffy"</small>
+|bgcolor=black|
+|{{sorterbart tall|277}}<ref name="johnston2010" />*
+|0,059
+|{{sorterbart tall|0.221}}
+|0,0002
+|{{sorterbart tall|0.4416}}<sup>P</sup>
+|0,00007
+|{{sorterbart tall|2.0}}<sup>P</sup>
+|{{sorterbart tall|0.21}}
+|0,0215
+|[[Den spredte skiven|SDO]]<ref name="johnston2010"/>
+|ukjent
+|-
+|{{Spl-|120348|2004 TY|364}}* <br /><small> 120348</small>
+|bgcolor=black|
+|{{sorterbart tall|277}}<ref name="johnston2010"/>
+|0,043
+|{{sorterbart tall|0.089}}
+|0,000082
+|{{sorterbart tall|0.178}}<sup>P</sup>
+|0,000029
+|{{sorterbart tall|2.0}}<sup>P</sup>
+|{{sorterbart tall|0.155}}
+|0,0158
+|[[Kuiper-legemer|KBO]]<ref name="johnston2010"/>
+|ukjent
+|-
+|[[38628 Huya|Huya]]<sup>R</sup> <br /><small> 38628</small>
+|bgcolor=black|
+|{{sorterbart tall|266}}<ref name=spitzer/>
+|0,04175
+|{{sorterbart tall|0.0788}}
+|0,000073
+|{{sorterbart tall|0.158}}<sup>P</sup>
+|0,00026
+|{{sorterbart tall|2.0}}<sup>P</sup>
+|{{sorterbart tall|0.15}}
+|0,015
+|[[Kuiper-legemer|KBO]]&ndash;[[Plutino]]
+|ukjent
+|-
+|[[2 Pallas|Pallas]]<sup>$</sup> <br /><small> 2</small>
+|bgcolor=black|[[Fil:PallasHST2007.jpg|50px| ]]
+|{{sorterbart tall|266}}<ref name="Chamberlin_Alan" />
+|0,042
+|{{sorterbart tall|0.078}}
+|0,00007
+|{{sorterbart tall|0.211}}
+|0,0000353
+|{{sorterbart tall|2.8}}<ref name="Schmidt2008" />
+|{{sorterbart tall|0.2}}
+|0,02
+|[[Asteroide]]
+|usikker
+|-
+|[[4 Vesta|Vesta]]<sup>$</sup> <br /><small> 4</small>
+|bgcolor=black|[[Fil:Dawn-image-070911.jpg|50px]]
+|{{sorterbart tall|264.6}}
+|0,042
+|{{sorterbart tall|0.078}}
+|0,00007
+|{{sorterbart tall|0.262}}
+|0,0000438
+|{{sorterbart tall|3.42}}<ref name="Baer_James2008" />
+|{{sorterbart tall|0.251}}
+|0,0256
+|[[Asteroide]]
+|regulær?
 |}
@@ Linje 1 095: / Linje 1 207: @@
 ;Referanser
 {{referanser|colwidth=30em|refs=
+<ref name="Baer_James2008">{{cite journal|last=Baer |first=James|coauthors=Chesley, Steven R.|title=Astrometric masses of 21 asteroids, and an integrated asteroid ephemeris|journal=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|volume=100 |issue=2008 |pages=27–42|publisher=Springer Science+Business Media B.V. 2007|url=http://www.springerlink.com/content/h747307j43863228/fulltext.pdf|format=PDF|doi=10.1007/s10569-007-9103-8|accessdate=2008-11-11|year=2008|bibcode = 2008CeMDA.100...27B }}</ref>
 <ref name="Britt2006">{{cite web|year=2006|title=Small Body Density and Porosity: New Data, New Insights|publisher=Lunar and Planetary Science XXXVII|author=D. T. Britt; G. J. Consol-magno SJ; W. J. Merline|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2006/pdf/2214.pdf|accessdate=2008-12-16}}</ref>
@@ Linje 1 109: / Linje 1 223: @@
 <ref name="Buie10KZ39">{{cite web |author=Marc W. Buie |date=2010-06-16 using 19 of 19 observations over 0.98 years (356 days) |title=Orbit Fit and Astrometric record for 10KZ39 |publisher=SwRI (Space Science Department) |url=http://www.boulder.swri.edu/~buie/kbo/astrom/10KZ39.html |accessdate=2011-08-18}}</ref>
+<ref name="Chamberlin_Alan">{{cite web|author=Alan Chamberlin |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=2;orb=0;cov=0;log=0;cad=0#phys_par |title=JPL Small-Body Database Browser |publisher=Ssd.jpl.nasa.gov |date= |accessdate=2011-01-04|archiveurl = http://www.webcitation.org/5wRXdqRMp |archivedate = 2011-02-12|deadurl=no}}</ref>
 <ref name="Jacobson 2006">{{cite journal |last=Jacobson |first=R. A. |coauthors=Antreasian, P. G.; Bordi, J. J.; Criddle, K. E.; et al. |title=The gravity field of the saturnian system from satellite observations and spacecraft tracking data |journal=The Astronomical Journal |month=December |year=2006 |volume=132 |issue=6 |pages=2520–2526 |doi=10.1086/508812 |bibcode=2006AJ....132.2520J}}</ref>
@@ Linje 1 129: / Linje 1 245: @@
 <ref name="radius">{{Kilde www|tittel=The Dwarf Planets |forfatter=Mike Brown|utgiver=CalTech|url=http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/dwarfplanets/|besøksdato=2012-01-26|arkiv_url = http://www.webcitation.org/5wRXb7z9k |arkivdato = 2011-02-12}}</ref>
+<ref name="Schmidt2008">{{cite journal|author=Schmidt, B. E., ''et al.''|title=Hubble takes a look at Pallas: Shape, size, and surface|journal=39th Lunar and Planetary Science Conference (Lunar and Planetary Science XXXIX). Held March 10–14, 2008, in League City, Texas.|year=2008 |volume=1391 |page=2502|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2008/pdf/2502.pdf|format=PDF|accessdate=2008-08-24}}</ref>
 <ref name=Sedna-LKBO>{{Kilde www | kapittel = The largest Kuiper belt objects | tittel = The Solar System Beyond Neptune | side = 335–345 | redaktør = M. Antonietta Barucci, Hermann Boehnhardt, Dale P. Cruikshank | forfatter = Michael E. Brown | utgiver = University of Arizona Press | isbn = 0-8165-2755-5 | url = http://www.gps.caltech.edu/~mbrown/papers/ps/kbochap.pdf | format = pdf}}</ref>

v d r Solsystemet

Opprinnelsen og utviklingen Oppdagelsen og utforskningen Sfæriske objekter
Solens planeter	Merkur Venus Jorden Mars Ceres Jupiter Saturn Uranus Neptun Pluto Haumea Makemake Eris Orcus Ixion 2002 MS₄ Salacia Varuna 2005 UQ₅₁₃ Quaoar 2002 TC₃₀₂ Gonggong Gǃkúnǁʼhòmdímà 2005 QU₁₈₂ Sedna Chaos
Måner	Månen Mars’ måner Jupiters måner (Galileiske måner) Saturns måner Uranus’ måner Neptuns måner Plutos måner Haumeas måner Eris' måne
Ringer	Jupiters ringer Saturns ringer Uranus’ ringer Neptuns ringer Rheas ringer Chariklos ringer
Atmosfærer	Merkurs atmosfære Venus’ atmosfære Jordens atmosfære Månens atmosfære Mars’ atmosfære Jupiters atmosfære Uranus’ atmosfære
Magnetosfærer	Jupiters magnetosfære Saturns magnetosfære
Smålegemer	Meteoroider Meteoritter Småplaneter Asteroider Asteroidebeltet Kentaurer Transneptunske objekter Kuiperbeltet Den spredte skiven Kometer Oorts sky
Relaterte artikler: planetsystem astronomisk objekt stjerne planet dvergplanet planetsystem