Amalthea (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amalthea

Gråskala bilde av Amalthea
Oppdagelse
Oppdaget avE.E. Barnard
Oppdaget9. september 1892
Baneparametre
Eksentrisitet0,00319 ± 0[1]
Omløpstid0,49817943 ± 0 jorddøgn
Gjennomsnittsfart26,57 km/s[N 1]
Inklinasjon0,374°[N 2][1]
ModerplanetJupiter
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 250 × 146 × 128  km[2]
Volum2 430 000 ± 0.22E+6 km³[3]
Masse2 080 000 000 000 000 000 kg ± 7,2 %[3]
Middeltetthet0,857 ± 0.099 g/cm³[3]
Gravitasjon ved ekvator0,02 m/s²
0,002 g[N 1]
Unnslipningshastighet0,058 km/s
Aksehelning[2]
Overflaterefleksjon 0.090 ± 0.005
Tilsynelatende størrelsesklasse14,1[4]

Amalthea eller Jupiter V er en av Jupiters måner. Den er den tredje månen utover fra Jupiter og har gitt navn til Amalthea-gruppen eller den indre gruppen bestående av fire kjente måner. Månen fullfører et omløp på 0,498 jorddager. Diameteren på 250 x 146 x 128 km gjør Amalthea til den nest største Jupitermånen ved siden av de fire galileiske månene; bare Himalia er større.

Amalthea var i forskjellige myter enten selve geiten eller en nymfe som matet Zevs med geitemelk da han var spedbarn.

Amalthea ble oppdaget av Edward Emerson Barnard den 9. september 1892 ved hjelp av 36"-refraktoren ved Lick Observatory. Amalthea var den siste månen som ble oppdaget ved direkte visuell observasjon og ikke ved å studere fotografier.

Amalthea og Himalia er Jupiters femte og sjette største måner; de er omtrent like store – men bare 1/15 så store som den neste i størrelsesrekken; Europa.

Som de fleste av Jupiters måner roterer Amalthea synkront, og dens lange akse peker mot Jupiter. Amalthea er det rødeste objektet i solsystemet. Den røde fargen skyldes øyensynlig svovel fra Io. Tidligere trodde man at størrelsen og den irregulære fasongen tydet på at Amalthea var et ganske kraftig og stivt legeme. Men målinger av massen som Galileo-sonden utførte på den siste runden antyder en annen forklaring. Det virker som Amaltheas tetthet er omtrent lik tettheten til vann, og siden det er usannsynlig at den består av is er den mest trolig at Amalthea er en løs "haug med steiner" med mye tomrom.

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ a b Kalkulert med basis i andre parametre
  2. ^ Mot Jupiters ekvator
Referanser
  1. ^ a b Cooper, N.J. (2006). «Cassini ISS astrometric observations of the inner jovian satellites, Amalthea and Thebe». Icarus. 181 (1): 223–234. Bibcode:2006Icar..181..223C. doi:10.1016/j.icarus.2005.11.007. 
  2. ^ a b Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976. 
  3. ^ a b c Anderson, J.D. (2005). «Amalthea’s Density Is Less Than That of Water». Science. 308 (5726): 1291–1293. Bibcode:2005Sci...308.1291A. PMID 15919987. doi:10.1126/science.1110422. 
  4. ^ «Classic Satellites of the Solar System» (engelsk). Observatorio ARVAL. Besøkt 22. januar 2012.