Charon (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andre betydninger, se Charon
Charon
Charon.png
Charons halvkule som vender mot Pluto. Basert på kartleggingsarbeid av Marc W. Buie.
Oppdagelse
Oppdaget av James W. Christy
Oppdaget 22. juni 1978
Oppkalt etter Charon
Baneparametre[1]
Epoke 2 452 600,5
Store halvakse 17 536 ± 4 km
0,00012 AE[N 1]
Eksentrisitet 0,0022
Omløpstid 6,3872304 ± 0,0000011 jorddøgn
Inklinasjon 0,001°[N 2]
Knutelengde 223,046 ± 0.014°[N 3]
Moderplanet Pluto
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius 603,5 ± 1,5 km[2]
Overflatens areal 4,58E+6 km²
Volum 9,027E+8 km³[N 4]
Masse 1,52E+21 kg ± 3,9 %[1]
Middeltetthet 1,65 ± 0.06 g/cm³[1]
Gravitasjon ved ekvator 0,278 m/s²
0,028 g
Unnslipningshastighet 0,580 km/s
Overflaterefleksjon 0,36–0,39
Temperatur −220°C 
Tilsynelatende størrelsesklasse 16,8[3]
Spektralklasse 1[4]

Charon er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto. Den ble oppdaget av astronomen James Christy 22. juni 1978.

Charons diameter er målt (i januar 2006) til 1 212 km.[5] Denne størrelsen ble kombinert med masse-målinger av Hubble-teleskopet til å beregne tettheten til Charon til 1,72 g/cm³. Denne tettheten, ca. 1/3 av jordens, gjenspeiler Charon sin stein- og is-sammensetning. Observasjonene (også gjengitt i Nature) sier også at månen ikke har noe særlig atmosfære. Samtidig sies det at Charon inneholder ca. 10% mindre steinmaterialer enn Pluto.

På grunn av den lille forskjellen i størrelse mellom Pluto og Charon, ble de tidligere noen ganger regnet som en dobbelplanet, i stedet for planet og måne. Charon falt innenfor de definisjonene av en planet som astronomer tok stilling til under en konferanse i Praha i august 2006.

Det er IAU, Den internasjonale astronomiske union, som tok stilling til dette, og skulle prøve å vedta en offisiell definisjon av hva en planet er. Pluto falt etter dette møtet inn under definisjonen for dvergplaneter.

I 2005 ble to andre måner[6] oppdaget omkring Pluto av Hubble-teleskopet. De to nyoppdagede månene, som fikk navnene Nix og Hydra, er mellom 45 og 160 km i diameter. De ligger hhv ca. 49 000 og 65 000km fra Pluto.

I 2007 ble det oppdaget ved hjelp av observasjoner fra Gemini Observatory på toppen av Mauna KeaHawaii at Charon i likhet med Saturn-månen Enceladus kan ha geysirer. Teleskopet fanget opp forekomsten av ammonium-nitrater og vannkrystaller spredt utover overflaten av månen.[7] Dette kan skyldes kryo-vulkanisme, der flytende væsker fra det indre strømmer ut til overflaten gjennom sprekker.[8]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ 17 536 ± 4 km til systemets barysenter, 19 571 ± 4 km til sentrum av Pluto
  2. ^ 0,001° mot Plutos ekvator, 119,591 ± 0,014° mot Plutos bane og 112,783 ± 0,014° mot ekliptikken
  3. ^ Mot vårjevndøgn
  4. ^ Volumet til en sfære med radius 603,5 km = 902 704 853,6 km³ / 1 083 207 317 374 km³ (jordens volum) = 8,4×10−4 = 0,00084×jorden
Referanser
  1. ^ a b c Buie, Marc W.; Grundy, William M.; Young, Eliot F.; Young, Leslie A.; Stern, S. Alan (2006). «Orbits and Photometry of Pluto's Satellites: Charon, S/2005 P1, and S/2005 P2». The Astronomical Journal, 132 (1), s. 290. arXiv:astro-ph/0512491. Bibcode:2006AJ....132..290B. doi:10.1086/504422. 
  2. ^ B. Sicardy o.fl. (2006). «Charon's size and an upper limit on its atmosphere from a stellar occultation». Nature, 439 (7072), s. 52–4. Bibcode:2006Natur.439...52S. doi:10.1038/nature04351. PMID 16397493. 
  3. ^ «Classic Satellites of the Solar System». Observatorio ARVAL. Besøkt 31. januar 2012. 
  4. ^ David Jewitt (juni 2008). «The 1000 km Scale KBOs». Institute for Astronomy (UH). Besøkt 31. januar 2012. 
  5. ^ Spacedaily.com
  6. ^ Hubblesite.org
  7. ^ Universetoday.com – Pluto's Moon Charon has Geysers Too 17. juli 2007
  8. ^ Space.com – Pluto's Moon is an Ice Machine 17. juli 2007